Hopp til innhold

HR-2006-1229-U - Rt-2006-902

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 25. feb. 2019 kl. 15:48 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 2006-07-10
Publisert: HR-2006-01229-U - Rt-2006-902
Stikkord: Sivilprosess, Tvistemålsloven, Saksomkostninger
Sammendrag: Saken gjaldt spørsmål om avgjørelse av saksomkostninger, nærmere bestemt om saken var hevet etter begjæring fra begge partene, jf. Tvistemålsloven § 175 fjerde ledd.
Saksgang: Nordhordland tingrett TNOHO-2004-53528 (sak nr. 04-053528SKJ-NOHO) - Gulating lagmannsrett LG-2005-187774 (sak nr. 05-187774 K/02) - Høyesterett HR-2006-01229-U, (sak nr. 2006/1071), sivil sak, kjæremål
Parter: Aage Vigleik Nyhammer (advokat Edmund A. Bolstad) mot Ole Tom Ones, Solveig Isdal, Ole Isdal og Reidun Isdal (advokat Magne Revheim)
Forfatter: Lund, Stang Lund, Skoghøy
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181, §386, §403, §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3


(1) Saken gjelder spørsmål om avgjørelse av saksomkostninger, nærmere bestemt om saken er hevet etter begjæring fra begge partene, jf. tvistemålsloven § 175 fjerde ledd.

(2) Den 19. mars 1999 fremsatte Ingolf Ones, Solveig Isdal, Ole Isdal og Reidun Isdal begjæring om skjønn til Nordhordland herredsrett. Bakgrunnen var et nabovarsel fra Aage Vigleik Nyhammer. Ole Tom Ones trådte senere inn i saken som part etter at Ingolf Ones hadde overdratt sin eiendom til ham. Saken ble fra mars 2000 stanset i lengre tid.

(3) Den 12. august 2003 fremsatte Ole Tom Ones m.fl. begjæring om at saken ble hevet fordi den rettslige interessen hadde falt bort, og det ble nedlagt påstand om at saksøkerne ble tilkjent saksomkostninger etter tvistemålsloven § 175 annet ledd. I prosesskrift av 2. september 2003 sluttet Aage Vigleik Nyhammer seg til at saken måtte heves. På bakgrunn av Nyhammers prosesskrift av 21. september 2003 gjorde Ones m.fl. i prosessskrift av 23. september 2003 gjeldende at det hadde kommet frem nye forhold som ikke var kjent da hevingsbegjæring ble fremsatt. På denne bakgrunn ble hevingsbegjæring trukket tilbake, og saken ble begjært stanset.

(4) I prosesskrift av 17. august 2005 fremsatte Ones m.fl. begjæring om heving under henvisning til at Nyhammer hadde fått endelig avslag på søknad om bruksendring og tillatelse til oppføring av leiligheter. Det ble vist til at da Nyhammer ikke hadde noen offentligrettslig tillatelse til byggetiltaket, hadde ikke partene noen rettslig interesse i søksmålet.

(5) Tingretten satte frist for merknader til begjæringen om heving. Etter anmodning fra Nyhammers daværende prosessfullmektig, advokat Knut Howlid, om fristutsettelse, ble fristen for merknader satt til 22. september 2006. Det ble ikke inngitt merknader til begjæringen.

(6) Nordhordland tingrett avsa 7. oktober 2005 kjennelse med slik slutning:

”1. Sak nr. 04-053528SKJ-NOHO heves.
2. Aage Vigleik Nyhammer tilpliktes innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelse, å erstatte saksøkernes saksomkostninger med kr 57 659,30 - kronerfemtisjutusensekshundreogfemtini 30/100 - med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.”

(7) Aage Vigleik Nyhammer påkjærte tingrettens omkostningsavgjørelse til lagmannsretten. Gulating lagmannsrett avsa den 5. mai 2006 kjennelse med slik slutning:

”1. Nordhordland tingretts kjennelse 7. oktober 2005 stadfestes.
2. Aage Vigleik Nyhammer tilpliktes å erstatte kjæremotpartenes saksomkostninger til Ole Tom Ones, Solveig Aase Isdal, Reidun Eilis Isdal og Ole Isdal med kroner 19 900 - nittentusennihundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.”

(8) Aage Vigleik Nyhammer har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. Det er i korte trekk anført:

(9) For at tvistemålsloven § 175 fjerde ledd skal få anvendelse, må det foreligge en avtale mellom partene om at saken skal heves. Det er ikke tilstrekkelig at motparten ikke inngir merknader til en begjæring om at saken må heves. Tingretten la i 2003 til grunn at det ikke forelå noen avtale om heving, og kjæremålsmotpartene fremsatte i prosesskriftet av 17. august 2005 ikke en konkret påstand om heving. Lagmannsretten har derfor uriktig lagt til grunn at Nyhammers passivitet var tilstrekkelig til å konstatere enighet mellom partene.

(10) Det er nedlagt slik påstand:

”1. Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett sine hevingsorskurdar vert oppheva, og saka vert heimvist til ny handsaming ved tingretten.
2. Kjæremotpartane vert - in solidum - dømde til å betala Aage Vigleik Nyhammer sakskostnadane for Gulating lagmannsrett og Høgsteretts kjæremålsutval.”

(11) Ole Tom Ones, Solveig Isdal, Reidun Isdal og Ole Isdal har tatt til motmæle. Det er i korte trekk anført:

(12) Retten har korrekt lagt til grunn at den kjærende part sluttet seg til hevingsbegjæringen. Den kjærende part sluttet seg til hevingsbegjæringen allerede i 2003, og han bestred også at kjæremålsmotpartene den gang hadde anledning til å trekke tilbake hevingsbegjæringen. På den annen side har den kjærende part hele tiden ment at saken ikke hadde noe i rettsapparatet å gjøre. Det fremgår videre av kjæremålsmotpartenes prosesskrift av 17. august 2005 at saken begjæres hevet, og det fremgår av henvisningene til tidligere prosesskrift at saken begjæres hevet. Omstendighetene for øvrig viser derfor at motparten har sluttet seg til kjæremåls- motpartenes begjæring om heving i 2005.

(13) Det er nedlagt slik påstand:

”1. Gulating lagmannsretts kjennelse i sak nr. 05-187774 K/02 stadfestes.
2. Kjærende part, Aage Vigleik Nyhammer, dekker saksomkostningene til Ole Tom Ones, Solveig Aase Isdal, Reidun Isdal, Ole Isdal for kjæremålet med kr 8.000 inkl mva.”

(14) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven § 404 første ledd og § 181 annet ledd.

(15) Når saken avsluttes uten en avgjørelse av realiteten, skal saksøker etter tvistemålsloven § 175 første ledd som hovedregel pålegges å betale saksøktes omkostninger. Heves saken etter begjæring fra begge parter, kan hver av partene etter fjerde ledd kreve at retten etter skjønn treffer avgjørelse om saksomkostninger.

(16) Lagmannsretten la til grunn at saken ikke ble avgjort i realiteten, slik at saksomkostningene skulle avgjøres etter § 175. Spørsmålet var om fjerde ledd fikk anvendelse. Lagmannretten uttalte om dette:

”Lagmannsretten er enig med tingretten i at saksomkostningsavgjørelsen skal treffes i medhold av tvistemålsloven § 175 siste ledd, fordi både Nyhammer og kjæremot- partene hadde begjært saken hevet. Kjæremotpartene hadde som nevnt begjært saken hevet både i august 2003 og i august 2005, mens Nyhammers begjærte saken hevet i august 2003, samtidig som han ikke tok til motmæle da saken på nytt ble begjært hevet i august 2005. At det ikke ble gjort må ellers tolkes som et samtykke til de øvrige parters hevingsbegjæring.”

(17) Lagmannsretten tiltrådte tingrettens begrunnelse for å pålegge saksøkte ansvaret for saksøkernes omkostninger.

(18) Utvalget bemerker at § 175 fjerde ledd har vært forstått slik at partene må ha avtalt at saken skal heves. Dette skjer ofte i praksis ved felles prosesskrift, men to selvstendige begjæringer medfører også at fjerde ledd får anvendelse, jf. Rt-2004-1840 avsnittene 13 og 14. Hvis bare en av partene trekker søksmålet, får ikke fjerde ledd anvendelse selv om motparten ikke har bemerkninger til dette. Slike tilfeller skal avgjøres etter § 175 første ledd. Uenighet om løsningen av tvisten er uten betydning for når fjerde ledd får anvendelse. Utvalget viser til Schei: Tvistemålsloven I sidene 578-579 med henvisning til Ot.prp. nr. 49 (1986-87) sidene 47-48 og Skoghøy: Tvistemål side 1028.

(19) Av lagmannsrettens kjennelse framgår at den kjærende parts daværende prosessfullmektig ba tingretten om en kort fristutsettelse. Tingretten mottok imidlertid ingen bemerkninger. Lagmannsretten tolket denne passivitet som et samtykke til kjæremålsmotpartenes siste begjæring om heving.

(20) Utvalget bemerker til dette at passivitet i utgangspunktet ikke er nok til å konstatere en enighet om heving, slik at § 175 fjerde ledd får anvendelse i stedet for første ledd. Lagmannsretten skulle ha gått nærmere inn på grunnlaget for å anse manglende innsigelse sett i sammenheng med den kjærende parts tilslutning på annet rettslig grunnlag i september 2003 som tilstrekkelig til å konstatere at avtale om hevning forelå. Utvalget tilføyer at tingretten i kjennelse 7. juni 2004 om stansing fant at det ikke forelå avtale om at saken skulle heves. Kjæremålsmotpartene hadde således den gang adgang til å trekke begjæringen om heving fra august 2003. Det må da foreligge nærmere holdepunkter for at den kjærende part fortsatt skulle være bundet av sitt krav om heving i september 2003.

(21) Utvalget finner etter dette at lagmannsrettens og tingrettens kjennelser må oppheves på grunn av uklare kjennelsesgrunner og saken hjemvises til tingretten til ny behandling, jf. tvistemåls- loven § 403 annet ledd jf. § 386 annet ledd.

(22) Kjæremålet har ført fram, og den kjærende part må tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett kjæremålsutvalg, jf. tvistemålsloven § 180 annet ledd jf. § 172 første ledd. Omkostningene settes til 7 200 kroner i salær med tillegg av merverdiavgift og rettsgebyr 5 160 kroner i samsvar med påstanden.

(23) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G:

1. Lagmannsretten og tingrettens kjennelser oppheves og saken hjemvises til tingretten til ny behandling.

2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ole Tom Ones, Solveig Aase Isdal, Ole Isdal og Reidun Eilis Isdal én for alle og alle for én til Aage Vigleik Nyhammer 14 160 - fjortentusenetthundreogseksti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.