HR-2006-1270-U - Rt-2006-916
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2006-07-12 |
| Publisert: | HR-2006-01270-U - Rt-2006-916 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvistemålsloven, Skriftlige bevis |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om en parts plikt til å fremlegge dokumenter ved behandling av ankesak i lagmannsretten. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2006-01270-U, (sak nr. 2006/876), sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Randers Rustfri Stålindustri A/S (advokat Stephan Didrich Eid) mot Due Miljø AS (advokat Hans Olav Heli) |
| Forfatter: | Lund, Stang Lund, Skoghøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §250, §253, Agenturloven (1992) §15 |
(1) Saken gjelder spørsmål om en parts plikt til å fremlegge dokumenter ved behandling av
ankesak i lagmannsretten.
(2) Ved stevning av 12. november 2003 fremmet Randers Rustfri Stålindustri A/S (heretter Randers) krav overfor Due Miljø AS (heretter Due) på betaling av DKK 255 000 for leveranse av en ståltank fakturert 28. mai 2003. I tilsvar gjorde Due gjeldende at kravet er oppgjort gjennom motregning med Dues krav på agentprovisjon og avgangsvederlag i henhold til agenturloven.
(3) Tingretten besluttet å dele forhandlingene, slik at det først ble forhandlet om hovedkravet og enkelte av motkravene, i tillegg til spørsmålet om det i det hele tatt forelå motregningsadgang for de øvrige motkrav. Under saksforberedelsen fremsatte Due krav om at Randers skulle fremlegge reskontro over alle salg i Norge i avtaleperioden fra 1985 til avtalens utløp 31. desember 2002. Imidlertid ga Oslo tingrett ikke noe slikt pålegg.
(4) Ved Oslo tingretts dom av 8. april 2005 ble Due dømt til å betale til Randers DKK 189 300 med tillegg av renter. Tingretten kom til at bare ca DKK 70 000 kunne motregnes, mens motregningsretten for øvrig var frafalt. Tingretten tok da ikke stilling til de øvrige motkravenes eksistens. Due har anket dommen til Borgarting lagmannsrett.
(5) Under forberedelsen av ankesaken har Due gjentatt provokasjonen som ble fremsatt for tingretten. Borgarting lagmannsrett ved forberedende dommer avsa 17. mai 2006 kjennelse med slik slutning:
- ”Randers Rustfri Stålindustri AS pålegges å fremlegge kundereskontro for alle salg i Norge i perioden 1985 - 31. desember 2002, med unntak for salg til kunder som etter partenes avtale er unntatt fra Dues enerett til representasjon i Norge.”
(6) Randers har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og har i det vesentlige anført:
(7) Kjennelsen er i strid med loven og basert på feil saksbehandling og feil bevisvurdering. Lagmannsretten legger til grunn at agenturloven § 15 om rett til opplysninger får anvendelse, men Randers bestrider at agenturloven får anvendelse i saken. Lagmannsretten har dessuten foretatt en prejudisiell vurdering av sakens tvistetema som det ikke kan være adgang til uten etter muntlige forhandlinger. De etterspurte dokumentbevis er heller ikke tilstrekkelig individualisert i samsvar med kravene i tvistemålsloven § 253. Videre er opplysningene som kreves fremlagt, bedriftshemmeligheter av markedsmessig betydning, og som derfor ikke kan kreves fremlagt etter tvistemålsloven § 209 jf. § 250. Uansett må innsynsretten begrenses til perioden etter at partene inngikk avtale den 27. oktober 1989. Det anføres også at kravene er foreldet.
(8) Randers Rustfri Stålindustri A/S har nedlagt slik påstand:
- ”1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
- 2. Due Miljø AS erstatter sakens omkosntinger for Høyesteretts kjæremålsutvalg til Randers Rustfri Stålindustri AS med kr. 15 000,- inkl kjæremålsgebyr.”
(9) I tilsvar har Due gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er korrekt, men det ønskes nå kun fremlagt reskontroer fra det tidsrom eneforhandleravtalen mellom Due og Randers var gjeldende, dvs. fra 27. oktober 1989 til 31. desember 2002. I det vesentlige anfører Due følgende:
(10) Det er saksøktes pretensjon om at det foreligger et agentforhold som må være avgjørende for bedømmelsen av provokasjonen. Under enhver omstendighet har Due i en del sammenhenger opptrådt som agent for Randers. Det er ikke relevant for kjæremålsutvalgets avgjørelse om kravene er foreldet. Fremleggelse av kundereskontroene er den eneste måten det er mulig å få oversikt over de salg som er foretatt, slik at man kan finne ut om det har vært salg som det skulle vært gitt provisjon på. Opplysningene er ikke bedriftshemmeligheter som omfattes av tvistemålsloven § 209. Kravet om dokumentfremleggelse er også tilstrekkelig individualisert.
(11) Due Miljø AS har nedlagt slik påstand:
- ”1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
- 2. Randers Rustfri Stålindustrio A/S betaler saksomkostninger til Due Miljø AS med kr. 8.000,- med tillegg av mva.”
(12) Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse ved behandlingen av kjæremålet, bemerker:
(13) Lagmannsretten har pålagt Randers å fremlegge kundereskontro for alle salg i Norge i perioden 1985 - 31. desember 2002, med unntak for salg til kunder som etter partenes avtale er unntatt fra Dues enerett til representasjon i Norge. Randers gjør gjeldende at det under ingen omstendighet kan gis pålegg om fremleggelse for perioden før partene inngikk avtale den 27. oktober 1989. Due har erklært seg enig i dette. Utvalget finner at fremleggelsespålegget må begrenses tilsvarende.
(14) Det som før øvrig er anført av Randers, kan ikke føre frem. Kravet om fremleggelse av kundereskontro er åpenbart tilstrekkelig individualisert. Det er tale om spesifiserte regnskapsopplysninger, og for Randers vil det være klart hvilke dokumenter kravet gjelder.
(15) Bestemmelsen i tvistemålsloven § 209, jf. § 250, verner den legitime interesse i å holde drifts- og forretningshemmeligheter av konkurransemessig betydning skjult. Kundereskontroene, som omfatter navn på kunder og formodentlig priser og andre vilkår, men ikke avanser og lignende, gjelder årene 1989-2002. De vil kunne vise om Randers har inngått avtaler med kunder i Norge i strid med avtalen med Due. Selv om disse reskontroene i utgangspunktet skulle være forretningshemmeligheter etter § 209 første ledd, finner utvalget, i likhet med lagmannsretten, at det må gis pålegg om fremleggelse i medhold av § 209 annet ledd. Utvalget finner det tilstrekkelig å vise til at de hensyn som begrunner regelen i agenturloven § 15 første ledd - som gir agenten rett til alle opplysninger fra hovedmannen som er nødvendige for å kontrollere den provisjon agenten har krav på - også gjør seg gjeldende til støtte for Due i interesseavveiningen mellom partene etter § 209 annet ledd. Det er således ikke nødvendig for utvalget å ta stilling til om Due utelukkende har vært eneforhandler eller også agent slik lagmannsretten bygger på, eller til spørsmålet om analogisk anvendelse av agenturloven § 15 i eneforhandlerforhold.
(16) De anførsler som for øvrig er gjort gjeldende i kjæremålet, og som gjelder lagmannsrettens saksbehandling, kan åpenbart ikke føre frem.
(17) Kjæremålet har delvis ført frem, idet tidsperioden for fremleggelse av kundereskontro er begrenset i forhold til tingrettens avgjørelse - for øvrig med Dues tilslutning i kjæremålstilsvaret. Saken er således dels vunnet dels tapt, jf. tvistemålsloven § 174, jf. § 180 annet ledd. Utvalget finner at Due bør tilkjennes delvise omkostninger for utvalget, jf. § 174 annet ledd. Det sentrale spørsmålet i saken har vært om Randers kunne nekte å fremlegge kundereskontro under henvisning til at det dreier seg om forretningshemmeligheter, til dels også spørsmålet om individualisering. I forhold til dette har tidsperioden for fremleggelsesplikten vært skjenket lite oppmerksomhet. Utvalget finner etter omstendighetene at Due bør tilkjennes halvparten av sine omkostninger i anledning kjæremålet, det vil si 4 000 kroner. Due har krevd merverdiavgift i tillegg. Utvalget antar at Due er avgiftspliktig og således ikke kan kreve merverdiavgift i tillegg til sine omkostninger.
(18) Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Randers Rustfri Stålindustri A/S pålegges å fremlegge kundereskontro for alle salg i Norge i perioden 27. oktober 1989 - 31. desember 2002, med unntak for salg til kunder som etter partenes avtale er unntatt fra Dues enerett til representasjon i Norge.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Randers Rustfri Stålindustri A/S til Due Miljø AS 4 000 - firetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.