HR-2006-1091-U - Rt-2006-781

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	2006-06-20
Publisert:	HR-2006-01091-U - Rt-2006-781
Stikkord:	Sivilprosess, Tvistemålsloven, Saksomkostninger
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om krav på saksomkostninger etter at saken ble begjært hevet i tingretten, jf. tvistemålsloven § 175 andre ledd, jf. første ledd.
Saksgang:	Oslo tingrett (sak nr. 05-028893TVI-OTIR/02) - Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2006-01091-U, (sak nr. 2006/792), sivil sak, kjæremål
Parter:	Lene Hatlevik (advokat John M. Hammervoll) mot Halfdan Guillermao Jensen og Synnøve Lervik (advokat Morten Mørch jr.)
Forfatter:	Matningsdal, Bruzelius, Stabel
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §172, §175, §180, §181, §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Foreldelsesloven (1979) §3, Eiendomsmeglingsloven (1989) §3-5, Lov om løysingsrettar (1994) §12

(1) Saken gjelder spørsmål om krav på saksomkostninger etter at saken ble begjært hevet i tingretten, jf. tvistemålsloven § 175 andre ledd, jf. første ledd.

(2) Synnøve Lervik og Halfdan Jensen kjøpte i mars 2001 en selveierleilighet i Nils Juels gt. 38 i Oslo. Selger var Lene Hatlevik. Da skjøtet ble undertegnet heftet det en tinglyst forkjøpsrett på leiligheten til fordel for et firma og to andre personer. Selgeren, Lene Hatlevik, påtok seg å besørge heftelsen slettet, men dette skjedde først 6. juli 2005.

(3) I forliksklage 20. august 2004 fremmet kjøperne krav om erstatning mot selger, Lene Hatlevik, megler, Karianne Hammer, Vesta forsikring AS og en fjerde person. Bakgrunnen for kravet var at den tinglyste forkjøpsretten ikke hadde blitt slettet.

(4) Oslo forliksråd avsa 13. januar 2005 dom med slik slutning:

”1. De innklagede Lene Hatlevik, Ole Arntzen, Karianne Hammer og Vesta Forsikring AS frifinnes.

2. Klagerne Halfdan Jensen og Synnøve Lervik tilpliktes å betale sakens omkostninger, kr 47.587.- inkl. mva. for innklaget 1 og 3, og kr 20.647.- til innklagede nr 4 innen 14 - fjorten- dager etter forkynnelse med tillegg av lovens rente fra oppfyllelsesfrist til betaling skjer.”

(5) Kjøperne brakte deretter saken inn for Oslo tingrett ved stevning datert 28. februar 2005. Her ble kravet om erstatning opprettholdt, med tillegg for saksomkostninger for forliksrådet og tingretten.

(6) Den 11. oktober 2005 begjærte kjøperne saken hevet, idet forkjøpsretten som nevnt var blitt slettet 6. juli 2005. Oslo tingrett avsa 2. desember 2005 kjennelse med slik slutning:

”1. Sak nr. 05-028893TVI-OTIR/02 heves.

2. Forliksrådets dom punkt 2 stadfestes.

3. Lene Hatlevik tilkjennes saksomkostninger for tingretten med kr 72.187,50 med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.

4. Karianne Hammer og Vesta Forsikring AS tilkjennes saksomkostninger for tingretten med kr 25.000.- med tillegg av forsinkelsesrenter fra forfall og til betaling skjer.”

(7) Kjøperne påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 23. mars 2006 avsa kjennelse med slik slutning:

”1. Tingrettens omkostningsavgjørelse, slutningens punkt 2, 3 og 4 oppheves og hjemsendes til fortsatt behandling i tingretten.

2. Lene Hatlevik betaler saksomkostninger for lagmannsretten med 6 945 - sekstusennihundreogførtifem - kroner til Synnøve Lervik og Halfdan Guillermao Jensen i fellesskap innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av kjennelsen med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.

3. Synnøve Lervik og Halfdan Guillermao Jensen betaler in solidum saksomkostninger for lagmannsretten til Karianne Hammer og Vesta Forsikring AS i fellesskap med kr 1 500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av kjennelsen med tillegg av rente etter forsinkelsesreneteloven § 3 første ledd første punktum fra to uker etter forkynnelsen av forliksrådets dom til betaling skjer.”

(8) Det bemerkes at slutningen punkt 1 inneholder en feil. Lagmannsretten kom til at kjæremålet ikke kunne føre fram i forhold til Karianne Hammer og Vesta. Slutningen punkt 4 skulle dermed ikke ha vært opphevet. Dette illustreres også av lagmannsrettens slutning punkt 3 hvor disse partene ble tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten. Denne feilen vil bli rettet opp i kjæremålsutvalgets kjennelse.

(9) Lene Hatlevik har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Det er i korte trekk anført:

(10) Lagmannsretten har begått en saksbehandlingsfeil når den ikke har tatt hensyn til den kjærende parts anførsel om at forkjøpsretten under enhver omstendighet var bortfalt på det tidspunkt kjøperne i form av forliksklage foretok rettslige skritt, jf. lov om løysingsrettar § 12. Lagmannsretten har videre lagt til grunn et uriktig faktum når det uttales at en forkjøpsrett normalt vil skape problemer ved belåning fordi panthaver ikke får den prioriteten han krever. Lagmannsrettens begrunnelse er dessuten mangelfull for så vidt gjelder vurderingen av det eventuelle tapet og tapsperioden. Subsidiært anføres det at lagmannsretten også i denne relasjon har bygget på et uriktig faktum.

(11) Lagmannsretten har videre lagt til grunn en feilaktig lovtolking når den konkluderer med at foreldelsesloven § 14 kommer til anvendelse, idet Marianne Hammer ikke hadde fullmakt til å erkjenne erstatningsansvar på selgerens vegne. Det er dermed den alminnelige regelen i foreldelsesloven § 3 som skal benyttes. Foreldelsesfristen var da utløpt da forliksklage ble inngitt. Subsidiært anføres det at lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig lovtolking når den konkluderte med at vilkårene for erstatningsansvar var oppfylt ved saksanlegget. Det forelå således ikke noe økonomisk tap.

(12) Det er nedlagt slik påstand:

”Prinsipalt:

1. Lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 1. og 2. oppheves, og tingrettens omkostningsavgjørelse, slutningens punkt 2, 3 og fire stadfestes.

2. Lene Hatlevik tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 8 700, med tillegg av merverdiavgift, samt forsinkelsesrenter fra forfall og til betaling skjer.

Subsidiært:

1. Lagmansrettens kjennelse, slutningens punkt 1. og 2. oppheves og hjemsendes til fortsatt behandling i lagmannsretten.

2. Lene Hatlevik tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 8 700, med tillegg av merverdiavgift, samt forinkelsesrenter fra forfall og til betaling skjer.

I alle tilfelle:

3. Lene Hatlevik tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr. 10 150,- med tillegg av merverdiavgift og rettens behandlingsgebyr, samt forsinkelsesrenter fra forfall og til betaling skjer.”

(13) Synnøve Jensen og Halfdan Lervik slutter seg på sin side til lagmannsrettens kjennelse. I korte trekk anfører de:

(14) Det antas ikke å foreligge noen saksbehandlingsfeil. Lagmannsrettens forståelse av foreldelsesloven § 14 er riktig. Vilkårene for erstatning var oppfylt ved saksanlegget, og lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at tvistemålsloven § 175 andre ledd er anvendelig.

(15) Det er nedlagt slik påstand:

”1. Lagmannsrettens kjennelse opprettholdes.

2. Lene Hatlevik dømmes til å erstatte Halfdan Jensen og Synnøve Lervik, sine saksomkostninger for Høyesterett med kr. 8.500,- med tillegg av merverdiavgift samt tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra oppfyllelsesfristen i Høyesteretts kjennelse til betaling skjer.”

(16) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål. Utvalgets kompetanse er dermed begrenset både etter tvistemålsloven § 181 andre ledd og § 404. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking som utvalget kan prøve.

(17) Tvistemålsloven § 175 andre ledd fastsetter at saksøkeren, dvs. kjøperne Lervik og Jensen i vår sak, kan tilkjennes saksomkostninger fra saksøkte dersom forpliktelsen bestod da søksmålet ble anlagt, men senere har falt bort. Den foreliggende saken gjaldt krav om erstatning, og et sentralt spørsmål var om et eventuelt erstatningskrav var foreldet da forliksklagen ble tatt ut. På dette tidspunktet hadde det gått mer enn tre år siden kjøpet og overtakelsen. Avgjørende for om foreldelse var inntrådt var dermed om foreldelse var avbrutt ved erkjennelse etter foreldelsesloven § 14 slik at det løp en ny treårsfrist, jf. lovens § 20.

(18) Lagmannsretten kom til at avbrytelse hadde skjedd. Bakgrunnen for dette var at kjøperne etter overtakelsen hadde gjort en del pågang for å få forkjøpsretten slettet. I den sammenheng sendte megleren Karianne Hammer den 7. september 2001 kjøperne følgende brev:

”...

Deres brev er oversendt selger Lene Hatlevik. Jeg forstår det slik at Lene Hatlevik har tatt kontakt med Dem vedrørende sletting av forkjøpsretten, og at hun arbeider aktivt for å få denne slettet både via den megler hun kjøpte leiligheten gjennom og med rettighetshaver til forkjøpsretten. Det er selger som er ansvarlig for å få denne slettet, noe hun selvfølgelig er klar over. Årsaken til at forkjøpsretten ikke var nevnt verken i salgsoppgave eller takst beror på det faktum at den skulle vært fjernet ved Hatlevik/Arntzen’s overtakelse av leiligheten og de ga klart uttrykk for at det var en feil at den ikke var fjernet.”

(19) Etter foreldelsesloven § 14 avbrytes foreldelse ”når skyldneren overfor fordringshaveren uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen, så som ved løfte om betaling eller ved å betale rente.” Slik erkjennelse kan også skje ved fullmektig.

(20) Lagmannsretten kom til at dette brevet representerte en erkjennelse på Hatleviks vegne i henhold til foreldelsesloven § 14. I den sammenheng uttales det:

”Det er lagmannsrettens vurdering at eiendomsmegler Karianne Hammers svarbrev til Halfdan Jensen av 7. september 2001 må forstås som en uttrykkelig erkjennelse på vegne av Lene Hatlevik om at denne var forpliktet til å slette heftelsen, jf. foreldelsesloven § 14. Det fremgår av svarbrevet at Hammer hadde formidlet etterlysningen fra Halfdan Jensen om å få forpliktelsen oppfylt, og at hun videreformidlet Hatleviks svar på etterlysningen. Halfdan Jensen hadde god grunn til å legge dette til grunn. Hammer var ingen tilfeldig tredjemann i saken. Hun hadde salgsoppdraget fra Hatlevik, den gang som megler i HolteProsjekt Eiendomsmegling AS. Det var naturlig at hun påtok seg formidlingsrollen.”

(21) Kjæremålsutvalget er kommet til at lagmannsrettens kjennelse på bakgrunn av de siterte utsagn må oppheves under henvisning til at det foreligger uriktig tolking av en ”lovforskrift”. Lagmannsretten har riktignok ikke direkte uttalt noe som er uriktig. Det følger imidlertid av praksis at selv om det ikke direkte er uttalt noe som er uriktig, kan en kjennelse også oppheves dersom kjæremålsutvalget ut fra det resultat lagmannsretten har kommet til, likevel kan konstatere at den lovforståelse lagmannsretten har lagt til grunn, ikke kan være riktig, jf. Skoghøy, Tvistemål, andre utgave side 967.

(22) I denne saken viser lagmannsrettens begrunnelse at det foreligger to lovtolkingsfeil:

(23) Saken gjaldt som nevnt et krav om erstatning. Brevet viser derimot at diskusjonen i 2001 gjaldt selgerens plikt til å sørge for at heftelsen ble slettet. Å erkjenne erstatningsansvar for at dette ikke hadde skjedd, er kvalitativt klart forskjellig. Når lagmannsretten da regner et utsagn fra megleren om selgers erkjennelse av sin plikt til å besørge heftelsen slettet som også å innebære at det på selgers vegne erkjennes erstatningsansvar uten å foreta noen nærmere vurdering av meglerens kompetanse til å avgi en slik erklæring, indikerer dette at lagmannsretten må ha forutsatt at Hammer i kraft av megleroppdraget hadde en slik kompetanse. Dette er ikke riktig, idet eiendomsmeglerloven § 3-5 fastsetter at megleren ikke kan binde oppdragsgiveren - her Hatlevik - overfor tredjemann ”uten særskilt fullmakt”.

(24) Dette er tilstrekkelig til at lagmannsrettens kjennelse må oppheves. Sitatene viser imidlertid at lagmannsrettens lovtolking også i en annen relasjon er uriktig: Foreldelsesloven § 14 omhandler erkjennelse av ”forpliktelsen”. Den forpliktelsen som ble omtalt i det siterte brevet var Hatleviks ansvar for å besørge heftelsen slettet. Selv om et eventuelt erstatningsansvar ville være en konsekvens av at denne plikten ikke ble oppfylt, krever erstatningsansvar at det må foreligge ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og økonomisk tap. Kravene er med andre ord kvalitativt så vesensforskjellige at erkjennelse av den ene forpliktelsen ikke samtidig kan regnes som erkjennelse av den andre.

(25) Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves. Utvalget er videre kommet til at tingrettens slutning punkt 2, 3 og 4 må stadfestes, jf. tvistemålsloven § 181 andre ledd tredje punktum og det som er uttalt foran om feilen i lagmannsrettens slutning. Utvalget viser til at når § 175 andre ledd ikke kan anvendes, kommer første ledd til anvendelse. Etter denne bestemmelsen skal saksøkeren erstatte saksøkte sakens omkostninger med mindre det på skjønnsmessig grunnlag kan gjøres unntak. Denne unntaksbestemmelsen var påberopt for tingretten, men i kjøpernes kjæremål til lagmannsretten ble det ikke anført at det var uriktig ikke å anvende denne bestemmelsen.

(26) Hatlevik tilkjennes etter dette saksomkostninger både for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf. tvistemålsloven § 180 andre ledd jf. § 172. For lagmannsretten er det til dekning av salær krevd kr 8 700 og for Høyesteretts kjæremålsutvalg kr 10 150 med tillegg av merverdiavgift. Videre er det krevd dekket behandlingsgebyr med kr 5 160. Det er også krevd forsinkelsesrente for omkostningene ved lagmannsrettens behandling. Når omkostninger ikke ble tilkjent av lagmannsretten, er det imidlertid ikke adgang til å tilkjenne forsinkelsesrente. Det skal fastsettes en samlet sum for behandlingen i lagmannsretten og kjæremålsutvalget, og for omkostningene ved lagmannsrettens behandling kan det tilkjennes avsavnsrente. Kjæremålsutvalget er kommet til at nødvendige utgifter for de to instansene kan settes til kr 17 500 inklusive merverdiavgift. I tillegg kommer behandlingsgebyr i kjæremålsutvalget med kr 5 160.

(27) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G:

1. Lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 1 og 2, oppheves, og tingrettens omkostningsavgjørelse punkt 2, 3 og 4, stadfestes.

2. Synnøve Lervik og Hafdan Guillermao Jensen dømmes til en for begge og begge for en å erstatte Lene Hatlevik hennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med 22 660 - tjuetotusensekshundreogseksti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.