Hopp til innhold

HR-2007-595-U - Rt-2007-459

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 25. feb. 2019 kl. 15:39 av Import (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 2007-03-27
Publisert: HR-2007-00595-U - Rt-2007-459
Stikkord: Arbeidsrett, Oppsigelse, Fratredelse under domstolsbehandling, EMK
Sammendrag: Saken gjaldt krav fra en arbeidsgiver om at en arbeidstaker skulle fratre under behandlingen av en sak om gyldigheten av en oppsigelse i arbeidsforhold, jf. arbeidsmiljøloven § 15-11 andre ledd andre punktum. Spørsmålet i kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg var om partene på grunnlag av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 kunne kreve at det skulle holdes muntlig forhandling om arbeidsgivers krav om fratredelse.
Saksgang: Asker og Bærum tingrett TAHER-2006-119486 - Borgarting lagmannsrett LB-2006-183251 - Høyesterett HR-2007-00595-U, (sak nr. 2007/336), sivil sak, kjæremål
Parter: A (advokat Einar Engh) mot Redningsselskapet (advokat Sven Eriksrud v/advokat Tore Lerheim)
Forfatter: Tjomsland, Skoghøy, Endresen
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §180, §250, §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) §2, §3, EMKN A6


(1) Saken gjelder krav fra en arbeidsgiver om at en arbeidstaker skal fratre under behandlingen av en sak om gyldigheten av en oppsigelse i arbeidsforhold, jf. arbeidsmiljøloven § 15-11 andre ledd andre punktum. Spørsmålet i kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg er om partene på grunnlag av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 1 kan kreve at det skal holdes muntlig forhandling om arbeidsgivers krav om fratredelse.

(2) A ble sagt opp fra sin stilling som regionsjef i Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (Redningsselskapet) 24. mai 2006. A tok ut stevning mot Redningsselskapet 16. august 2006 med påstand om at oppsigelsen er ugyldig. Han fremsatte også krav om at selskapet skulle pålegges å fremlegge en rapport fra en gransking som var gjennomført, jf. tvistemålsloven § 250.

(3) I tilsvar 19. september 2006 tok Redningsselskapet til motmæle og påstod seg frifunnet. Samtidig fremsatte selskapet krav om at A skulle fratre under behandlingen av saken, jf. arbeidsmiljøloven § 15-11 andre ledd andre punktum. Redningsselskapet motsatte seg også fremleggelse av granskingsrapporten.

(4) Under den videre saksforberedelse for tingretten bad A om at spørsmålet om fratredelse ble behandlet sammen med hovedspørsmålet. For det tilfelle at retten besluttet å behandle fratredelsesspørsmålet separat, bad A om at det ble avholdt muntlig forhandling om dette.

(5) Asker og Bærum tingrett behandlet spørsmålet om fratredelse separat og uten muntlig forhandling, og avsa 23. oktober 2006 kjennelse med slik slutning:

”1. Granskningsrapport av 22.05.2006 skal fremlegges.
2. A fratrer sin stilling i Redningsselskapet den 31.12.2006.
3. Saksomkostningene utstår til den avgjørelse som avgjør hovedsaken.”

(6) A påkjærte tingrettens kjennelse om fratredelse til Borgarting lagmannsrett og anførte at tingretten hadde begått saksbehandlingsfeil. Han anførte at han etter EMK artikkel 6 nr. 1 hadde krav på at det ble avholdt muntlig forhandling. I alle fall var det i strid med EMK artikkel 6 nr. 1 å treffe avgjørelse om fratredelsesspørsmålet uten å la partene få utdype sine anførsler.

(7) Redningsselskapet påkjærte på sin side tingrettens avgjørelse om dokumentfremleggelse. Selskapet anførte at granskingsrapporten ikke kan anses som bevis i forhold til tvistemålsloven § 250. I alle fall måtte fremleggelse etter selskapets syn nektes på grunn av grunnleggende personvernhensyn og fordi rapporten omhandler forhold som ikke kommer saken ved.

(8) Lagmannsretten avsa 15. januar 2007 kjennelse med slik slutning:

”Krav om fratredelse
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til Redningsselskapet - Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning 10 000 - titusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av skjennelsen med tillegg av renter etter lov om renter ved forsinket betaling § 3 første ledd første punktum fra forfall og til betaling skjer.
Krav om dokumentfremleggelse
1. Tingrettens kjennelse, slutningen punkt 1, oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved tingretten.
2. Avgjørelse av saksomkostningene utstår til den avgjørelse som avslutter saken.”

(9) Når det gjaldt spørsmålet om fratredelse, la lagmannsretten til grunn at EMK artikkel 6 nr. 1 bare gir krav på muntlig forhandling ved avgjørelsen av saker om borgerlige rettigheter eller plikter. Selv om spørsmålet om fratredelse mens saken står til behandling for domstolene, kan ha stor betydning for A, vil en slik avgjørelse ikke innebære noen endelig avgjørelse av det rettslige forhold mellom ham og Redningsselskapet. Rettsforholdet mellom partene vil først bli avgjort ved dommen i hovedsaken, og da etter at det er avholdt muntlig hovedforhandling. På denne bakgrunn kunne A etter lagmannsrettens oppfatning ikke kreve at spørsmålet om fratredelse mens saken stod til behandling, ble avgjort på grunnlag av muntlig forhandling.

(10) Etter lagmannsrettens syn måtte også de krav som stilles til kontradiksjon, anses oppfylt. Etter at begjæringen om fratredelse var fremsatt gjennom Redningsselskapets tilsvar, satte tingretten en frist for As prosessfullmektig for bemerkninger til begjæringen om fratredelse. Ut fra vanlig praksis fant lagmannsretten at As prosessfullmektig i en slik situasjon måtte være forberedt på at tingretten ville ta stilling til begjæringen om fratredelse uten muntlig forhandling. I prosesskrift etter at begjæringen om fratredelse var fremsatt, hadde As prosessfullmektig argumentert mot begjæringen. Selv om argumentasjonen var kortfattet, fremstod den som fullstendig. Tingretten hadde derfor grunnlag for å anse saken tilstrekkelig opplyst i forhold til spørsmålet om fratredelse.

(11) A har påkjært den del av lagmannsrettens kjennelse som gjelder fratredelse, til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil ved tolkingen av EMK artikkel 6 nr. 1. Han har i hovedsak anført at EMK artikkel 6 nr. 1 må forstås slik at partene kan kreve muntlig forhandling i minst én instans ved behandlingen av spørsmålet om fratredelse. Kjennelsen om fratredelse har direkte betydning for partene. Spørsmålet om fratredelse og spørsmålet om gyldigheten av oppsigelsen er to forskjellige saker som hver for seg er omfattet av begrepet ”civil rights” i EMK artikkel 6 nr. 1. Det er derfor ikke tilstrekkelig at ett av spørsmålene behandles muntlig.

(12) A har bedt om at kjæremålet blir gitt oppsettende virkning, og at saken blir overført til behandling i Høyesterett.

(13) A har nedlagt slik påstand:

”1. Borgarting lagmannsretts kjennelse datert 15. januar 2007 oppheves og hjemvises til ny behandling ved Asker og Bærum tingrett.
2. Redningsselskapet dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten på kr. 5.000,- og for Høyesterett på kr. 9.000,- med tillegg av den rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.”

(14) Redningsselskapet har i hovedsak anført at lagmannsretten har tolket EMK artikkel 6 nr. 1 korrekt. Ved vurderingen av om de krav til saksbehandling som bestemmelsen stiller, må det sees hen til hele den rettslige behandlingen av oppsigelsessaken. Videre må det legges vekt på at fratredelsesspørsmålet er av prosessuell og foreløpig karakter. Kravet om muntlig forhandling har i praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) først og fremst kommet på spissen i de tilfeller der en tvist om en ”civil right” har vært behandlet skriftlig og kun i én instans. EMK artikkel 6 nr. 1 stiller ikke noe absolutt krav til muntlighet selv om saken har stor betydning for en part. Etter Redningsselskapets oppfatning er det ikke behov for å overføre kjæremålet til Høyesterett. Tvert imot bør kjæremålet avvises etter tvistemålsloven § 404 andre ledd.

(15) Redningsselskapet har nedlagt slik påstand:

”Prinsipalt:
1. Kjæremålet avvises.
Alternativt:
1. Kjæremålet forkastes.
Subsidiært:
1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 15. januar 2007 angående fratredelsesspørsmålet i sak nr. 06-183251KSI-BORG/04 oppheves og saken hjemvises til ny behandling i Borgarting lagmannsrett.
I alle tilfelle:
2. A dømmes til å betale Redningsselskapets saksomkostninger for Høyesterett med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer.”

(16) Borgarting lagmannsrett fattet 16. februar 2007 beslutning hvor kjæremålet ikke ble gitt oppsettende virkning.

(17) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:

(18) Kjæremålet er et videre kjæremål hvor kjæremålsutvalgets kompetanse etter tvistemålsloven § 404 første ledd nr. 2 og 3 er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking. I kjennelse 14. mars 2007 (HR-2007-00506-A) avsnitt 40, jf. avsnitt 88 har imidlertid Høyesterett lagt til grunn at i saker hvor det er spørsmål om forholdet til EMK, kan Høyesteretts kjæremålsutvalg for så vidt gjelder dette spørsmål, også prøve den konkrete subsumsjon. Lagmannsrettens bevisbedømmelse kan derimot ikke prøves.

(19) Kjæremålsutvalget har ikke funnet grunn til å gi kjæremålet oppsettende virkning eller henvise kjæremålet til Høyesterett, og er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.

(20) EMK artikkel 6 nr. 1 gir borgerne krav på en ”offentlig og rettferdig rettergang” (”fair and public hearing”) blant annet ved avgjørelsen av ”borgerlige rettigheter og plikter” (”civil rights and obligations”). Etter EMDs praksis har borgerne etter denne bestemmelse som hovedregel krav på å få tvisten behandlet muntlig i minst én instans, se Jon Fridrik Kjølbro, Den Europæiske Menneskerettighedskonvention - for praktikere, 2005, side 317 ff. med nærmere henvisninger til avgjørelser av EMD. Bestemmelsen kommer imidlertid bare til anvendelse ved avgjørelsen av borgerlige rettigheter og plikter (”In the determination of his civil rights and obligations”). Den gjelder som utgangspunkt ikke ved midlertidige avgjørelser, se for eksempel EMDs avvisningsavgjørelse 14. januar 2003 i saken Seija og Vidar Hagman mot Finland med videre henvisninger. Dersom spørsmålet om hvilken rett partene skal ha til tvistegjenstanden mens søksmålet står til behandling, skulle ha vært betraktet som en selvstendig ”civil right”, ville begrensningen i bestemmelsen om at den bare gjelder ved avgjørelsen av borgerlige rettigheter eller plikter, ikke ha noen realitet. Unntaksvis kan det imidlertid tenkes tilfeller hvor en avgjørelse som formelt er midlertidig, må anses som en avgjørelse av den rett eller plikt som er omtvistet, se for eksempel avvisningsavgjørelse 23. oktober 2001 i saken Markass Car Hire mot Kypros. I denne saken ble en midlertidig avgjørelse ansett omfattet av artikkel 6 nr. 1 fordi den på grunn av sine inngripende virkninger og varighet medførte en uopprettelig skade, og det endelige utfall av hovedsaken således fikk begrenset betydning for partene (”The combined effect of the measure and its duration caused irreversible prejudice to the applicant’s interests and drained to a substantial extent the final outcome of the proceedings of its significance”).

(21) Det at partenes rett til tvistegjenstanden mens saken står til behandling, normalt ikke kan betraktes som en selvstendig ”civil right”, innebærer likevel ikke at EMK artikkel 6 nr. 1 er uten betydning for midlertidige avgjørelser. Selv om en midlertidig avgjørelse ikke har en slik varig karakter at bestemmelsen kommer til anvendelse på selvstendig grunnlag, må spørsmålet om hvordan begjæringer om midlertidige avgjørelser er blitt behandlet, inngå i totalvurderingen av om de krav som stilles til en rettferdig rettergang, er oppfylt.

(22) Etter den praksis som foreligger om forståelsen av uttrykket ”civil rights and obligations” i EMK artikkel 6 nr. 1, kan det ikke være tvilsomt at arbeidstakernes rettigheter og plikter etter en arbeidsavtale er omfattet av bestemmelsen. Dette innebærer at de rettergangsgarantier bestemmelsen gir, kommer til anvendelse ved avgjørelsen av om en oppsigelse er gyldig.

(23) Spørsmålet i det foreliggende kjæremål er om en avgjørelse etter arbeidsmiljøloven § 15-11 andre ledd andre punktum om at en arbeidstaker som er blitt oppsagt, skal fratre mens saken står til behandling for domstolene, skal anses som en avgjørelse av en borgerlig rettighet eller plikt. I rettspraksis er det lagt til grunn at dersom tingretten under saksforberedelsen har truffet avgjørelse om at arbeidstakeren skal fratre mens saken står til behandling, kan arbeidstakeren ikke senere under saksforberedelsen eller hovedforhandlingen for tingretten fremsette begjæring om gjeninntredelse, se Rt-2004-1661 med nærmere henvisninger til tidligere rettspraksis. En slik avgjørelse er likevel av midlertidig karakter. Spørsmålet om hvorvidt arbeidsforholdet skal opphøre, blir først avgjort i hovedsaken.

(24) Etter det som er opplyst, har tingretten berammet hovedforhandling i saken til 7.-10. mai 2007. I alle fall når hovedforhandlingen blir berammet så raskt, finner kjæremålsutvalget det klart at avgjørelsen om fratredelse ikke har en slik varig karakter at EMK artikkel 6 nr. 1 kommer til anvendelse på selvstendig grunnlag. Spørsmålet om domstolenes behandling av gyldigheten av Redningsselskapets oppsigelse av A etter en totalvurdering vil tilfredsstille kravene i denne bestemmelse, har utvalget ikke foranledning til å gå inn på.

(25) Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes så langt den er påkjært.

(26) Kjæremålet har vært forgjeves, og i samsvar med tvistemålsloven § 180 første ledd må A pålegges å betale Redningsselskapets saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Disse fastsettes til 10 000 kroner.

(27) For det tilfelle at plikten til å betale saksomkostninger skulle bli misligholdt, har Redningsselskapet krevd forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Kravet må tas til følge, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 sammenholdt med § 3 første ledd første punktum.

(28) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G :

1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes så langt den er påkjært.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning 10 000 - titusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.