LH-2019-1192
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2019-04-02 |
| Publisert: | LH-2019-1192 |
| Stikkord: | Strafferett, Krenkende ytringer, Ytringsfrihet, Privatlivets fred, Lovanvendelse, Skyldspørsmål, Straffutmåling |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om tiltaltes (A) ytringer på egen Facebook-side, relatert til barnevernssak om den syv år gamle datteren (B), innebar en krenkelse av datterens (B) privatliv.
I tingretten ble A dømt for med sine ytringer å ha forulempet offentlig tjenestemenn (C, D, E, F, G, H), krenket sin datters (B) privatliv, samt bruk av narkotika og betale bot med kr 12.000. Lagmannsretten samtykket til å ta inn anke over krenkelsen av datterens (B) privatliv (tiltalens post II). Lagmannsretten kom til samme resultat som tingretten og A ble dømt for krenkelse av datterens (B) privatliv. |
| Saksgang: | Nord-Troms tingrett - Hålogaland lagmannsrett LH-2019-1192 (saks nr. 19-001192AST-HALO) - Anket til Høyesterett (sak nr. 19-074591STR-HRET) |
| Parter: | A (advokatfullmektig Benedikte Sunde Jamth, advokat Jan Christian Kvanvik) mot Påtalemyndigheten v/Troms og Finnmark statsadvokatembeter (statsadvokat Torstein Hevnskjel) |
| Forfatter: | Lagdommer Henriette Nazarian, Lagdommer Kjell Martin Haug, Kst lagdommer Anders Flock Bachmann |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (2005) §156, §267, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Grunnloven (1814) §100, Menneskerettsloven (1999) EMKN A10, EMKN A8, Barnelova (1981) §30, Straffeprosessloven (1981) §321, §344 |
(Kan bare gjengis offentlig i anonymisert form jf. domstolloven § 130 første ledd)
Saken gjelder lovanvendelse ved overtredelse av straffeloven § 267.
Ved forelegg utferdiget av Politimesteren i Troms 23. mars 2018 ble A, født xx.xx.1969, adresse xxxxgate 33, X. satt under tiltale ved Nord-Troms tingrett for overtredelse av
I. Straffeloven (2005) § 156 annet ledd
for ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd å ha forulempet en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten
Grunnlag:
I tiden 25. april 2017 til høsten 2017 i X adminsistrerte hun på sosiale medier den åpne facebook-gruppen ‘B skal hjem’. På facebookgruppens side offentliggjorde hun på utilbørlig vis flere ytringer av krenkende og sjikanøs karakter og hvor ansatte i barnevernstjenesten i X var målgruppen. Blant annet fremkommer det konkrete oppfordringer til å oppsøke barnevernstjenestens ansatte og enhetsleder C i eget hjem, og det spekuleres i bostedsadressen til enhetsleder og saksbehandler D. Herunder og videre opptrådte hun sjikanøst ved blant annet å poste følgende innlegg:
"C bor på X. Der kjenner jeg mange folk som sikkert vil stikke innom henne som hun oppfordrer til, ta kontakt..."
"...viser for meg at andre ser den galskap D holder på med. Hun driter i lover og regler så lenge det passer henne!"
" ‘Hun D er enten stokke dom, blottet for empati og evner ikke se eller tenke selv. Er fullstendig uten ryggrad og tør ikke gå i mot sjefens ord, C.’
"... Denne damen kidnappet min datter på skolen 23.08.2016..." (tekst til bilder av D)
"De kriminelle her er du C som slapp unna fengselsstraff i 1999, og du D som er løpende lakei for Queen C. Og så må vi ikke glemme E, som fikk sparken. Eller omplassert som det så pent heter, uka etter at hun satt som (unnskyld uttrykket) den fetta løy i fylkesnemda. Hun påberopte seg å være legemiddelkonsulent. Var ikke det som grunnen til at hun fikk en fot i ræva. Nei grunnen var at hun forsøkte å får en pappa til å vitne falskt mot mor. Da skulle hun få beholde barna."
"F saksbeh. da vi vant på alle punkt i tingretten i 2014, hun har åpenlyse rusmisbrukere i sin familie. Har du tatt 100% avstand til din familie F? Hvis ikke er jeg meget bekymret."
"X kommune må bli kvitt G. Hun ble flyttet til ny stilling i all hast etter fylkesmann avslørte 19 av 40 saker. (....). I tillegg hadde hun et forhold med avd.leder H. Han var i tillegg samboer med en av de andre saksbeh."
Side:2
"Sies på folkemunne at G tilhørte det som ble kalt kokaingjengen i bvtj. i X."
"I dag fikk jeg bekreftet din avskjedsgrunn i bvtj. Noen dager etter vår sak i nemda i juni 2016 var du sluttet. Når viser mine sikre kilder at du ble bedt om å gå pga. dine arbeidsmetoder. Du oppfordret en far til falsk forklaring, mot at saken skulle droppes på han. Hva hadde du imot mor. Hvorfor ville du gå for full omsorgsovertakelse hvis ikke far vendte mor ryggen. Hva hadde du bygget den saken opp på? Hva var din bonus? (rettes til saksbehandler E) : ‘Enda ett barn blir utsatt for C’s vrede. Ny familie raseres. Min familie. Det skal du vite C, du valgte feil familie denne gang. Hvem tror du er borte først av oss? Den som spør skal få svar. Jeg vet hvem det blir C..."
"D, enten du oppfordrer ordre fra C eller pønsker ut ondskap selv...."
"D er lakei for C. Sivil ulydighet er ikke fremmed for meg’ ‘Satans makkverk av noen folk"
"Til bvtj. X, Det må være godt å vite at det er varmt i helvete...."
"Ja de kan brenne i helvete, og hadde vært meg en glede og vært eier av fyrstikkene !’ I forlengelsen av et innlegg fra et medlem hvor det heter ‘Bare ta faenskapet A!’, svarer hun ‘Ja, det har jeg tenkt..."
I noen tilfeller legger hun ut skjermdumper av barnevernsansattes private facebookbilder, og hvor hun har manipulert bildene slik at disse fremstår med et demon-aktig utseende. Noen av innleggene bidro til ytterligere krenkelser ved at andre personer/medlemmer av gruppen ble oppfordret til sjikane på lignende vis.
II. Straffeloven (2005) § 267
for gjennom offentlig meddelelse å ha krenket privatlivets fred.
Grunnlag:
Til tid og sted, og ved liknende fremgangsmåte som nevnt under post I, offentliggjorde hun bilder og videoer av sin datter, B, født xx.xx.2009, i særlig sårbare situasjoner, herunder blant annet hvor barnet vises gråtende, og hvor hun offentliggjør omstendigheter rundt gjennomføringen av vedtak om omsorgsovertakelse.
III. Legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd
for uten lovlig atkomst å ha brukt eller vært i besittelse av narkotika m.v., jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.1978 og helsedirektørens narkotikaliste, eller medvirket til dette
Grunnlag:
a)
Torsdag 5. januar 2017 eller i tiden rett forut i X eller andre steder brukte hun amfetamin.
Side:3
b)
Torsdag 5. januar 2017 i xxxxgate 257 i X, var hun i besittelse av mindre mengder amfetamin.
Nord-Troms tingrett avsa dom 09.11.2018 med slik domsslutning:
1. A, f. xx.xx.1969 dømmes for overtredelse av straffeloven (2005) § 156 annet ledd, straffeloven (2005) § 267 og legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 første ledd (2 tilfeller) til å betale en bot stor 12000 -tolvtusenkroner- subsidiært 24 -tjuefire- dager fengsel.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.
A påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett. Anken gjaldt lovanvendelsen under skyldspørsmålet for foreleggets post I og II, og straffutmålingen.
Hålogaland lagmannsrett samtykket ved beslutning av 07.01.2019 til at anken over lovanvendelsen under skyldspørsmålet vedrørende foreleggets post II, henvises til ankeforhandling, jf. straffeprosessloven § 321 første ledd.
Ankeforhandling ble holdt i X 01.04.2019. Tiltalte møtte, men ga ikke forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboka viser.
Forsvareren la ned påstand om at tiltalte frifinnes.
Aktor la ned påstand om at anken forkastes.
Lagmannsretten bemerker
Lagmannsretten er enig i tingrettens lovanvendelse, og kan i hovedsak også tiltre dens begrunnelse. Foranlediget av forhandlingene for lagmannsretten vil lagmannsretten likevel bemerke:
Straffeloven § 267 rammer den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred. At de meddelelser tingretten fant bevist, skjedde offentlig ved at de ble lagt ut på en åpen facebook-side, er på det rene og ubestridt.
Hovedspørsmålet i saken, slik den står for lagmannsretten, er om de meddelelser tingretten fant bevist - herunder bilder og videoklipp som viser tiltaltes datter i svært sårbare situasjoner, brev fra barneverntjenesten innholdende svært sensitiv informasjon vedrørende barnet og den barnevernssak som gjaldt henne, og referat fra samtaler mellom mor og barn med utgangspunkt i barnevernssaken - innebar en krenkelse av privatlivets fred.
Side:4
Om uttrykket «krenker» uttales, som vist til av tingretten, følgende i forarbeidene til straffeloven § 267 (Ot. prp. nr. 22 (2008-2009) side 425):
«Uttrykket «krenker» innebærer som etter gjeldende rett et krav om at meddelelsen må være rettstridig, noe som først og fremst beror på om en straffsanksjonering ville innebære en krenkelse av EMK art. 10 eller Grunnloven §100. Hensynet til ytringsfriheten må her veies opp mot den enkeltes rett til personvern, som er beskyttet av EMK art. 8. Rettspraksis knyttet til § 390 vil fortsatt være av betydning når denne avveiningen skal foretas. Rettsstridsvilkåret må praktiseres i tråd med eventuelle endringer i EMDs avveining av personvernet og ytringsfriheten.»
For øvrig viser lagmannsretten, som tingretten, til kommentaren til straffeloven § 267 i Rettsdata.no, der det uttales:
«Den straffbare handlingen består i at man «krenker» privatlivets fred. Krenkelsen må dermed være rettsstridig, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) kap. 16.5 s. 425. Dette innebærer at spørsmålet om det foreligger «en straffbar krenkelse av privatlivets fred, må avgjøres etter en konkret vurdering, nærmere bestemt en vurdering av om meddelelsen etter den måte hvorpå den er fremkommet, og omstendighetene for øvrig må karakteriseres som utilbørlig eller uforsvarlig (rettsstridig)», jf. Rt-1953-1259 på s. 1261-1262. Dette vurderingstemaet er gjentatt i Rt-1960-1147 (s. 1148).
Den konkrete vurderingen skal baseres på en objektiv norm, jf. Rt-1960-1147 hvor førstvoterende uttaler at «det ikke kan gjøre noen forandring om meddelelsen har virket krenkende for saksøkeren, dersom den etter en alminnelig vurdering ikke har hatt karakter av et utilbørlig inngrep i privatlivets fred» (s. 1148). Dette standpunktet er gjentatt i Rt-2010-258 avsnitt 58. Det har stor betydning om de aktuelle forhold har allmenn interesse, herunder om den aktuelle personen innehar sentrale samfunnsfunksjoner. De konkrete omstendighetene som var bakgrunnen for formidlingen, kan også ha betydning, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) kap. 5.11 s. 149. Videre har det selvsagt betydning hvor sensitive opplysningene er.»
Som tingretten anser lagmannsretten at det materialet som omhandlet tiltaltes datter, og som tiltalte la ut på facebook-siden - bilder, videoer, brev fra barneverntjenesten mv. - var av svært sensitiv og privat karakter, og at det etter en objektiv vurdering var utilbørlig og derved rettstridig å gjøre materialet offentlig tilgjengelig slik tiltalte gjorde. Hvordan datteren, som på det tidspunkt var syv år, opplevde det at materialet ble gjort offentlig tilgjengelig på denne måten, er etter lagmannsrettens vurdering ikke avgjørende. Et barn på syv år har bare i liten grad forutsetninger for å overskue konsekvensene av slik offentliggjøring, herunder mulige konsekvenser på sikt. At barnet som syvåring ikke reagerer på slik offentliggjøring, utelukker ikke senere reaksjoner, f.eks. i ungdomstiden.
Hvorvidt det lå innenfor eller utenfor tiltaltes «restforeldreansvar» etter omsorgsovertakelsen å samtykke til publisering av bilder, video-opptak mv. av barnet, er
Side:5
etter lagmannsrettens vurdering ikke avgjørende. Det vises for så vidt til barneloven § 30 første ledd tredje punktum hvorav følger at foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov. At en forelder, som her, offentliggjør materiale av svært sensitiv og privat karakter om barnet på en, objektivt vurdert, utilbørlig måte faller utenfor rammen av det som naturlig omfattes av foreldreansvaret. Som påpekt av aktor vil barn i motsatt fall være uten beskyttelse mot utilbørlig offentliggjøring av private forhold fra foreldrenes side.
Avslutningsvis vises til kommentarer til straffeloven § 267 i Ot. prp. nr. 22 (2008-2009) hvor det nettopp legges til grunn at bestemmelsen etter omstendighetene kan få «anvendelse på foreldre som legger ut personlige opplysninger om sine barn på internett, for eksempel foranlediget av en barnevernssak.»
Lagmannsretten ser ikke at straffesanksjonering i dette tilfellet vil innebære en krenkelse av EMK art. 10 eller Grunnloven § 100.
Anken blir etter dette å forkaste.
Noe vesentlig misforhold i tiltaltes disfavør mellom de handlinger hun er funnet skyldig i og den av tingretten fastsatte straff, foreligger ikke, jf. straffeprosessloven § 344.
Dommen er enstemmig.
DOMSSLUTNING
Anken forkastes.