HR-2014-1298-A - Rt-2014-637
Utseende
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2014-06-20 |
| Publisert: | HR-2014-01298-A - Rt-2014-637 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjaldt straffutmåling for voldtekt til seksuell omgang med mindreårig, jf. Straffeloven §§ 192 første ledd bokstav a og 196 første ledd. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-2014-01298-A (sak nr. 2014/503), straffesak, anke over dom |
| Parter: | A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst statsadvokat Henriette Kvinnsland) |
| Forfatter: | Bergsjø, Bårdsen, Skoghøy, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven §192, §196 |
(1) Dommer Endresen: Saken gjelder straffutmåling for voldtekt til seksuell omgang med
mindreårig, jf. straffeloven §§ 192 første ledd bokstav a og 196 første ledd.
(2) A, født 10. september 1983, ble ved Haugaland tingretts dom av 23. oktober 2013 dømt til
fengsel i 3 år for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a og § 196 første
ledd. Han ble videre dømt til å betale fornærmede 120 000 kroner i
oppreisningserstatning.
(3) A anket dommen til Gulating lagmannsretten. Anken gjaldt straffutmålingen. Ved
lagmannsrettens dom 5. mars 2014 ble anken forkastet.
(4) Domfelte har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens
straffutmåling.
(5) Hva angår det faktiske hendelsesforløp bygger lagmannsretten på tingrettens dom.
Domfelte drev et spisested der fornærmede og noen venner var gjester. Lagmannsretten
gjengir videre det følgende fra tingrettens dom: 2
"Fornærmede skulle ta bussen til X. Tiltalte tilbød seg å kjøre henne hjem. Han sa han
skulle innom City Pizza på Y. B ville være med, men det ble ikke noe av da tiltalte sa
han ikke ville returnere til Z. Kl var ca 22. Undervegs mot X holdt tiltalte armen rundt
fornærmedes skuldre og spurte hvor gammel hun var, om hun hadde kysset, sa hvor fin
hun var mm. Da de kom til X kjørte han ut til Æ og parkerte bilen. Der pratet de litt om
været. De var der et par minutter. Han sa de kunne ta seg en tur rundt Y, noe hun ikke
svarte på. Hun så ut av bilvinduet. Tiltalte kjørte videre. Han stoppet på et busstopp
(---) i nærheten. Mens de var her kysset han henne, strøk henne på innsiden av låret,
befølte henne på brystene på innsiden av brystholderen og sugde på brystvortene
hennes. Hun prøvde å holde ham unna. Hun sa hun måtte hjem. Han kjørte så videre til
sjøhusene ved Ø og stoppet bilen. Han spurte henne bla om hun hadde runket, noe hun
benektet. Han tilbød henne penger. Han tok opp glidelåsen i sin bukse; han hadde
erigert penis. Han runket seg selv. Han tok hennes venstre hånd og la den rundt hans
blottede penis. Han holdt sin egen hånd utenpå hennes. Han førte hånden opp og ned 4-
6 ganger til han fikk utløsning. Han sa hun skulle smake på sæden, noe hun nektet på.
Tiltalte kjørte til Idrettshuset som ligger i nærheten. Her ba han henne tørke bort
sæden, noe hun nektet. Han tørket da selv sæden bort."
(6) De sentrale elementer i saken for øvrig sammenfatter lagmannsretten slik:
"På gjerningstidspunktet var fornærmede 14 år og 4 mndr og domfelte 29 år. De kjente
ikke hverandre fra før. Domfelte var kjent med hennes alder. Overgrepet fant sted i
domfeltes bil på et øde sted der hun var uten mulighet til å flykte unna. Hun fryktet for
å bli voldtatt og opplevde overgrepet som meget skremmende. I ettertid har hun vært
redd for å gå hjem alene om kvelden, redd når hun kjører forbi stedet der domfelte
arbeider og har hatt masse tanker i hodet om kvelden når hun skal legge seg."
(7) Det er ikke fremkommet innvendinger mot denne gjengivelse av hendelsesforløpet, og jeg
legger denne til grunn for straffutmålingen.
(8) Tingretten hadde ved straffutmålingen tatt utgangspunkt i den normering av straffenivået
som ble fastlagt ved Høyesteretts dom Rt. 2013 side 848. Det ble i dommen lagt til grunn
at "straffen for voldtekt i form av innføring av én eller flere fingre i skjede eller
endetarmsåpning nå som et utgangspunkt må være fengsel i tre år og tre måneder".
(9) For lagmannsretten, som for Høyesterett, fremhevet forsvareren at denne avgjørelsen har
begrenset overføringsverdi blant annet fordi saken gjaldt seksuell omgang i form av
inntrengning av fingre i skjeden.
(10) Lagmannsretten fant imidlertid, under særlig henvisning til fornærmedes alder, at det at
det ikke skjedde noen form for inntrengning i fornærmedes hulrom, i det aktuelle tilfellet
ikke ga grunnlag for å ta utgangspunkt i et lavere straffenivå enn det som ble lagt til grunn
i nevnte høyesterettsavgjørelse. Jeg er enig i dette.
(11) Det sentrale spørsmål i Rt. 2013 side 848 var å avklare utgangspunktet for
straffutmålingen ved voldtekt til seksuell omgang, som ikke omfattes av minstestraffen på
3 år, jf. straffeloven § 192 andre ledd bokstav a.
(12) Det er uttalelser i forarbeidene og rettspraksis som kan tilsi at inntrengning i fornærmedes
hulrom må anses som et skjerpende moment. Dette er imidlertid bare ett av fler relevante
straffutmålingsmomenter, og om det vil være grunn til å bedømme andre former for
seksuell omgang mindre strengt, vil måtte bero på omstendighetene. Ved overgrep
overfor barn vil andre sider ved den straffbare handling ofte få større betydning for 3
straffutmålingen enn formen for den seksuelle omgang. Den aktuelle saken illustrerer
dette.
(13) Det ville være avklarende for praksis om det kunne angis utgangspunktet for
straffutmålingen også for praktisk viktige overtredelsesmåter, men dette kan ikke gjøres i
en slik grad at det blir hemmende for den konkrete straffutmåling som må foretas i det
enkelte tilfellet. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å oppstille noen særskilt
straffutmålingsnorm for de tilfeller der den seksuelle omgang ikke består i inntrengning i
fornærmedes hulrom.
(14) I Rt. 2013 side 287 legges det til grunn at den vanlige tilnærmingen til straffutmålingen
ved idealkonkurrens er å ta utgangspunkt i det som fremstår som det grunnleggende
forholdet, og så skjerpe straffen når handlingen også rammes av andre straffebud. En slik
fremgangsmåte må være riktig også her. Det fastsettes en straff med utgangspunkt i
overtredelsen av straffeloven § 192, og overtredelsen av straffeloven § 196 anses så som
et straffeskjerpende moment. Slik jeg leser lagmannsrettens dom, er det en slik
fremgangsmåte lagmannsretten har benyttet.
(15) Lagmannsretten kom til at straffen før fradrag for tilståelsesrabatt ville være i
størrelsesorden 3 år og 7 måneder. Om tilståelsen skriver lagmannsretten:
"Tilståelsen kom som nevnt under hovedforhandlingen i tingretten. Overfor politiet
nektet domfelte straffeskyld. Tilståelsen på dette stadiet har en egenverdi ved at
fornærmede har blitt trodd. Den har imidlertid ikke hatt betydning for oppklaringen av
saken som sådan, idet politiet foruten fornærmedes forklaring hadde sikret spor av sæd
på fornærmedes tøy."
(16) På dette grunnlag ble straffen fastsatt til fengsel i tre år. Det er, når det sees hen til de klart
straffeskjerpende momenter som er fremhevet i det jeg har gjengitt fra lagmannsrettens
dom, etter mitt syn ikke noe misforhold mellom den straffbare handling og den utmålte
straff.
(17) Jeg stemmer for denne
D O M :
Anken forkastes.
(18) Dommer Bergsjø: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(19) Dommer Bårdsen: Likeså.
(20) Dommer Skoghøy: Likeså.
(21) Dommer Tjomsland: Likeså.
(22) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne 4
D O M :
Anken forkastes.
Riktig utskrift bekreftes:5