HR-2002-692-K - Rt-2002-926
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-07-09 |
| Publisert: | HR-2002-00692-K - Rt-2002-926 (197-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Retting av dom |
| Sammendrag: | Saken gjaldt retting av dom. |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-01867 A/95 - Borgarting lagmannsrett LB-2002-740 K/04 - Høyesterett HR-2002-00692, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Mohamed Benamar (advokat Sigurd Stridsklev) mot Odd Berge, Torill Berge (advokat Finn Jakob Enger) |
| Forfatter: | Stang Lund, Skoghøy, Utgård |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §156, §157, §160, §176, §404, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saka gjeld retting av dom etter tvistemålslova §156.
Mohamed Benamar stemna Odd og Torill Berge med krav om skadebot/prisavslag i samband med sal av fast eigedom. Oslo byrett sa 30. august 2001 dom med slik slutning:
«1. Odd og Torill Berge frifinnes.
2. Mohamed Benamar dømmes til å betale 80.000 - åttitusen - kroner i saksomkostninger til Odd og Torill Berge med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven, for tiden 12% p.a., fra 14 dager etter dommens forkynnelse til betaling skjer.»
På vegner av Odd og Torill Berge skreiv advokat Bjørn Arvid Lervik til Oslo byrett 19. november 2001, og gjorde merksam på at klientane hans var tilkjende sakskostnader, men at retten berre hadde pålagt Benamar å dekkje utgiftene Berge hadde hatt til salær. Odd og Torill Berge hadde i saka også hatt utgifter til sakkunnig.
Ved vedtak datert 17. november 2001 (truleg feildatert), avgjorde Oslo byrett at dommen skulle rettast i medhald av tvistemålslova §156 jf. §160, slik at Benamar vart pålagt å dekkje Berges utgifter til sakkunnig. Den 20. desember 2001 fikk domsslutninga punkt 2 følgjande tillegg:
«I tillegg kommer rettens utgifter til rettsoppnevnt sakkyndig med 12.803 - tolvtusenåttehundreogtre - kroner.»
Benamar påkjærte vedtaket i byretten om å rette dommen. Borgarting lagmannsrett gav 20. mars 2002 orskurd med slik slutning:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger betaler Mohamed Benamar til Odd og Torill Berge 5.000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd annet punktum, for tiden 12 % p a, fra forfall til betaling skjer.»
Benamar har i rett tid påkjært lagmannsrettens orskurd. Han har gjort gjeldande at tvistemålslova §156 ikkje gir heimel for rettinga. Det gjekk ikkje fram av sakskostnadsoppgåva frå motparten for byretten at det ikkje var medteke forskot til den sakkunnige. Det ligg då ikkje føre noka openberr utelating frå retten si side. Det blir også gjort gjeldande at krav om retting etter tvistemålslova §157 må setjast fram før dommen er rettskraftig, og at det kontradiktoriske prinsippet må følgjast.
Benamar har sett fram slik påstand:
«1: Borgarting lagmannsretts kjennelse av 20.02.2002 oppheves og hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.
2: Spørsmålet om sakskostnader utstår til den kjennelse som avslutter saken.»
Odd og Torill Berge har gitt tilsvar og prinsipalt påstått at kjæremålet blir avvist då kjæreparten manglar rettsleg interesse, subsidiært at kjæremålet blir forkasta.
Høgsteretts kjæremålsutval viser til at utvalet etter tvistemålslova §404 har avgrensa kompetanse. Kjæremålet gjeld lagmannsrettens lovtolking, som utvalet kan prøve.
Advokaten til Berge leverte sakskostnadsoppgåve til byretten på 80.000 kroner. Byretten har tolka oppgåva slik at ho berre omfatta salær. Dette er vidare lagt til grunn av lagmannsretten. Utvalet kan ikkje prøve denne tolkinga, og må då leggje til grunn at Berge hadde gløymt å ta med utgiftene til sakkunnig i sakskostnadsoppgåva til retten.
Det var rettsoppnemnd sakkunnig for byretten etter krav frå Berge. Byretten hadde dessutan kravd at Berge betalte inn til retten forskot på utgiftene til den sakkunnige. Den sakkunnige møtte under hovudforhandlinga for byretten. Utvalet oppfattar lagmannsrettens avgjerdsgrunnar slik at det er lagt til grunn at det er ein feil frå retten si side - «en åpenbar utelatelse» - når utgiftene til den sakkunnige ikkje kom med i den summen Berge vart tilkjent som sakskostnader.
I denne situasjonen har lagmannsretten tolka tvistemålslova §156 rett. Tvistemålslova §156 er såleis i praksis forstått slik at føresegna gir heimel for retting dersom det går fram av dommen samanhalden med dei utførte prosesshandlingane at sakskostnadsavgjerda er feil, jf. Rt-1986-704 og Rt-1998-1459. Det må vere retten som har gjort feilen, ikkje parten, jf. Schei: Tvistemålsloven, band I, andre utgåva (1998) side 504.
Kjæremålet må etter dette forkastast, og kjæreparten må betale sakskostnadene for Høgsteretts kjæremålsutval. Kjæremotparten har kravd sakskostnader med 7.500 kroner med tillegg av rente. Nødvendige sakskostnader blir sette til 4.000 kroner, jf. tvistemålslova §176.
Orskurden er samrøystes.
Slutning:
1. Kjæremålet blir forkasta.
2. I sakskostnader for Høgsteretts kjæremålsutval betaler Mohamed Benamar til Odd Berge og Torill Berge 4.000 - firetusen - kroner innan 2 - to - veker frå forkynninga av denne orskurden med tillegg av den alminnelege forseinkingsrenta etter forseinkingsrentelova §3 første ledd første punktum, for tida 12 - tolv - prosent årleg rente, frå utgangen av oppfyllingsfristen til betaling skjer.