HR-2000-260-K - Rt-2000-487
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-07 |
| Publisert: | HR-2000-00260-K - Rt-2000-487 (115-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Familierett, Oppnevning av sakkyndig |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig i barnefordelingssak. |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00260, sivilt kjæremål |
| Parter: | A (advokat Knut Aaby) mot B (advokat Henning Sørensen) |
| Forfatter: | Lund, Stang Lund, Bruzelius |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §169, §179, Barneloven (1981) §41 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig i barnefordelingssak, jf. barneloven §41.
Ved X herredsretts dom av 14. oktober 1999, fikk B og A felles foreldreansvar for sine to felles barn, C og D. Barna skulle bo fast hos moren, mens far fikk samværsrett.
B har anket dommen til Agder lagmannsrett. I anken har B begjært oppnevning av sakkyndig i medhold av barneloven §41. A har motanket. I motanken har A sluttet seg til begjæringen om oppnevning av sakkyndig for lagmannsretten.
I brev til partene av 31. januar 2000 besluttet forberedende dommer ikke å oppnevne sakkyndig for lagmannsretten.
A har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I kjæremålet er det sammenfatningsvis anført at saken dreier seg om betydelige interesser for barn og foreldre, og at det ikke er forsvarlig å bygge på det spinkle grunnlag retten får ved partsavhør under hovedforhandling.
Den kjærende part viser til at det var oppnevnt sakkyndig for byretten, men at den sakkyndige etter den kjærende parts oppfatning ikke har satt seg tilstrekkelig inn i saken og ikke undersøkt de spørsmål som er av helt sentral betydning i saken. Hva angår den kjærende part dreier det seg om en samtale med henne på ca 2 timer, og rapporten til den sakkyndige er etter den kjærende parts oppfatning beheftet med betydelige feil.
Den kjærende part anfører blant annet at det i en sak av denne type skal foretas en personlighetsundersøkelse, jf. Rt-1995-1565. Det hevdes også at det ikke har kommet godt nok frem i rapporten hvor vanskelig forholdet til motparten var under samlivet, hvilket var årsaken til den atmosfære mellom foreldrene som barna på henholdsvis 3 1/2 og 2 år klart ville ta skade av. Den kjærende part har vanskeligere for å uttrykke seg enn motparten, i det hun stammer og har dysleksi, mens motparten virker veltalende. Det hevdes at den sakkyndige har latt seg påvirke av dette, i det den kjærende part følte at den sakkyndige ikke stolte på hva hun sa. Det er heller ikke riktig som den sakkyndige fremhever, at den kjærende part er umoden. Hun har modnet betydelig den siste tiden, blant annet på grunn av denne saken. Dette er et viktig moment når saken skal vurderes på nytt, i det hun bare var 21 år da saken ble behandlet av byretten.
For øvrig vises det til anførslene i motanke og tilsvar av 20. desember 1999.
A har lagt ned slik påstand:
«1. Lagmannsrettens beslutning oppheves.
2. A tilkjennes sakens omkostninger.»
B har inngitt tilsvar, hvor han slutter seg til kjæremålet.
Det vises til anken hvor det er tatt inn nærmere begrunnelse for å be om oppnevnelse av ny sakkyndig. I tillegg kommer nå den omstendighet at observasjonsmaterialet nødvendigvis er noe annerledes. I forhold til den sakkyndiges rapporter og arbeid, har det gått dobbelt så lang tid siden samlivsbruddet. Det er således større mulighet nå for å lage en betryggende rapport.
Det er i denne saken ingen løsning å få utarbeidet en tilleggsrapport fra den samme sakkyndige.
B har lagt ned slik påstand:
«1. Prinsipalt:
Ny sakkyndig oppnevnes, etter nærmere bestemmelse av lagmannsretten.
Subsidiært:
Lagmannsrettens beslutning oppheves.
2. B tilkjennes saksomkostninger.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig, og utvalget har full kompetanse til å prøve alle sider ved denne avgjørelse.
Barneloven §41 har vært forstått slik at det må foreligge et særlig behov for sakkyndig bistand for at sakkyndige skal oppnevnes, jf. senest kjæremålsutvalgets kjennelse 9. februar 2000 i sak HR-2000-00171 med videre henvisninger. Utvalget har i flere avgjørelser uttalt at det bør utvises forsiktighet med å overprøve lagmannsrettens skjønnsmessige vurdering av om sakkyndig bør oppnevnes, jf. samme kjennelse. Hensynet til barnets beste og herunder sakens framdrift medfører at det ikke er avgjørende om begge foreldre ønsker ny sakkyndig oppnevnt, jf eksempelvis Rt-1997-902. Et felles ønske er imidlertid et moment som kan tale for oppnevnelse.
Det beror på en skjønnsmessig vurdering av forholdene i den enkelte sak om det foreligger tilstrekkelig grunn til å oppnevne sakkyndig. Det framgår av rapporten til den rettsoppnevnte sakkyndige for herredsretten at begge foreldre har vokst opp under forhold og opptrer på en måte som kan ha betydning for deres omsorgsevne i forhold til barna. Forberedende dommer i lagmannsretten fant at saken måtte antas å bli betryggende opplyst gjennom parts- og vitneforklaringer. Denne avgjørelse ble truffet før partenes vitneoppgaver forelå.
Kjæremålsutvalget har funnet spørsmålet om oppnevning noe tvilsomt. Utvalget har ut fra den sakkyndiges rapport, byrettens dom og begge parters anførsler i kjæremålssaken kommet til at lagmannsretten bør oppnevne sakkyndig for særlig å få vurdert barnas følelsesmessige tilknytning til hver av foreldrene og deres omsorgsevne ovenfor barna, jf. barneloven §41. Ankeforhandlingen er ennå ikke berammet. Utvalget finner i dette tilfellet at en eventuell kortvarig forsinkelse på grunn av oppnevnelsen ikke kan være avgjørende.
Oppnevnelse av sakkyndig må anses for å være i begge parters interesse, jf. tvistemålsloven §169 første ledd.
Lagmannsrettens beslutning må etter dette oppheves.
Avgjørelsen av saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg bør utstå etter tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens beslutning oppheves.
Avgjørelse av saksomkostninger utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.