Hopp til innhold

HR-2014-1298-A - Rt-2014-637

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 8. nov. 2019 kl. 18:16 av FredrikL (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 2014-06-20
Publisert: HR-2014-01298-A - Rt-2014-637
Stikkord:
Sammendrag: Saken gjaldt straffutmåling for voldtekt til seksuell omgang med mindreårig, jf. Straffeloven §§ 192 første ledd bokstav a og 196 første ledd.
Saksgang: Høyesterett HR-2014-01298-A (sak nr. 2014/503), straffesak, anke over dom
Parter: A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst statsadvokat Henriette Kvinnsland)
Forfatter: Bergsjø, Bårdsen, Skoghøy, Tjomsland
Lovhenvisninger: Straffeloven §192, §196


(1)     Dommer Endresen: Saken gjelder straffutmåling for voldtekt til seksuell omgang med
        mindreårig, jf. straffeloven §§ 192 første ledd bokstav a og 196 første ledd.

(2)     A, født 10. september 1983, ble ved Haugaland tingretts dom av 23. oktober 2013 dømt til
        fengsel i 3 år for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a og § 196 første
        ledd. Han ble videre dømt til å betale fornærmede 120 000 kroner i
        oppreisningserstatning.


(3)     A anket dommen til Gulating lagmannsretten. Anken gjaldt straffutmålingen. Ved
        lagmannsrettens dom 5. mars 2014 ble anken forkastet.

(4)     Domfelte har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens
        straffutmåling.

(5)     Hva angår det faktiske hendelsesforløp bygger lagmannsretten på tingrettens dom.
        Domfelte drev et spisested der fornærmede og noen venner var gjester. Lagmannsretten

        gjengir videre det følgende fra tingrettens dom:                                                          2




                "Fornærmede skulle ta bussen til X. Tiltalte tilbød seg å kjøre henne hjem. Han sa han
                skulle innom City Pizza på Y. B ville være med, men det ble ikke noe av da tiltalte sa
                han ikke ville returnere til Z. Kl var ca 22. Undervegs mot X holdt tiltalte armen rundt
                fornærmedes skuldre og spurte hvor gammel hun var, om hun hadde kysset, sa hvor fin
                hun var mm. Da de kom til X kjørte han ut til Æ og parkerte bilen. Der pratet de litt om
                været. De var der et par minutter. Han sa de kunne ta seg en tur rundt Y, noe hun ikke
                svarte på. Hun så ut av bilvinduet. Tiltalte kjørte videre. Han stoppet på et busstopp
                (---) i nærheten. Mens de var her kysset han henne, strøk henne på innsiden av låret,
                befølte henne på brystene på innsiden av brystholderen og sugde på brystvortene
                hennes. Hun prøvde å holde ham unna. Hun sa hun måtte hjem. Han kjørte så videre til
                sjøhusene ved Ø og stoppet bilen. Han spurte henne bla om hun hadde runket, noe hun
                benektet. Han tilbød henne penger. Han tok opp glidelåsen i sin bukse; han hadde
                erigert penis. Han runket seg selv. Han tok hennes venstre hånd og la den rundt hans

                blottede penis. Han holdt sin egen hånd utenpå hennes. Han førte hånden opp og ned 4-
                6 ganger til han fikk utløsning. Han sa hun skulle smake på sæden, noe hun nektet på.
                Tiltalte kjørte til Idrettshuset som ligger i nærheten. Her ba han henne tørke bort
                sæden, noe hun nektet. Han tørket da selv sæden bort."

(6)       De sentrale elementer i saken for øvrig sammenfatter lagmannsretten slik:


                "På gjerningstidspunktet var fornærmede 14 år og 4 mndr og domfelte 29 år. De kjente
                ikke hverandre fra før. Domfelte var kjent med hennes alder. Overgrepet fant sted i
                domfeltes bil på et øde sted der hun var uten mulighet til å flykte unna. Hun fryktet for
                å bli voldtatt og opplevde overgrepet som meget skremmende. I ettertid har hun vært
                redd for å gå hjem alene om kvelden, redd når hun kjører forbi stedet der domfelte
                arbeider og har hatt masse tanker i hodet om kvelden når hun skal legge seg."

(7)       Det er ikke fremkommet innvendinger mot denne gjengivelse av hendelsesforløpet, og jeg

          legger denne til grunn for straffutmålingen.

(8)       Tingretten hadde ved straffutmålingen tatt utgangspunkt i den normering av straffenivået

          som ble fastlagt ved Høyesteretts dom Rt. 2013 side 848. Det ble i dommen lagt til grunn
          at "straffen for voldtekt i form av innføring av én eller flere fingre i skjede eller
          endetarmsåpning nå som et utgangspunkt må være fengsel i tre år og tre måneder".


(9)       For lagmannsretten, som for Høyesterett, fremhevet forsvareren at denne avgjørelsen har
          begrenset overføringsverdi blant annet fordi saken gjaldt seksuell omgang i form av
          inntrengning av fingre i skjeden.


(10)      Lagmannsretten fant imidlertid, under særlig henvisning til fornærmedes alder, at det at
          det ikke skjedde noen form for inntrengning i fornærmedes hulrom, i det aktuelle tilfellet
          ikke ga grunnlag for å ta utgangspunkt i et lavere straffenivå enn det som ble lagt til grunn

          i nevnte høyesterettsavgjørelse. Jeg er enig i dette.

(11)      Det sentrale spørsmål i Rt. 2013 side 848 var å avklare utgangspunktet for
          straffutmålingen ved voldtekt til seksuell omgang, som ikke omfattes av minstestraffen på

          3 år, jf. straffeloven § 192 andre ledd bokstav a.

(12)      Det er uttalelser i forarbeidene og rettspraksis som kan tilsi at inntrengning i fornærmedes

          hulrom må anses som et skjerpende moment. Dette er imidlertid bare ett av fler relevante
          straffutmålingsmomenter, og om det vil være grunn til å bedømme andre former for
          seksuell omgang mindre strengt, vil måtte bero på omstendighetene. Ved overgrep
          overfor barn vil andre sider ved den straffbare handling ofte få større betydning for                                                      3


         straffutmålingen enn formen for den seksuelle omgang. Den aktuelle saken illustrerer
         dette.


(13)     Det ville være avklarende for praksis om det kunne angis utgangspunktet for
         straffutmålingen også for praktisk viktige overtredelsesmåter, men dette kan ikke gjøres i
         en slik grad at det blir hemmende for den konkrete straffutmåling som må foretas i det
         enkelte tilfellet. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å oppstille noen særskilt
         straffutmålingsnorm for de tilfeller der den seksuelle omgang ikke består i inntrengning i
         fornærmedes hulrom.


(14)     I Rt. 2013 side 287 legges det til grunn at den vanlige tilnærmingen til straffutmålingen
         ved idealkonkurrens er å ta utgangspunkt i det som fremstår som det grunnleggende
         forholdet, og så skjerpe straffen når handlingen også rammes av andre straffebud. En slik
         fremgangsmåte må være riktig også her. Det fastsettes en straff med utgangspunkt i

         overtredelsen av straffeloven § 192, og overtredelsen av straffeloven § 196 anses så som
         et straffeskjerpende moment. Slik jeg leser lagmannsrettens dom, er det en slik
         fremgangsmåte lagmannsretten har benyttet.

(15)     Lagmannsretten kom til at straffen før fradrag for tilståelsesrabatt ville være i
         størrelsesorden 3 år og 7 måneder. Om tilståelsen skriver lagmannsretten:


               "Tilståelsen kom som nevnt under hovedforhandlingen i tingretten. Overfor politiet
               nektet domfelte straffeskyld. Tilståelsen på dette stadiet har en egenverdi ved at
               fornærmede har blitt trodd. Den har imidlertid ikke hatt betydning for oppklaringen av
               saken som sådan, idet politiet foruten fornærmedes forklaring hadde sikret spor av sæd
               på fornærmedes tøy."

(16)     På dette grunnlag ble straffen fastsatt til fengsel i tre år. Det er, når det sees hen til de klart
         straffeskjerpende momenter som er fremhevet i det jeg har gjengitt fra lagmannsrettens
         dom, etter mitt syn ikke noe misforhold mellom den straffbare handling og den utmålte
         straff.


(17)     Jeg stemmer for denne

                                                   D O M :

         Anken forkastes.




(18)     Dommer Bergsjø:               Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
                                       førstvoterende.


(19)     Dommer Bårdsen:               Likeså.

(20)     Dommer Skoghøy:               Likeså.

(21)     Dommer Tjomsland:             Likeså.



(22)     Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne                                         4





                                     D O M :


Anken forkastes.





Riktig utskrift bekreftes:5