HR-2007-616-U - Rt-2007-483

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	2007-03-28
Publisert:	HR-2007-00616-U - Rt-2007-483
Stikkord:	(Tengs-saken), Sivilprosess, Karmøysaken, Gjenopptakelse
Sammendrag:	Saken gjaldt begjæring om gjenopptakelse av kjennelse i Høyesteretts kjæremålsutvalg som stadfestet kjennelse om å nekte gjenopptakelse av en dom der en mann etter at han var frifunnet for drap, ble pålagt å betale erstatning til de etterlatte.
Saksgang:	Høyesterett HR-2007-00616-U, (sak nr. 2007/19), sivil sak, begjæring om gjenopptakelse av HR-2005-451-U
Parter:	A (advokat Arvid Sjødin) mot B og C (advokat John Christian Elden)
Forfatter:	Matningsdal, Stabel, Øie
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §193, §229, §233, Tvistemålsloven (1915) §405, §407 Rettshjelploven (1980) §16, EMKN A6

(1) Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av kjennelse i Høyesteretts kjæremålsutvalg som stadfestet kjennelse om å nekte gjenopptakelse av en dom der en mann etter at han var frifunnet for drap, ble pålagt å betale erstatning til de etterlatte.

(2) Karmsund herredsrett avsa 27. november 1997 dom med slik slutning:

”A, f. xx.xx.1977, dømmes for overtredelse av:

1 tilfelle av: Strl. § 229 første straffalternativ

1 tilfelle av: Strl. § 193 første ledd første straffalternativ

1 tilfelle av: Strl. § 233 første og andre ledd.

...

A betaler oppreisning med kr. 100.000,- etthundretusen - til B og C. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker.”

(3) A anket dommen til Gulating lagmannsrett, som 18. juni 1998 avsa dom med slik slutning:

”1. A, født xx.xx.1977, frifinnes.

2. Herredsrettens dom stadfestes for så vidt gjelder det idømte oppreisningskrav.”

(4) A påanket lagmannsrettens dom av 18. juni 1998, for så vidt gjaldt idømmelsen av oppreisning til B og C. Anken gjaldt lagmannsrettens bevisbedømmelse, rettsanvendelse og saksbehandling. Anken over saksbehandlingen og rettsanvendelsen ble henvist til behandling i Høyesterett.

(5) Høyesterett avsa 24. september 1999, jf. Rt-1999-1363, dom med slik slutning:

”1. Lagmannsrettens dom - domsslutningen punkt 2 - stadfestes så langt den er påanket og anken henvist til Høyesterett.

2. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.”

(6) A klagde Høyesteretts dom inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Det ble gjort gjeldende at idømmelse av oppreisning etter frifinnelse for straffekravet var i strid med uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2. I dom 11. februar 2003 fikk han ikke medhold i dette. EMD fant imidlertid at lagmannsretten hadde begrunnet erstatningskravet på en slik måte at EMK artikkel 6 nr. 2 var krenket. A ble tilkjent 20 000 euro for ikke- økonomisk skade og 4 500 euro til dekning av utgifter.

(7) Den 30. juli 2001 fremsatte A begjæring om gjenopptakelse av lagmannsrettens dom, jf. tvistemålsloven § 407. Gulating lagmannsrett avsa uten å ha avholdt hovedforhandling, jf. tvistemålsloven § 412 første ledd annet punktum, den 15. april 2002 kjennelse med slik slutning:

”1. Begjæring om gjenopptakelse forkastes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes A å betale til B og C v/det offentlige kr 48 304,- - kronerførtiåttetusentrehundreogfire- innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelsen.”

(8) A påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Ved kjæremålsutvalgets kjennelse av 21. februar 2003, jf. Rt-2003-256, ble lagmannsrettens kjennelse opphevet, og saken hjemvist til fortsatt behandling ved lagmannsretten.

(9) Gulating lagmannsrett avsa ny kjennelse 19. oktober 2004 med slik slutning:

”1. Begjæring om gjenopptakelse forkastes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes A å betale til B og C v/det offentlige kr. 83.358,-- åttitretusentrehundreogfemtiåtte- innen 2 - uker fra forkynnelse av denne kjennelsen.”

(10) A påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålsutvalget avsa 17. mars 2005 kjennelse, inntatt i Rt-2005-334, med slik slutning:

”Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B og C ved det offentlige 10 000 - titusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.”

(11) A har i begjæring datert 2. januar 2007 til Høyesteretts kjæremålsutvalg, under henvisning til tvistemålsloven § 415, krevd gjenopptakelse av kjæremålsutvalgets kjennelse av 17. mars 2005.

(12) Det er i begjæringen og i prosesskrift datert 8. februar 2007 i korte trekk anført: Prinsipalt anføres mangelfull saksbehandling for lagmannsretten i 2004, og at lagmannsrettens kjennelse den gang skulle vært opphevet av kjæremålsutvalget, ikke stadfestet. Det vises til tvistemålsloven § 407 nr. 6.

(13) Det foreligger indikasjoner på at dommerne ikke hadde lest alle dokumenter som var fremlagt før avgjørelse ble truffet i 2004-2005. Advokat Sjødin innga 6. januar 2003 til Høyesteretts kjæremålsutvalg et prosesskrift på 132 sider, med 87 vedlegg ordnet i fire ringpermer. Vedleggene - de fire ringpermene - ligger ikke i det arkiverte materialet i Karmsund tingrett, og det er uvisst hvor permene tok veien etter at saksdokumentene ble returnert fra Høyesterett i 2003. En telefonsamtale mellom lagdommer Martinsen i Gulating lagmannsrett og advokat Sjødin underbygger den tvil som foreligger om lagmannsretten hadde vedleggene tilgjengelig i 2004.

(14) Gulating lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg har med andre ord truffet avgjørelser i 2004 og 2005 uten å ha for hånden det mest omfattende innlegget fra forsvarers side om de sentrale bevisspørsmål i saken, herunder det såkalte hårbeviset. Både lagmannsretten og kjæremålsutvalget har dermed begått en saksbehandlingsfeil som må medføre opphevelse.

(15) Subsidiært anføres det at høyesterettsdommer Rieber-Mohn var inhabil og ikke skulle ha deltatt ved utvalgets avgjørelse i 2005, jf. tvistemålsloven § 405. Dommer Rieber-Mohn var riksadvokat i perioden mens saken ble etterforsket fra mai 1995 til han fratrådte 1. september 1997. A ble satt under tiltale 1. oktober 1997, etter ordre fra riksadvokaten 10. september 1997. Også på annen måte var Riksadvokatembetet engasjert i saken. Etter praksis fra Høyesterett og EMD kreves det ikke direkte befatning med saken for at inhabilitet må statueres i et slikt tilfelle.

(16) Det er ikke grunnlag for å avvise begjæringen om gjenopptakelse, slik motparten har anført. Det er begått grove saksbehandlingsfeil knyttet til selve fundamentet for kjæremålsutvalgets kjennelse om gjenopptakelse fra 2005. En begjæring om gjenopptakelse av en gjenopptakelseskjennelse kan i slike tilfelle ikke behandles annerledes enn om begjæringen hadde vært rettet mot en ordinær dom eller kjennelse. I så fall foreligger en ny krenkelse av prinsippet om fair trial etter EMK artikkel 6.

(17) A har nedlagt slik påstand:

”1. Høyesteretts kjennelse av 17. mars 2005 i sak HR-2005-451-U (sak nr. 2004/1760) gjenopptas.

2. B og C tilpliktes å betale A hans saksomkostninger med tillegg av den til enhver tid gjeldende morarente fra forfall til betaling skjer.”

(18) B og C har i tilsvar datert 22. januar 2007 og i prosesskrift datert 1. februar 2007 tatt til motmæle.

(19) Det er i korte trekk anført:

(20) Begjæringen om gjenopptakelse må avvises. Tvistemålsloven § 408 annet ledd setter en absolutt frist på fem år for å gjenoppta sivile saker. Det er urimelig om denne regelen skal kunne omgås ved å begjære gjenopptakelse av en avgjørelse som forkaster en gjenopptakelsesbegjæring.

(21) Anførselen knyttet til høyesterettsdommer Rieber-Mohns habilitet må anses fremsatt for sent, idet tremåneders-regelen i tvistemålsloven § 408 første ledd er oversittet. Både den omstendighet at Rieber-Mohn var riksadvokat mens straffesaken ble etterforsket i 1995-1997, og det forhold at han deltok ved kjæremålsutvalgets kjennelse av 17. mars 2005, må ha vært kjent lenge for motparten. Når anførselen nå først fremsettes i gjenopptakelsesbegjæringen av 2. januar 2007, er dette klarligvis for sent.

(22) Det kan uansett ikke ses godtgjort at lagmannsretten ikke hadde sakens dokumenter da den traff sin avgjørelse. En antakelse basert på en telefonsamtale med en lagdommer og gjennomgåelse av arkivet i Karmsund tingrett er ikke nok.

(23) Det ble vist til prosesskriftet av 6. januar 2003 i kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg i 2004, og det har dermed presumsjonen mot seg at kjæremålsutvalget ikke hadde tilgang til dette prosesskriftet før avgjørelse ble truffet. En eventuell feil hos lagmannsretten ble uansett rettet opp av kjæremålsutvalget, som hadde full kompetanse.

(24) Under enhver omstendighet har et eventuelt fravær av dokumentene ikke hatt betydning for sakens utfall. Det som er anført om hårbeviset i det aktuelle prosesskriftet, er fremført en rekke ganger tidligere.

(25) B og C har nedlagt slik påstand:

”Prinsipalt:

1. Begjæringen avvises; subsidiært forkastes

2. Det offentlige tilkjennes sakens omkostninger

Subsidiært ved gjenopptakelse:

1. Lagmannsrettens kjennelse av 19.10.2004 stadfestes

2. Det offentlige tilkjennes sakens omkostninger”

(26) Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

(27) Etter tvistemålsloven § 415 kan kjennelser avsagt av Høyesterett eller av Høyesteretts kjæremålsutvalg, eller som er gjenstand for anke, eller avviser eller hever en sak, kreves gjenopptatt etter reglene for dommer. Bestemmelsen forstås, på bakgrunn av hensynene bak den absolutte fristregelen i tvistemålsloven § 408 annet ledd, slik at det ikke er adgang til å kreve gjenopptakelse av en kjennelse som avviser eller ikke tar til følge en begjæring om gjenopptakelse, jf. senest Rt-2005-1035 med henvisning til Rt-2000-366, som igjen henviser til tidligere praksis. Begjæringen om gjenopptakelse retter seg mot Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 17. mars 2005, som stadfestet lagmannsrettens forkastelse av en tidligere gjenopptakelsesbegjæring i samme sak. Det er ikke adgang til å begjære gjenopptakelse av en slik avgjørelse, og begjæringen må bli å avvise uten realitetsbehandling, jf. tvistemålsloven § 412.

(28) Utvalget tilføyer at anførselen knyttet til dommer Rieber-Mohns inhabilitet uansett ville vært fremsatt for sent. Etter tvistemålsloven § 408 første ledd første punktum må en gjenopptakelsesbegjæring fremsettes innen tre måneder etter at parten har fått vite om den omstendighet begjæringen bygger på. Kjæremålsutvalgets kjennelse 17. mars 2005, der dommernes navn var gjengitt, ble forkynt for A ved hans daværende prosessfullmektig 21. mars 2005. At dommer Rieber-Mohn tidligere hadde vært riksadvokat, må anses vel kjent - i det minste for prosessfullmektigen - allerede da. Det er ikke påberopt nye bevis for at dommer Rieber-Mohn skal ha hatt konkret befatning med saken i sin periode som riksadvokat.

(29) Anførselen om at lagmannsretten, og Høyesteretts kjæremålsutvalg, ikke har hatt forsvarerens mest sentrale innlegg for hånden, retter seg mot saksbehandlingen. Det er imidlertid ikke slik at enhver eventuell saksbehandlingsfeil vil gi adgang til gjenopptakelse, det må foreligge en gjenopptakelsesgrunn etter bestemmelsene i tvistemålsloven §§ 405 til 407. Bestemmelsene må anses uttømmende, jf. for et tilsvarende spørsmål, Rt-2005-801. I begjæringen er det, for dette grunnlags del, ikke påberopt noen feil som ville vært omfattet av disse bestemmelsene. Begjæringen ville derfor, på dette punkt, uansett måtte bli å forkaste. Utvalget tilføyer at det aktuelle prosesskriftet, datert 6. januar 2003 og innsendt til Høyesteretts kjæremålsutvalg i forbindelse med utvalgets første behandling av gjenopptakelsesspørsmålet, er innheftet i de saksmapper som fulgte saken fra Gulating lagmannsrett, som dok. 45. Slik saken ligger an, har utvalget ikke funnet grunn til å foreta ytterligere undersøkelser om vedleggene.

(30) Gjenopptakelsesbegjæringen må etter dette avvises i samsvar med tvistemålsloven § 412.

(31) B og C er innvilget fri sakførsel for Høyesterett etter rettshjelploven § 16 første ledd. De har nedlagt påstand om at det offentlige tilkjennes saksomkostninger. Påstanden tas til følge, og omkostningene fastsettes til 8 000 kroner.

(32) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G :

Begjæringen om gjenopptakelse avvises.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B og C ved det offentlige 8 000 - åttetusen - kroner .