HR-2002-797-K - Rt-2002-945
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-07-12 |
| Publisert: | HR-2002-00797-K - Rt-2002-945 (204-2002) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Litispendens |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om et sivilt søksmål skulle avvises på grunn av litispendens. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett - Høyesterett HR-2002-00797, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | Askøy Byggsenter AS (advokat Arne V. Njøten) mot Askøy kommune (advokat Magne Revheim) |
| Forfatter: | Stang Lund, Skoghøy, Utgård |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §64, §180, §300, §404 |
Saken gjelder spørsmål om et sivilt søksmål skal avvises på grunn av litispendens, jf. tvistemålsloven §64.
Askøy Byggsenter AS har utført byggearbeider for Askøy kommune på to skoler - Follese skole og Kleppe skole. I sluttoppgjøret har Askøy kommune holdt tilbake kr 745.816 til dekning av krav på døgnmulkt.
Ved stevning av 30. august 2001 til Midhordland herredsrett har Askøy Byggsenter AS saksøkt Askøy kommune med krav om at kommunen skal dømmes til å betale til Askøy Byggsenter AS inntil kr 745.816. Som grunnlag for kravet er anført at det døgnmulktkrav kommunen har fremsatt, er beregnet på uriktig grunnlag og således uberettiget.
I stevningen er det nedlagt slik påstand:
«1. Askøy kommune v/Ordføreren, Askøy dømmes til å betale Askøy Byggsenter A/S inntil kr 745.816,- med tillegg til lovlig forsinkelsesrente fra 01.10.1998 og frem til betaling skjer.
2. Saksøker tilkjennes saksomkostninger med tillegg av rente fra domsavsigelse og frem til oppgjør finner sted.»
Askøy kommune inngav tilsvar og påsto søksmålet avvist. Det ble vist til at stevningen ikke oppfylte kravene i tvistemålsloven §300. Subsidiært ble det nedlagt påstand om frifinnelse.
Midhordland herredsrett ba partene i brev av 29. oktober 2001 uttale seg om saken måtte avvises på grunn av litispendens. Bakgrunnen for dette var at Askøy Byggsenter AS i annen sak mellom de samme partene, innledet ved stevning av 2. november 2000, har nedlagt identisk påstand med den begrunnelse at kommunens døgnmulktkrav er for sent fremsatt. I denne saken har Midhordland herredrett 11. juni 2001 avsagt dom hvor Askøy kommune er frifunnet. Denne dommen er påanket til Gulating lagmannsrett, og saken står nå for lagmannsretten.
Etter at partene hadde uttalt seg om spørsmålet om den sak som ble anlagt sist, måtte avvises på grunn av litispendens, avsa Midhordland herredsrett 14. november 2001 kjennelse med slik slutning:
«1. Sak 01-00612 A avvises.
2. Askøy Byggsenter A/S dømmes til å betale kr 9.920,- - kronernitusennihundreogtjue - til Askøy kommune etter at kjennelsen er forkynt med tillegg av lovens morarente fra forfall inntil betaling skjer.»
Askøy Byggsenter AS påkjærte herredsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett, som 19. april 2002 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Midhordland herredsretts kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Askøy Byggsenter AS til Askøy kommune kr 3.000 - tretusen - innen to uker fra forkynnelse av denne kjennelse.»
Askøy Byggsenter AS har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Den kjærende part har i hovedsak anført:
Lagmannsretten tar feil når den kommer til at saken må avvises som litispendent. Den første saken for Midhordland herredsrett omhandlet utelukkende spørsmålet om hvorvidt dagmulktskravet skulle avvises på et formelt grunnlag ved at kommunens innsigelser mot sluttfaktura var for sent fremsatt i henhold til reglene i NS 3430, mens den andre saken gjelder spørsmålet om det er materielt grunnlag for døgnmulkt, og hvordan denne i tilfelle skal beregnes. De to søksmål hviler på vesentlig forskjellige grunnlag både i faktisk og rettslig henseende.
Lagmannsretten har tatt feil når den konkluderer med at kommunen hvis den sist anlagte sak ble fremmet, ville kunne risikere å betale mer enn det maksimale beløp. Dersom Askøy Byggsenter AS når frem i sitt søksmål om at innsigelsene er for sent fremsatt, blir konsekvensene at Askøy kommune må betale hele påstandsbeløpet til Askøy Byggsenter AS. Problematikken vedrørende dagmulktsberegningen faller da bort, og nærværende søksmål må trekkes.
Askøy Byggsenter AS har lagt ned slik påstand:
«01. Gulating lagmannsretts kjennelse av 19. april 2002 i kjæremålssak nr. 02-00120 oppheves, og sak nr. 01-00612 A for Midhordland herredsrett fremmes.
02. Askøy kommune v/Ordføreren dømmes til å erstatte Askøy Byggsenter A/S sine omkostninger for alle 3 rettsinstanser i anledning avvisningskravet.»
Kjæremålsmotparten - Askøy kommune - har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Bestemmelsen i tvistemålsloven §404 første ledd nr. 1 omfatter ikke avvisning på grunn av litispendens. Kjæremålsutvalgets kompetanse er dermed begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. §404 første ledd nr. 2 og nr. 3. Da kjæremålet ikke retter seg mot lagmannsrettens lovtolking eller saksbehandling, har utvalget ikke kompetanse til å behandle kjæremålet.
For det tilfelle at kjæremålsutvalget skulle anse seg kompetent til å behandle kjæremålet, har den kjærende part anført at tvistegjenstandene i de to sakene er identiske, da kravene er bygget på det samme faktiske og et likeartet rettslig grunnlag. Det dreier seg ikke om forskjellige krav, kun om forskjellige rettslige anførsler. Den nye anførsel som er fremmet - at byggherrens dagmulktsberegning er feilaktig - ble bevisst unnlatt fremmet i den første sak, til tross for at den naturlig hørte hjemme der. Dette må den kjærende part selv bære ansvaret for.
Askøy kommune har lagt ned slik påstand:
«1 Gulating lagmannsretts kjennelse av 19. april 2002 stadfestes.
2 Askøy kommune v/ordføreren tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett i forbindelse med avvisningsspørsmålet.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Etter tvistemålsloven §404 første ledd nr. 1 har Høyesteretts kjæremålsutvalg full kompetanse ved behandlingen av et videre kjæremål over en avgjørelse av lagmannsretten blant annet dersom lagmannsretten har avvist en sak «fordi den allerede er rettskraftig avgjort». Bestemmelsen nevner ikke litispendens, men etter sikker rettspraksis kommer avvisning på grunn av litispendens i samme stilling som avvisning fordi saken er rettskraftig avgjort, se Skoghøy: Tvistemål, 2. utg. (2001), side 970 med nærmere henvisninger til rettspraksis. Det må etter dette legges til grunn at kjæremålsutvalget har full kompetanse ved behandlingen av kjæremålet.
Kjæremålsutvalget har kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.
For at en sak skal kunne avvises etter tvistemålsloven §64 fordi kravet er litispendent, må tvistegjenstandene i de to sakene være identiske. Spørsmålet om hva som i forhold til reglene om litispendens skal anses som samme, og hva som skal anses som forskjellige krav eller rettsforhold, må avgjøres på grunnlag av de samme kriterier som for rettskraft, jf. Rt-1999-1177. I forhold til rettskraft er det lagt til grunn at spørsmålet må avgjøres på grunnlag av en totalbedømmelse av flere forhold. Ved vurderingen må det blant annet legges vekt på om de rettsfølger som gjøres gjeldende, er kvalitativt ulike, om det er noen vesensforskjeller mellom de faktiske eller rettslige betingelser som må foreligge for at kravene skal oppstå, og om de interesser som de aktuelle rettsreglene tar sikte på å beskytte, i det vesentlige er de samme. I tvilstilfeller må det legges vekt på om de faktiske og rettslige omstendigheter som påberopes i den saken som ble anlagt sist, har så nær sammenheng med de omstendigheter som er påberopt i den første saken, at de burde ha vært påberopt den gang, jf. Skoghøy, op.cit. side 814 ff. med videre henvisninger.
Ved anlegget av den første saken gjorde Askøy Byggsenter AS i stevningen gjeldende at det døgnmulktkrav Askøy kommune hadde fremsatt, var «beregnet på et uriktig grunnlag og således uberettiget». Askøy Byggsenter AS mente imidlertid at dersom saken skulle avgjøres «på grunnlag av de foreliggende realiteter», ville det kreve «en svært omfattende bevisførsel i form av dokumentasjoner og vitneavhør», og på denne bakgrunn valgte saksøkeren «i første omgang et annet grunnlag for sin avvisning av dagmulktsberegningen - nemlig at [det] fremsatte krav om dagmulkt er for sent fremsatt».
De rettsfølger som blir gjort gjeldende i de to saker vi her står overfor, er det samme. Selv om de faktiske og rettslige betingelser for kravene klart skiller seg fra hverandre, har de en slik sammenheng med hverandre at det av hensyn til saksøkte er rimelig å kreve at de alle ble gjort gjeldende i den første saken. På dette grunnlag har kjæremålsutvalget kommet til at sakene må anses å gjelde samme krav, og at den sak som ble anlagt sist, derfor må avvises.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes.
Kjæremålet har vært forgjeves, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må Askøy Byggsenter AS pålegges å betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Ved lagmannsrettens kjennelse ble Askøy Byggsenter AS pålagt å betale saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten. Denne omkostningsavgjørelse er kjæremålsutvalget enig i.
Saksomkostningene for kjæremålsutvalget fastsettes i henhold til oppgave fra Askøy kommunes prosessfullmektig til kr 9 300 inklusive merverdiavgift.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Askøy Byggsenter AS til Askøy kommune 9.300 - nitusentrehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.