HR-2007-654-U - Rt-2007-508
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2007-04-10 |
| Publisert: | HR-2007-00654-U - Rt-2007-508 |
| Stikkord: | Advokatrett, Salær, Stykkpris |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens fastsettelse av salær etter stykkprisforskriften av 12. desember 2005 § 7 jf. § 11. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-2006-90826 - Høyesterett HR-2007-00654-U, (sak nr. 2007/401), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Advokat John Christian Elden, Hjelpeintervenient: Den norske Advokatforening (advokat Anne Holst) |
| Forfatter: | Tjomsland, Skoghøy, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Salærforskriften (1997) §7, §10, Stykkprisforskriften (2005) §2, §8, §9, §10, EMKN A6 |
(1) Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens fastsettelse av salær etter stykkprisforskriften av
12. desember 2005 § 7 jf. § 11.
(2) Advokat John Christian Elden var oppnevnt forsvarer i ankesak 06-090826AST- GULA/AVD2 ved Gulating lagmannsrett. Ankeforhandling ble avholdt 1. desember 2006. Dom ble avsagt 6. desember 2006 hvor advokat Eldens klient ble dømt til fengsel i ett år. Straffen var en fellesstraff med reststraff etter prøveløslatelse.
(3) Advokat Elden innga salæroppgave 11. desember 2006 hvor det ble krevd salær for 18,25 timers arbeid. Kravet om salærfastsettelse etter medgått tid ble begrunnet slik:
- ”Forberedelseskomponenten for liten i stykkprissatsen til å kunne gjøre noen forberedelser, og det antas at lagmannsretten er tjent med at forsvarer har en sak å presentere.”
(4) Lagmannsretten meddelte advokat Elden i brev 20. desember 2006 at saken skulle betales etter stykkpris, og viste til at det ikke forelå særlige omstendigheter som begrunnet fastsettelse av salær etter medgått tid. Lagmannsretten tilføyde at advokatens ”begrunnelse for salærfastsettelse på grunnlag av medgått tid” ikke endret på dette.
(5) Advokat Elden gjorde i brev til lagmannsretten 22. desember 2006 gjeldende at saken ikke var egnet til salærberegning etter stykkprisforskriften fordi det bare ville dekke en mindre del av det samlede arbeidet. Han viste til at anken omfattet forhold som ikke ble fremmet, at den gjaldt lovanvendelsesspørsmål hvor tingretten hadde tatt feil, og at merarbeidet ved utarbeidelse av ankeskriv før henvisningsbeslutningen hadde medført høyere tidsbruk enn det stykkpriskomponenten omfattet.
(6) Gulating lagmannsrett traff 31. januar 2007 en ny begrunnet beslutning hvor salærkravet ikke ble godtatt. Salæret ble fastsatt etter stykkprisforskriften, og beregnet etter satsen for ankeforhandlinger med inntil 3,5 timers varighet. Samlet salær ble 16 603,13 kroner, i tillegg til dekning av reiseutgifter med 3 581,02 kroner.
(7) Advokat John Christian Elden har påkjært lagmannsrettens beslutning og har også inngitt et supplerende prosesskrift. Han har i korte trekk anført:
(8) Lagmannsretten har uriktig kommet til at det ikke er grunnlag for å anvende unntaksregelen i stykkprisforskriften § 11. Det er i dette tilfellet tale om en begrenset anke, hvor tiden i retten ikke står i forhold til tiden i retten i andre straffesaker. Stykkprisreglene må anvendes slik at det tas høyde for variasjoner og særpreg ved sakstypene. Innføringen av kriteriet ”særlige omstendigheter” i forskriften av 12. desember 2005 var ikke ment som en innstramming av tidligere praksis, men var myntet på situasjoner hvor en uerfaren advokat eller advokatfullmektig brukte mer tid på en sak enn det som var påkrevet.
(9) Anvendelse av stykkprisregelen ville spise opp det arbeid som er nedlagt i saksforberedelse for å gjøre saken så spisset som mulig for behandling i lagmannsretten. Denne form for honorering reiser også spørsmål om retten til effektiv forsvarerbistand etter Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6.
(10) Departementet åpner i rundskrivet for at enkelte sakstyper etter sin art alltid vil overstige stykkpriskomponenten. Dette må gjelde tilsvarende for begrensede anker i straffesaker.
(11) Det er i denne saken utført et rimelig og nødvendig arbeid. Forsvarer hadde ansvaret for å utarbeide juridisk og faktisk utdrag og å foredra saken for retten. Forarbeidet ble derfor mer omfattende enn vanlige straffesaker. Uansett må det legges vesentlig vekt på at forberedende arbeid er av stor betydning ved begrensede anker, slik at jo mer forberedende arbeid som utføres, jo kortere blir tiden i retten.
(12) Advokat Elden har nedlagt slik påstand:
- ”1. Lagmannsrettens beslutning oppheves, saken hjemvises og salærfastsettelse foretas ut fra salærforskriftens bestemmelser
- 2. Staten v/Gulating lagmannsrett dekker sakens omkostninger”
(13) Den Norske Advokatforening har tiltrådt kjæremålet og i korte trekk anført:
(14) Begrensede anker er atypiske hva gjelder forholdet mellom forberedende arbeid og varigheten av hovedforhandlingen. En streng fortolkning av unntaksregelen i stykkprisforskriften vil skape et rettssikkerhetsproblem. Lagmannsretten har i dette tilfellet foretatt en skjønnsmessig vurdering av det utførte arbeidet, men stykkprisforskriften åpner ikke for en slik skjønnsmessig vurdering, jf. Rt-2005-225.
(15) Advokatforeningen har nedlagt slik påstand:
- ”1. Lagmannsrettens beslutning oppheves, saken hjemvises og salærfastsettelse foretas ut fra salærforskriftens bestemmelser
- 2. Staten ved Gulating lagmannsrett dekker sakens omkostninger”
(16) Ved oversendelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg 7. mars 2007 opplyste lagmannsretten at den ikke fant grunn til å endre sin avgjørelse.
(17) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
(18) Da den angrepne avgjørelse er truffet av lagmannsretten som første instans, har kjæremålsutvalget full kompetanse ved behandlingen av kjæremålet.
(19) Utvalget er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.
(20) Lagmannsretten gjengir i beslutningen 31. januar 2007 den grunnleggende forutsetning for ordningen med stykkpris for visse typer saker:
- ”Stykkprissatsene er basert på gjennomsnittstall, og ordningen vil nødvendigvis medføre at advokatene i noen saker vil få betalt for et høyere timeforbruk enn den tid som faktisk er medgått, mens stykkprissatsene i andre saker ikke vil kompensere fullt ut for det faktiske timeforbruk.”
(21) Dette er etter utvalgets syn en treffende beskrivelse av ordningen. Ordningen med stykkpris bygger - som fremholdt i rundskriv G-13/05 - på den forutsetning at den advokat som påtar seg forsvareroppdraget, vil utføre oppdraget på forsvarlig måte også i de saker der tidsforbruket overstiger det som kompenseres.
(22) Denne saken gjelder anvendelsen av unntaksregelen i stykkforskriften § 11 første ledd, som innebærer en begrensning i stykkprisordningen. Bestemmelsen er sålydende:
- ”Hvis faktisk samlet timeforbruk i en sak som betales etter denne forskriftens §§ 7-10 overstiger fastsatt stykkpris med mer enn 50 %, og det godtgjøres at det foreligger særlige omstendigheter med oppdraget som begrunner en slik timebruk, fastsettes hele salæret etter reglene i salærforskriften.”
(23) Lagmannsretten uttaler i beslutningen 31. januar 2007:
- ”Stykkprisbetalingen skal kompensere for alt arbeid med saken, herunder forberedelser, arbeid i rettsmøte og etterarbeid, jf. stykkprisforskriften § 2 annet ledd første punktum. Undertegnede forstår det slik at forsvarerbistanden for tingretten ble betalt etter stykkpris. Utarbeidelse av ankeerklæring anses normalt som etterarbeid, og er således inkorporert i stykkprissatsen. Salærforskriften § 10 annet ledd utgjør ikke et alternativt grunnlag for betaling utover stykkpris, jf. departementets uttalelse av 15. desember i rundskriv G-13/05.”
(24) Kjæremålsutvalget er enig i disse betraktninger. Selv om advokat Eldens timeoppgave korrigeres for dette forhold, overstiger imidlertid - slik også lagmannsretten har lagt til grunn - timebruken det antall timer som kompenseres etter stykkprisforskriften med mer enn 50 %. Når dette er situasjonen er det ikke adgang til å foreta en skjønnsmessig vurdering av det nedlagte arbeid ved avgjørelsen av om § 11 får anvendelse. Dette fulgte for den tidligere forskriften av avgjørelsen i Rt-2005-225, og det fremgår forutsetningsvis av kommentarene til § 11 at ordningen er opprettholdt etter den nye forskriften. Noen slik reduksjon har lagmannsretten i denne saken heller ikke foretatt.
(25) Et høyt faktisk tidsforbruk er imidlertid ikke i seg selv tilstrekkelig til at arbeidet skal godtgjøres etter salærforskriften. Som det fremgår direkte av stykkprisforskriften § 11, er det også et vilkår at det foreligger ”særlige omstendigheter” ved oppdraget som kan begrunne timebruken. Det er således - som det uttales i rundskriv G-13/05 - ikke slik at det ”automatisk gis betaling etter medgått tid når timebruken overstiger den fastsatte grensen i ovennevnte bestemmelser.” Dersom retten kommer til at det foreligger slike særlige omstendigheter, skal det fremsatte salærkravet bedømmes etter salærforskriften § 7, dvs. at rimelig og nødvendig arbeid dekkes av det offentlige. Dersom retten kommer til at det ikke foreligger slike særlige omstendigheter, skal advokaten betales med stykkpris.
(26) Om unntaksregelen uttales det i rundskriv G-13/05 at enkelte saker er ”så omfattende og arbeidskrevende at stykkprissatsen ikke vil gi tilfredsstillende kompensasjon for det som må anses som rimelig og nødvendig arbeid i saken”. I merknadene til § 11 heter det at vilkåret om ”særlige omstendigheter” ikke er ment som noen vesentlig innskrenkning i forhold til den praksis som ble ført under den tidligere stykkprisforskriften, men er ment som en ”sikkerhetsventil”. Dette indikerer etter utvalgets syn at det ikke kan stilles særlig strenge krav for å anvende unntaksregelen.
(27) Høyesteretts kjæremålsutvalg har - som nevnt - full kompetanse i saken, og kan også prøve den konkrete vurdering av om det foreligger ”særlige omstendigheter”. Når det som i dette tilfellet er avholdt ankeforhandling, vil imidlertid lagmannsretten ha hatt et atskillig bredere og mer umiddelbart grunnlag for å vurdere dette spørsmålet enn kjæremålsutvalget vil ha. Dette tilsier at utvalget bør utvise en viss tilbakeholdenhet når det gjelder å overprøve lagmannsrettens skjønnsmessige vurderinger.
(28) Det påligger advokaten å godtgjøre at det foreligger slike særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en timebruk som overstiger fastsatt stykkpris med mer enn 50 %, jf. kommentarene til § 11. På bakgrunn av advokatens redegjørelse skal retten vurdere om det foreligger slike særlige omstendigheter. Da advokat Elden innga sin salæroppgave, ble det ikke vist til noen slike konkrete omstendigheter. I advokat Eldens brev ble imidlertid kravet begrunnet, og i kjæremålet er argumentasjonen for dette utdypet.
(29) Hovedargumentasjonen til advokat Elden er at stykkprisregelen ikke passer for begrensede ankeforhandlinger slik som i denne saken. Utvalget finner det imidlertid ikke tvilsomt at stykkprisforskriften også gjelder i disse tilfeller. Begrensede ankeforhandlinger utgjør en meget betydelig del av straffesakene i lagmannsretten, og det måtte forventes at spørsmålet hadde vært tatt opp i kommentarene til § 11 dersom utgangspunktet i disse saker ikke skulle være at stykkprisregelen fikk anvendelse. Men det må på den annen side være klart at de forhold ved saken som advokat Elden har trukket frem, vil være relevante i vurderingen av om unntaksregelen i § 11 skal anvendes. Den nærmere vurdering må her bero på en samlet vurdering av de konkrete omstendigheter. Det er etter utvalgets oppfatning ikke noe grunnlag for å anta at lagmannsretten ikke har tatt i betraktning de forhold som advokat Elden har påberopt.
(30) Lagmannsretten sammenfattet i beslutningen 31. januar 2007 sitt syn slik:
- ”Verken sakens omfang, kompleksitet eller andre forhold tilsier i dette tilfellet godtgjøring utover det som ligger i stykkprissatsene.”
(31) Det foreligger etter kjæremålsutvalgets syn ikke noen indikasjon på at lagmannsretten har bygget på en uriktig forståelse av stykkprisforskriften. Denne saken synes etter utvalgets mening å være et grensetilfelle når det gjelder spørsmålet om anvendelse av unntaksregelen. Utvalget er kommet til at det ikke har grunnlag for å sette til side lagmannsrettens skjønnsmessige vurdering, som bygger på et umiddelbart inntrykk av saken, og som samlet sett fremstår som forsvarlig.
(32) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Kjæremålet forkastes.