Hopp til innhold

HR-2006-424-U - Rt-2006-289

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 25. feb. 2019 kl. 15:52 av Import (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 2006-03-09
Publisert: HR-2006-00424-U - Rt-2006-289
Stikkord: Sivilprosess, Tvistemålsloven, Anke over uteblivelsesdom, Oppfriskning
Sammendrag: Kjæremålet gjaldt beslutning om å fremme anke over uteblivelsesdom.
Saksgang: Oslo tingrett (sak nr. 04-078637TVI-OTIR/07) - Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2006-00424-U, (sak nr. 2006/278), sivil sak, kjæremål
Parter: Modus AS (advokat Aslak Aslaksen) mot A (advokat Claus Brynhildsen)
Forfatter: Lund, Stabel, Støle
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §97, §180, §346, §351, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3


(1) Kjæremålet gjelder beslutning om å fremme anke over uteblivelsesdom.

(2) I 1992 overdro Modus AS gnr. 231 bnr. 206 i Oslo kommune til A. Skjøtet ble ikke tinglyst og Modus AS erklærte heving av kjøpekontrakten. Ved stevning og begjæring om midlertidig forføyning 12. november 2004 reiste Modus AS søksmål mot A med påstand blant annet om at selskapet er eier av gnr. 231 bnr. 206 i Oslo kommune, at A plikter å tilbakelevere skjøtet og at A forbys å disponere rettslig over eiendommen.

(3) Tilsvar ble ikke inngitt, og Oslo tingrett avsa uteblivelsesdom 23. desember 2004 med slik slutning:

”I fastsettelsessøksmålet
1. Modus AS er eier av gnr 231 bnr 206 i Oslo kommune.
I fullbyrdelsessøksmålet
1. A plikter å tilbakelevere skjøte over eiendommen gnr 231 bnr 206 i Oslo kommune til Modus AS
2. A plikter å slette urådighetserklæring og obligasjon av 30.10.92 (dagbok nr 52342), urådighetserklæring av 20.11.92 (dagbok nr 55930) samt utleggsforretning av 5.10.04 (dagbok nr 67783) på gnr 231 bnr 206 i Oslo kommune.
3. A plikter å betale erstatning til Modus AS med 100.000 - etthundretusen - kroner.
4. Modus AS plikter å betale til A kr. 550.000,-.
5. A plikter å erstatte Modus AS sine saksomkostninger med 30.000 - tredvetusen - kroner, med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer, innen 2 - to - uker etter forkynt dom.”

(4) Dommen ble forkynt ved oppslag på As bolig 27. januar 2005.

(5) Ved begjæring om oppfriskning 25. februar 2005 påstod A prinsipalt uteblivelsesdommen opphevet og subsidiært oppfriskning. Det ble ikke inngitt tilsvar samtidig med oppfriskningsbegjæringen.

(6) I telefonsamtale med Oslo tingrett ble A gitt frist til 18. mars 2005 med å inngi tilsvar, og tilsvar ble inngitt på fristens siste dag.

(7) Oslo tingrett avsa kjennelse 7. april 2005 med slik slutning:

”1. Sak nr. 04-078637TVI-OTIR/07 avvises.
2. Uteblivelsesdom avsagt av Oslo tingrett den 23.12.04 i sak 04-078637TVI-OTIR/07 oppheves.
3. Modus AS v/styrets formann tilpliktes å betale A sine saksomkostninger med 12500 - tolvtusenfemhundre - kroner, innen 2 - to - uker etter forkynt kjennelse.
4. Deponert beløp i retten på 30250 - tredvetusentohundreogfemti - kroner som Odd Kåre Markegår ble ilagt i saksomkostninger ved uteblivelsesdommen utbetales til A.”

(8) Etter kjæremål fra Modus AS avsa Borgarting lagmannsrett kjennelse 30. juni 2005 med slik slutning:

”1. Tingrettens kjennelse oppheves.
2. A betaler innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse Modus AS’ saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten med 37 070 - trettisjutusenogsøtti - kroner med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.”

(9) Etter kjæremål fra A avsa Høyesteretts kjæremålsutvalg kjennelse 14. september 2005 med slik slutning:

”1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til Modus AS 10 000 - titusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.”

(10) Parallelt med behandlingen av kjæremålet over tingrettens kjennelse om opphevelse av uteblivelsesdommen fremsatte A anke til Borgarting lagmannsrett 29. juni 2005. Borgarting lagmannsrett ved forberedende dommer fattet beslutning 8. desember 2005 om å fremme ankesaken.

(11) Modus AS har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og har i korte trekk anført:

(12) Uttalelsene om rettskraft i Borgarting lagmannsretts kjennelse 30. juni 2005 er tolket uriktig i beslutningen. Tvistemålsloven § 353 annet ledd må forstås slik at ankefristen ikke avbrytes av en oppfriskningsbegjæring som lider av forsettlige feil. Uteblivelsesdommen ble rettskraftig da ankefristen løp ut 28. februar 2005. Saksomkostninger i forbindelse med oppfriskning og anke er ikke betalt eller deponert i tide, slik at anken må avvises. Det er lagt ned slik påstand:

”1. Anke over Oslo tingretts uteblivelsesdom av 23. desember 2004 avvises.
2. Modus AS tilkjennes saksomkostninger for tingretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 1. ledd 1. punktum fra forfall til betaling skjer.”

(13) A har i korte trekk anført:

(14) Beslutningen om å fremme anken er basert på riktig bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Anken er rettidig, idet ankefristen ble avbrutt av oppfriskningsbegjæringen. Saksomkostningene for uteblivelsesdommen er betalt i tide. Prinsipalt anføres at dette er rettskraftig avgjort ved Oslo tingretts kjennelse 7. april 2005. I alle tilfelle anføres at det var adgang til å rette og at retting ble foretatt. I alle tilfelle anføres også at betaling fant sted innenfor den utsatte ankefristen. Subsidiært anføres at betaling fant sted innenfor den ordinære ankefristen idet det ikke kan ansees som en prosessuell feil at bare hovedstolen ble innbetalt først. Det er lagt ned slik påstand:

”1. Borgarting lagmannsretts beslutning av 8.12.2005 stadfestes.
2. Modus AS betaler saksomkostninger til A, med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum, fra forfall til betaling skjer.”

(15) Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, bemerker:

(16) Kjæremålet gjelder for det første tolkningen av tvistemålsloven § 353 annet ledd. Den kjærende part anfører at ankefristen ikke avbrytes av en oppfriskningsbegjæring når det forsettlig er unnlatt å inngi samtidig tilsvar, jf. § 346 annet ledd. Utvalget finner at anførselen ikke fører frem.

(17) Etter § 353 annet ledd stanser ankefristen når det fremsettes oppfriskningsbegjæring. Det er på det rene at bestemmelsen får anvendelse også om begjæringen avvises eller trekkes, jf. Schei, Tvistemålsloven 2.utg side 938 og 939. Det er ikke noe grunnlag i bestemmelsen, forarbeidene eller juridisk teori for å skille mellom forskjellige avvisningsgrunner, slik det gjøres ved spørsmålet om adgang til retting, jf. § 351, jf. § 97. Og utvalget kan ikke se at det er grunn til å skille mellom tilfellet hvor en uteblitt trekker en oppfriskningsbegjæring tilbake, og tilfellet der oppfriskningsbegjæringen avvises på grunn av forsettlige feil.

(18) På denne bakgrunn stanset ankefristen sitt løp da begjæringen ble fremsatt 25. februar 2005 og tok til å løpe igjen fra forkynnelsen av kjæremålsutvalgets kjennelse om å forkaste kjæremålet fra A 21. september 2005. Anken som ble fremsatt 29. juli 2005 var derfor rettidig.

(19) Videre er det anført at saksomkostningene ved uteblivelsesdommen ikke er betalt i tide. Anførselen kan ikke føre frem.

(20) Det følger av tvistemålsloven § 353 første ledd at § 346 tredje ledd ”gjelder tilsvarende” når den uteblitte anker. Etter § 346 tredje ledd må den som krever oppfriskning godtgjøre at saksomkostningene ved uteblivelsesdommen er betalt, deponert i retten eller han må sannsynliggjøre gyldig forfall. Betaling, deponering eller sannsynliggjøring må skje innen månedsfristen for å begjære oppfriskning, jf. Schei II, side 931.

(21) Lagmannsretten kom til at en naturlig forståelse av bestemmelsene tilsier at ankefristen er avgjørende. Utvalget finner det imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til dette tolkningsspørsmålet, da det er uomtvistet at A betalte hovedstolen av de idømte saksomkostningene med kr 30 000 innenfor månedsfristen etter § 346 annet ledd. Det som gjenstod å betale var renter, som beløp seg til rundt kr 200. Rentebeløpet var ubetydelig, og den manglede innbetalingen måtte for øvrig etter omstendighetene anses som en uforsettlig feil som ville blitt tillatt rettet etter § 351 eller § 97 dersom beløpet ikke var blitt innbetalt 15. mars 2005. Anførselen om for sen betaling av saksomkostningene ved uteblivelsesdommen kan derfor ikke føre frem.

(22) A har påstått seg tilkjent saksomkostninger med kr 10 500 inkludert merverdiavgift med tillegg av forsinkelsesrente. Påstanden tas til følge, jf. tvistemålsloven § 180 første ledd.

(23) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G :

Lagmannsrettens beslutning stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Modus AS til A 10500 - titusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.