HR-2001-651-K - Rt-2001-697
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-05-23 |
| Publisert: | HR-2001-00651-K - Rt-2001-697 (133-2001) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Bevisavskjæring |
| Sammendrag: | Saken gjaldt avskjæring av bevis i ankesak for lagmannsretten. |
| Saksgang: | Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2001-00651, sivil sak, kjæremål |
| Parter: | A (advokat Pål Mitsem) mot Staten v/Samferdselsdepartementet (advokat Jan Fougner) |
| Forfatter: | Lund, Tjomsland, Frisak |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §166, §189, §197, §375, Domstolloven (1915) §131, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, EMK (1999) |
Saken gjelder avskjæring av bevis i ankesak for lagmannsretten.
A ble 28. september 1998 oppsagt fra sin stilling som overingeniør i Jernbaneverket. Oppsigelsen var begrunnet i manglende personlige forutsetninger, brudd på lojalitets- og lydighetsplikten og at hun hadde forårsaket et alvorlig arbeidsmiljøproblem. Ved stevning 23. mars 1999 til Oslo byrett har hun reist sak mot staten v/Samferdselsdepartementet om oppsigelsens gyldighet og om erstatning. Ved Oslo byretts dom 10. mai 2000 ble staten v/Samferdselsdepartementet frifunnet. Byretten avsa også kjennelse om fratreden.
A har anket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett på grunnlag av feil i bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. I prosesskrift 2. oktober 2000 - datoen for frist etter tvistemålsloven §375 - har A ved sin nye prosessfullmektig tilbudt en rekke nye vitner og enkelte nye dokumentbevis. I prosesskriftet er trukket frem As arbeid med et miljøoppfølgingsprogram for Gardermobanen. Det anføres som medvirkende til oppsigelsen at A «ikke ville delta i den almindelige fortielse som preget Jernbaneverkets holdning til de problemer som Romeriksporten skapte». I prosesskrift 24. januar 2001 er tilbudt som bevis TV-programmet «Når sant skal ties», som ble vist på NRK 23. januar 2001. Programmet omhandler manglende utredning av de geologiske og hydrologiske forhold i forbindelse med arbeidet med Romeriksporten. Videre ble det varslet at innlegg fra den offentlige debatt om «fundamentale mangler i ledelsen av Jerbaneverket, både i sin almindelighet og når det gjelder Romeriksporten i særdeleshet», ville bli fremlagt. Ankemotparten krevet bevistilbudene vedrørende Romeriksporten avskåret i medhold av tvistemålsloven §189 og §375.
Forberedende dommer i lagmannsretten har 30. april 2001 besluttet at TV-programmet «Når sant skal ties» og innlegg fra den offentlige debatt vedrørende Romeriksporten, blir å avskjære, jf. tvistemålsloven §189 nr. 1 og nr. 3. Korrespondanse og vitnetilbud som gjelder Romeriksporten ble besluttet avskåret i medhold av tvistemålsloven §189 nr. 1. Et bilag til prosesskrivet ble besluttet tatt ut av saken jf. tvistemålsloven §197, og et rettsforlik ble avskåret som bevis på grunn av referatforbud etter tidligere domstolloven §131.
A har påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg for så vidt bevistilbud er avskåret etter tvistemålsloven §189.
Det er gjort gjeldende at kravene til avskjæring etter §189 nr. 1 og nr. 3 ikke er oppfylt. I forhold til nr. 1 er det et substansielt krav om at bevisene ikke kommer saken ved, og i forhold til nr. 3 må de være åpenbart uten beviskraft. Kravene er ikke oppfylt når forberedende dommer «legger til grunn som mest sannsynlig at det var feil fokusering, og ikke faglig uenighet eller «fortielse» som i det vesentlige var bakgrunnen for at As utkast til kommentarer ble endret av hennes overordnede».
Lagmannsretten har avskåret bevis vedrørende miljøoppfølgingsprogrammet fordi det gjaldt driftsfasen, og ikke anleggsfasen. En rekke andre bevis, som ikke har sammenheng med miljøoppfølgingsprogrammet i driftsfasen, er avskåret med en henvisning til dette programmet, og til at «forhold omkring arbeidet med Romeriksporten er uten betydning for oppsigelsessaken». Det anføres at de angjeldende bevis ikke er gitt en selvstendig vurdering.
Det er videre gjort gjeldende at beslutningen bærer preg av en prøvende bevisvurdering og ikke en konstatering av mangel på beviskraft eller mangel på relevans. Det anføres å være i strid med de grunnleggende prinsipper for rettspleien i EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjon) artikkel 6 nr. 1 når viktige anførsler og bevis avskjæres av forberedende dommer.
A har lagt ned slik påstand:
«1. Borgarting lagmannsretts beslutning oppheves, for så vidt som bevis avskjæres i medhold av tvistemålsloven §189.
2. Staten v/Samferdselsdepartementet betaler saksomkostninger til A v/advokat Pål Mitsem.»
Staten v/Samferdselsdepartementet har i kjæremålstilsvar tatt til motmæle og påstått kjæremålet forkastet.
Det gjøres gjeldende at det ved vurderingen av bevisavskjæring må ses hen til at det dreier seg om en ankesak hvor det har vært full og omfattende prøving i byretten. Byretten kom enstemmig frem til at oppsigelsen var gyldig på grunn av de «alvorlige samarbeids- og mellommenneskelige problemer som forelå, og som A hovedsakelig må bære ansvaret for».
Det er klart at forberedende dommer har anledning til å beslutte bevisavskjæring under saksforberedelsen, jf. tvistemålsloven §166 og juridisk teori. Det kan ikke ses å være grunnlag for den kjærende parts anførsel om at en slik vurdering under saksforberedelsen vil stride mot «grunnleggende prinsipper for rettspleien» nedfelt i EMK artikkel 6 nr. 1.
Dokumentene som er avskåret av lagmannsretten knytter seg til saksbehandling i og vurderinger foretatt av Jernbaneverket i forbindelse med Romeriksporten. De har intet med den foreliggende oppsigelsessak å gjøre. At det ikke er den konkrete oppsigelsessak som skal belyses viser seg også ved at vitnene Nils Spjeldnes og Harald Pedersen er påberopt for å forklare seg om faglige forhold omkring Romeriksporten. Dette ble ikke berørt i byretten og har ikke vært brakt på bane før ved prosesskriftet 2. oktober 2000. Det gjøres gjeldende at de nye bevisene bare vil bidra til å trekke fokus vekk fra det som er sakens gjenstand, og de kommer ikke saken ved.
Staten v/Samferdselsdepartementet har lagt ned slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. A tilpliktes å erstatte Staten v/Samferdselsdepartementet saksomkostninger med kr 5.000,- med tillegg av årlig rente som fastsatt i lov av 17. desember 1976 Nr. 100 §3 første ledd, 2. punktum fra forfall og til betaling skjer.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg som har full kompetanse i kjæremålssaken, skal bemerke:
Etter tvistemålsloven §166 tilligger det regulært forberedende dommer å ta stilling til om et bevis skal avskjæres etter tvistemålsloven §189, jf. Rt-1991-1243. Det foreligger således i denne saken ikke noen feil i saksbehandlingen på dette punkt.
Lagmannsretten har avskåret TV-programmet «Når sant skal ties» og innlegg fra den offentlige debatt under henvisning til tvistemålsloven §189 nr. 1 - for de «ikke kommer saken ved» - og nr. 3 - fordi de «aapenbart ikke har nogen beviskraft» - og de øvrige vitne- og dokumentbevis vedrørende Romeriksporten kun etter nr. 1. Bevistilbudene hadde tilknytning til en anførsel fra A om at det var medvirkende til oppsigelsen at «hun ikke ville delta i den almindelige fortielse som preget Jernbaneverkets holdning til de problemene Romeriksporten skapte». Anførselen hadde tidligere fremkommet i As klage til Samferdselsdepartementet.
Lagmannsretten begrunner sitt standpunkt om bevisavskjæring av TV-programmet og innlegg fra den offentlige debatt med at endringen i As utkast til kommentarer i forbindelse med miljøoppfølgingsprogrammet «mest sannsynlig skyldes feil fokusering og ikke faglig uenighet eller «fortielse»». Fra denne slutningen kommer lagmannsretten til at alle bevistilbud som vedrører Romeriksporten «ikke kommer saken ved».
Lagmannsrettens beslutning innebærer at retten har avskåret bevisførsel vedrørende As anførsel om at forholdene vedrørende Romeriksporten var en medvirkende årsak til oppsigelsen. Kjæremålsutvalget bemerker til lagmannsrettens begrunnelse på dette punkt at spørsmålet om partens anførsler er holdbare, må det tas stilling til ved realitetsavgjørelsen av tvistegjenstanden. Hva som kan utgjøre bevis, må for øvrig ses i forhold til anførslene i saken. Utvalget viser ellers til at vilkårene for å anvende bevisavskjæringsbestemmelsene i tvistemålsloven §189 nr. 1 og 3 er strenge, og retten må vise varsomhet dersom det kan være tvil, jf. Rt-1998-484 og Rt-2000-1656.
Kjæremålsutvalget er på denne bakgrunn kommet til at det ikke er grunnlag for å avskjære de bevis som omfattes av kjæremålet, under henvisning til bestemmelsene i tvistemålsloven §189 nr. 1 og 3. Lagmannsrettens beslutning blir derfor å oppheve så langt den er påkjært. Utvalget finner at A bør tilkjennes saksomkostninger for utvalget med kr 3.000.
Slutning:
1. Lagmannsrettens beslutning oppheves så langt den er påkjært.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler staten v/Samferdselsdepartementet til A 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.