HR-2006-1459-U - Rt-2006-953

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	2006-08-17
Publisert:	HR-2006-01459-U - Rt-2006-953
Stikkord:	Sivilprosess, Tvistemålsloven, Saksomkostninger
Sammendrag:	Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens omkostningsavgjørelse i dom, jf. tvistemålsloven § 181 annet ledd.
Saksgang:	Oslo tingrett TOSLO-2002-4872 - Borgarting lagmannsrett LB-2004-31038 - Høyesterett HR-2006-01459-U, (sak nr. 2006/1152), sivil sak, kjæremål
Parter:	Staten v/Oslo likningskontor (Kommuneadvokaten i Oslo v/advokat Knut Hvidsten) mot Ementor Norge AS (advokat Sverre E. Koch)
Forfatter:	Tjomsland, Flock, Utgård
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §174, §179, §180, §181, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3

(1) Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens omkostningsavgjørelse i dom, jf. tvistemålsloven § 181 annet ledd.

(2) Ementor Norge AS er en rettsetterfølger av selskapene Sysdeco Group ASA og Avenir ASA. I mars 2002 saksøkte selskapet staten v/Oslo likningskontor med påstand om at ligningen for selskapet for inntektsårene 1997 og 1998 skulle oppheves.

(3) Oslo tingrett avsa 3. mars 2004 dom med slik slutning:

”1. Ligningen av Sysdeco Group ASA (senere Avenir ASA) for inntektsåret 1997, oppheves.

2. For øvrig frifinnes Staten v/Oslo ligningskontor.

3. Hver av partene bærer sine egne omkostninger.”

(4) Ementor Norge AS erklærte anke når det gjaldt ligningsåret 1998. Staten v/Oslo likningskontor innga anketilsvar og erklærte aksessorisk motanke når det gjaldt ligningsåret 1997.

(5) Borgarting lagmannsrett avsa dom 9. mai 2006 som etter rettelse hadde slik slutning:

1. Tingrettens dom, domsslutningens pkt. 1, stadfestes.

2. Ligningen for inntektsåret 1998 oppheves.

3. Staten v/Oslo likningskontor dømmes til å betale til Ementor Norge AS i saksomkostninger for lagmannsretten i anledning anken 174 405 - etthundreogsyttifiretusenfirehundreogfem - kroner og i anledning motanken 149 985 - etthundreogførtinitusennihundreogåttifem - kroner med tillegg av forsinkelsesrente etter lov om forsinket betaling § 3 første ledd første punktum fra forfall og til betaling skjer.

4. Staten v/Oslo likningskontor dømmes til å betale til Ementor Norge AS i saksomkostninger for tingretten 294 730 - kroner og i avsavnsrente 25 000 - tjuefemtusen - kroner med tillegg av forsinkelsesrente etter lov om forsinket betaling § 3 første ledd første punktum fra forfall og til betaling skjer.

5. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens dom.”

(6) Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for de tidligere instanser fremgår av dommene.

(7) Staten v/Oslo likningskontor anket dommen for så vidt gjaldt domsslutningens punkt 1 - ligningen for 1997 - til Høyesterett. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 9. august 2006 ble anken nektet fremmet til Høyesterett.

(8) Staten v/Oslo likningskontor har subsidiært erklært kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse. Det gjøres gjeldende at den er i strid med loven.

(9) Når det gjelder saksomkostningene for tingretten skulle lagmannsretten ha anvendt tvistemålsloven § 174, ikke § 172. Det må legges til grunn at saken - for tingretten - er dels vunnet og dels tapt. Når det gjelder saksomkostningsavgjørelsen for lagmannsretten har retten feilaktig lagt til grunn at Ementor Norge AS fullt ut fikk medhold når det gjaldt statens motanke.

(10) Staten v/Oslo likningskontor har nedlagt slik påstand:

”1. Lagmannsrettens dom, domsslutningens punkt 3 og 4 oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling.

2. Staten tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling skjer.”

(11) Ementor Norge AS mener lagmannsretten har anvendt tvistemålsloven § 172 første ledd riktig når den fant at selskapet hadde vunnet frem fullt ut i motanken for lagmannsretten og i saken for tingretten.

(12) Ementor Norge AS har ikke nedlagt særskilt påstand i saksomkostningskjæremålet.

(13) Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset til å prøve om avgjørelsen er i strid med loven, jf. tvistemålsloven § 181 annet ledd. Etter praksis kan utvalget også prøve lagmannsrettens saksbehandling.

(14) Lagmannsretten fant at Ementor Norge AS hadde fått fullt medhold både i anken og motanken, og tilkjente selskapet saksomkostninger for lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven § 180 annet ledd, jf. § 172 første ledd for anken og § 180 første ledd i motanken. For tingretten ble Ementor Norge AS tilkjent saksomkostninger i medhold av § 172 første ledd.

(15) Spørsmålet for kjæremålsutvalget er om lagmannsretten har anvendt tvistemålsloven § 172 første ledd riktig når den er kommet til at Ementor Norge AS har fått fullt medhold i saken når det gjelder ligningen for 1997. Ementor Norge AS fikk medhold i påstanden om opphevelse av ligningen for 1997 som var nedlagt både for tingretten og lagmannsretten. Utgangspunktet er at en part har fått fullt medhold i saken dersom han får medhold i sin prinsipale påstand. I enkelte saker vil imidlertid rettsvirkningen av avgjørelsen være avhengig av på hvilket grunnlag retten tar påstanden til følge. I slike tilfeller har parten bare vunnet saken fullstendig dersom han får medhold på det grunnlag som gir den gunstigste rettsvirkning for ham, jf Rt-2006-438 avsnitt 16 med videre henvisninger blant annet til Rt-1989-1379.

(16) Staten har vist til at Ementor Norge AS - når det gjaldt ligningen for 1997 - for tingretten gjorde gjeldende at aksjene som ble overdratt, skulle verdsettes til null og at selskapet også for lagmannsretten gjorde gjeldende at aksjene var verdiløse. Denne anførselen fikk Ementor Norge AS ikke medhold i. Ementor Norge AS har i kjæremålstilsvaret argumentert for at dette ikke har betydning for de konsekvenser dommen får for selskapet.

(17) Lagmannsretten har imidlertid ikke drøftet betydningen av at Ementor Norge AS på dette punkt ikke har fått medhold i sin anførsel om at aksjene var verdiløse. Kjæremålsutvalget er blitt stående ved at dette er en saksbehandlingsfeil som medfører at utvalget ikke kan prøve om saksomkostningsavgjørelsen for tingretten og i motanken for lagmannsretten er i strid med loven.

(18) Lagmannsrettens dom - domsslutningens punkt 3 og 4 - blir dermed å oppheve, og saken hjemvises for så vidt til fortsatt behandling ved lagmannsretten.

(19) Saksomkostningsspørmålet for Høyesteretts kjæremålsutvalg bør utstå til den kjennelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven § 179 første ledd tredje punktum.

(20) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G :

1. Lagmannsrettens dom - domsslutningens punkt 3 og 4 - oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.

2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den kjennelse som avslutter saken.