HR-1997-47 - Rt-1997-1318
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-08-20 |
| Publisert: | HR-1997-00047-A - Rt-1997-1318 (352-97) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Inhabilitet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00047 A, nr 263/1996 |
| Parter: | A (Advokat Bjørn Haukland) mot B (Advokat Bent Endresen) |
| Forfatter: | Holmøy, Bugge, Gjølstad, Coward, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, §106, §107, Tvistemålsloven (1915) §166, §179, §380, §384, §385, §386 |
Saken gjelder spørsmål om habilitet for sakkyndig meddommer i ankesak om barnefordeling for Gulating lagmannsrett.
Ved lagmannsrettens behandling var psykolog Gunnar Rye Ellingsen den ene av to sakkyndige meddommere, mens psykolog Tor Inge Haugseng som han har kontorfellesskap med under betegnelsen "Psykologservice", var sakkyndig meddommer for herredsretten. Jæren herredsrett avsa 14 desember 1995 dom med slik domsslutning:
"1. A og B har felles foreldreansvar for C, født xx.xx.1984, og D, født xx.xx.1989.
2. B gis daglig omsorg til fellesbarna som nevnt i pkt. 1.
3. A gis samværsrett til de nevnte barn som følger:
a) annenhver helg fra torsdag etter skoletid/barnehage til mandag før skoletid/barnehage
b) hver onsdag fra etter skoletid/barnehage til kl. 1900
c) annenhver jul fra lille julaften på ettermiddagen til 2. juledag på kvelden, første gang julen 1996
d) annenhver påske fra onsdag før Skjærtorsdag på ettermiddagen til 2. påskedag på kvelden, første gang påsken 1996.
e) tre ukers sommerferie. Partene skal innen 1. mai ha avtalt når samværet skal finne sted.
4. B gis midlertidig bruksrett til fellesboligen i - - -vn. 6 inntil skifte er gjennomført.
5. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
A påanket dommen, domsslutningens pkt 2-5, til Gulating lagmannsrett, som 28 mai 1996 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Dommen av Jæren heradsrett 21. desember 1995, pkt. 2-5, blir stadfesta.
2. Kvar av partane ber sine eigne kostnader for lagmannsretten."
A har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen, rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Anken over bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen ble ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 1 oktober 1996 nektet fremmet til Høyesterett, mens anken over saksbehandlingen ble henvist til Høyesterett. Forberedende dommer har 27 januar 1997 besluttet skriftlig behandling, jf tvistemålsloven §380 første ledd og §166. Partene har inngitt to innlegg hver.
Den ankende part, As anførsler kan sammenfattes slik:
Den sakkyndige meddommer, psykolog Gunnar Rye Ellingsen, er inhabil, jf domstolloven §108. Når to psykologer driver sin virksomhet fra samme lokaler og under et felles firmanavn - Psykologservice -, må det legges til grunn at det foreligger en så tett kontakt på det personlige og faglige plan at man står overfor særegne omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til Rye Ellingsens uhildethet. Den omstendighet at de to psykologer har taushetsplikt om klientforhold og dermed formodentlig ikke diskuterer sine klienter med hverandre, at de har hvert sitt telefonnummer og arkiv, at psykolog Rye Ellingsen har eget organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret, og at de ikke er omgangsvenner privat, er rettslig irrelevant i forhold til domstolloven §108. Poenget er at to psykologer faktisk driver kontorfellesskap med samme adresse, og at de også utad presenterer seg og markedsfører seg under samme firmanavn. Hvorledes de to psykologer internt organiserer sin virksomhet og forholder seg til hverandre, og om psykolog Rye Ellingsen ved sin dommergjerning i lagmannsretten har blitt påvirket av de vurderinger og det votum psykolog Haugseng har stått for i herredsretten, har omverdenen liten mulighet til både å kontrollere og vite noe om. Generelt må det imidlertid kunne legges til grunn at fagpersoner som driver i kontorfellesskap, har en særlig nær kontakt både faglig, forretningsmessig og sosialt, iallfall i arbeidstiden. At det også kan foreligge andre bindinger mellom kontorfellene, er det dessuten nærliggende muligheter for. Dette gjelder særlig i en sak som denne hvor psykologfaglige vurderinger har vært avgjørende for resultatet. I forhold til domstolloven §108 er spørsmålet om den nærhet i tilknytning som kontorfellesskapet representerer overfor omverdenen, fremtrer som egnet til å svekke tilliten til psykolog Rye Ellingsens uhildethet. Domstolloven §108 forutsettes å få anvendelse når man står overfor andre tilknytningsforhold enn dem som domstolloven §106 og §107 angir, som i tilnærmet samme grad kan være egnet til å så tvil om den uhildethet som kreves for å gjøre tjeneste som dommer. Bestemmelsen kommer også til anvendelse når det foreligger en tilknytning mellom to dommere i underinstans og overinstans som er egnet til å svekke tilliten til uhildethet.
Den ankende part har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens dom oppheves og henvises til ny behandling med nye dommere.
2. A tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett."
Ankemotparten, Bs anførsler kan sammenfattes slik:
De to psykologer som driver i kontorfellesskap, har taushetsplikt om klientforhold, og de har hver sine arkiv. De diskuterer aldri sine klienter med hverandre. Det som er felles, er annonsen, hvor det fremgår at psykologene har hvert sitt telefonnummer, og venteværelset. De driver hver for seg, og psykolog Rye Ellingsen er registrert i Brønnøysundregisteret med sitt eget organisasjonsnummer. De er ikke omgangsvenner privat. Det foreligger heller ikke tett kontakt på det faglige plan.
Domstolloven §106 og §107 må anses uttømmende for hvilke formelle relasjoner som ubetinget medfører inhabilitet. Når "kontorfellesskap" er en formell relasjon som faller utenfor domstolloven §106, er meddommeren habil, med mindre noe særskilt kommer i tillegg.
Et tema etter domstolloven §108 er at inhabilitet kan foreligge når det for det rettssøkende publikum foreligger forhold/omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til dommerens habilitet. Det er ikke tilstrekkelig å peke på temaet for å fastslå inhabilitet. For publikum fremstår herreds- og lagmannsretten i denne sak som satt med psykologer som fagpersoner. Det rettssøkende publikum er kjent med helsepersonells, herunder psykologers, strenge taushetplikt. Publikum er videre kjent med at fagmiljøet av psykologer er forholdsvis lite, og at det derfor vil være fagligkollegial kontakt mellom psykologer. En felles annonse og felles venterom vil ikke være en "særegen omstendighet" som gjør psykolog Rye Ellingsen inhabil etter domstolloven §108.
Meddommerne står fjernere fra inhabilitet enn dommerkollegaer hvor en er part og den annen dommer. Etter domstolloven §107 ville det ikke foreligge inhabilitet dersom Haugseng hadde opptrådt som sakkyndig for herreds- eller lagmannsrett. Det bør også legges vekt på at psykolog Rye Ellingsen ikke er enedommer i saken, men er fagkyndig meddommer.
Ankemotparten har lagt ned slik påstand:
"1. Anken forkastes.
2. B tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Høyesterett skal bemerke:
Saken gjelder spørsmål om en fagkyndig meddommers habilitet i lagmannsretten, når hans kollega i et kontorfellesskap har vært fagkyndig meddommer i herredsretten.
En slik tilknytning rammes ikke av noen av de absolutte habilitetsgrunner i domstolloven §106. Forholdet mellom dommere i ulike instanser er regulert i §106 nr 9, og begrenser seg til å forby en person å være dommer når en som er nær beslektet eller besvogret, eller som er gift eller forlovet med vedkommende, har vært dommer i lavere instans. Det må dermed avgjøres ut fra domstolloven §108 om det foreliggende tilfelle av kontorfellesskap medfører inhabilitet. Det avgjørende kriterium etter denne bestemmelsen er om det foreligger særegne omstendigheter "som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet". Slike særegne omstendigheter kan bestå i mange slags forhold, blant annet forretningskontakt av ulike slag.
Det avgjørende etter bestemmelsen er videre ikke om det foreligger grunn til å tro at de særegne omstendighetene har påvirket (eller vil påvirke) vedkommende dommer, men om omstendighetene er skikket til å svekke tilliten, jf Rt-1976-168. Det dreier seg med andre ord om en objektiv vurdering av hvordan forholdet vil fremtre utad - for partene, det rettssøkende publikum og for offentligheten generelt.
Saken gjelder en psykolog som er oppnevnt som fagkyndig dommer i lagmannsretten i en sak der vedkommendes psykologkollega i kontorfellesskapet "Psykologservice" hadde vært fagkyndig dommer i herredsretten. Det er et åpenbart krav som springer ut av domstolenes instansrekkefølge at saken skal bli gjenstand for en ubundet prøving i høyere instans. Et ledd i dette er at dommere i en konkret sak ikke har en forbindelse til hverandre som hindrer denne ubundne prøving, eller som av partene eller andre er egnet til å oppfattes slik. Det er dette hensynet som er grunnlaget for bestemmelsen i §106 nr 9, og som også kan inngå som del av det generelle prinsipp i §108.
I saken her har de to psykologene et kontorfellesskap som omfatter felles venteværelse og avertering under et felles navn. Spørsmålet er om dette er egnet til å svekke tilliten til at den enes overprøvelse av en avgjørelse der den annen har vært dommer, vil skje på et fritt og uavhengig grunnlag.
Etter Høyesteretts mening bør en som alminnelig regel unngå et forhold som det foreliggende mellom to fagkyndige dommere. Dersom det er det fagkyndige - psykologiske - skjønn i underinstansen som angripes, er det lite tilfredsstillende at det er kollegaen i kontorfellesskapet som skal være dommer i ankeinstansen. For den alminnelige tillit til dommerens uavhengighet spiller det her sannsynligvis mindre rolle hvordan kontorfellesskapet er utformet, noe som særlig vil gå på det økonomiske forhold mellom deltakerne. Det blir derfor av underordnet betydning hvorvidt de innad har felles tjenester slik som telefon, innkjøpsordning, kontorpersonale m v. Det fremtredende i saken her er at de to utgjør "Psykologservice", som vel lett oppfattes slik at de driver sin praksis i et fellesskap.
I nærværende sak kommer ytterligere ett moment til. Det ble ikke gjort kjent for den ankende part at de to fagkyndige dommerne drev i kontorfellesskap slik som beskrevet. I en slik situasjon må det legges til grunn at parten ville ha protestert hadde hun kjent til det faktiske forhold, med mindre det foreligger klare indikasjoner i motsatt retning. Her har parten opplyst at det ville blitt protestert, jf regelen i domstolloven §108 2. punktum, hvoretter det er et særskilt moment at en part har krevet at en dommer skal vike sete, jf også Rt-1996-1528.
Da Gunnar Rye Ellingsen var inhabil, må lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves, jf tvistemålsloven §384 annet ledd nr 1 og §385. Saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten, jf tvistemålsloven §386 annet ledd. Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå til den nye behandlingen, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens dom med hovedforhandling oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling. Avgjørelse om saksomkostninger utstår.