HR-2000-907 - Rt-2000-1399
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-08-11 |
| Publisert: | HR-2000-00907 - Rt-2000-1399 (335-2000) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Oppnevnelse av bistandsadvokat |
| Sammendrag: | Saken gjaldt begjæring om oppnevnelse av bistandsadvokat fremsatt av fornærmedes mor der fornærmede var død. |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett - Høyesterett HR-2000-00907, straffekjæremål |
| Parter: | A (advokat Sigurd J. Klomsæt) |
| Forfatter: | Gjølstad, Tjomsland, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §107b, §343, §385, §388 |
Saken gjelder begjæring om oppnevnelse av bistandsadvokat fremsatt av fornærmedes mor der fornærmede er død, jf. straffeprosessloven §107b fjerde ledd.
As sønn B døde den 25. mai 2000. Han ble skutt av en politimann under tjenesteoppdrag. Saken etterforskes av SEFO, og A har også anmeldt forholdet til politiet.
Den 21. juni 2000 fremsatte advokat Sigurd Klomsæt på vegne av A en begjæring til Tinn og Heddal forhørsrett om å bli oppnevnt som bistandsadvokat i forbindelse med etterforskingen av dødsfallet til hennes sønn. Det ble pekt på sakens alvor og at A allerede hadde en svekket tillit til SEFO's arbeid og vurderinger.
Sorenskriveren avslo begjæringen ved brev av 26. juni 2000. Det ble blant annet bemerket at advokat Tor Kjærvik den 29. mai 2000 ble oppnevnt som bistandsadvokat for avdødes samboer C.
A påkjærte beslutningen til Agder lagmannsrett som 30. juni 2000 avsa kjennelse med slik slutning:
«Kjæremålet forkastes.»
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §107b fjerde ledd feil når retten i sin kjennelse har lagt til grunn at det bare unntaksvis kan oppnevnes mer enn én bistandsadvokat. Retten må foreta en selvstendig vurdering av hver enkelts behov for bistandsadvokat i den enkelte sak uavhengig av om det er oppnevnt bistandsadvokat til andre pårørende. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak er det lagt en for innskrenkende tolking av bestemmelsen til grunn. Det kan ikke være slik at den som først melder sitt behov skal være den som får bistandsadvokat. De pårørende kan ha ulike og motstridende interesser, og det kan ikke legges til grunn at en oppnevnt bistandsadvokat vil kunne ivareta de øvrige pårørendes interesser.
Subsidiært er det anført feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Etter lagmannsrettens oppfatning av rettstilstanden skulle retten ha vurdert hvem av avdødes pårørende som var «nærmest» til å få oppnevnt bistandsadvokat. Det må legges til grunn at det er avdødes mor som var nærmeste pårørende, og at hun er nærmest til å ivareta avdødes interesser og minne.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
«1. Prinsipalt: Advokat Sigurd J. Klomsæt oppnevnes om bistandsadvokat for A.
2. Subsidiært: Agder lagmannsretts kjennelse oppheves, og hjemvises for ny behandling.
3. I alle tilfelle: A tilkjennes saksomkostninger etter rettens skjønn.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset, se straffeprosessloven §388 første ledd. Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, som utvalget kan prøve.
For tilfeller hvor fornærmede er død eller ikke selv i stand til å begjære oppnevnt bistandsadvokat, åpner straffeprosessloven §107b fjerde ledd adgang for retten til «i særlige tilfelle» å oppnevne bistandsadvokat «til å vareta hensynet til fornærmede og fornærmedes nærmeste». Lagmannsretten har forstått bestemmelsen slik at det er tale om én advokat, og at ikke hver og en av fornærmedes «nærmeste» kan få oppnevnt hver sin advokat i medhold av denne bestemmelsen. Det er vist til ordningen før bestemmelsen trådte i kraft, forarbeidene og bestemmelsens utforming. Lagmannsretten antar likevel at det formelt sett ikke er utelukket å oppnevne flere bistandsadvokater i samme sak når fornærmede er død, men at dette bare kan være aktuelt rent unntaksvis, og ikke i den foreliggende sak.
Utvalget er enig med lagmannsretten i at utgangspunktet etter bestemmelsen i straffeprosessloven §107b fjerde ledd er at det bare kan oppnevnes én advokat og kan i det vesentlige slutte seg til lagmannsrettens bemerkninger om dette.
Ordningen med bistandsadvokat hvor en fornærmet er død skal vareta hensynet til avdødes minne, som fremhevet i forarbeidene i Ot.prp.nr.53 (1983-1984) side 73-74. For dette formål må det normalt være tilstrekkelig at det oppnevnes én bistandsadvokat. At bistandsadvokat i dette tilfellet ble oppnevnt etter anmodning av avdødes samboer, kan etter utvalgets syn ikke være noen feil. Lagmannsretten har ved behandlingen av avdødes mors begjæring heller ikke begått noen saksbehandlingsfeil ved ikke å drøfte hvem av de pårørende som var nærmest til å få oppnevnt bistandsadvokat. Lagmannsrettens konkrete vurdering av morens behov for egen bistandsadvokat for nevnte formål kan utvalget som følge av den begrensede kompetanse ikke overprøve.
Det følger av loven at ordningen med bistandsadvokat også skal vareta hensynet til fornærmedes nærmeste. Det kan gjelde behov for bistand ved fremme av erstatningskrav, jf. Rt-1996-291. Vurderingen av om det skal oppnevnes flere bistandsadvokater vil her måtte ta utgangspunkt i de konkrete forhold hos den erstatningssøkende. At det allerede er oppnevnt en bistandsadvokat i saken, kan da ikke ha samme vekt ved vurderingen av om det foreligger et særlig tilfelle i forhold til §107b fjerde ledd som hvor det gjelder varetakelse av fornærmedes minne.
Lagmannsretten refererer anførselen fra avdødes mor om at hun ved siden av ønsket om bistand fra advokat for varetakelse av sønnens ettermæle, ønsker bistand for å få vurdert om hun skal fremsette erstatningskrav. Ved gjengivelsen av anførslene fremgår det også at moren gjør gjeldende at hun og avdødes samboer her kan ha motstridende interesser.
I lagmannsrettens kjennelsesgrunner er imidlertid behovet for bistandsadvokat i tilknytning til et eventuelt erstatningskrav ikke særskilt omtalt. Lagmannsretten synes å ha vurdert det under ett sammen med behovet for bistand for varetakelse av hensynet til avdødes ettermæle. Lagmannsrettens kjennelse kan forstås slik at det forhold at det allerede er oppnevnt en bistandsadvokat i saken, har samme vekt ved vurderingen av behovet for bistand fra advokat med sikte på erstatningskrav, som ved vurderingen av behovet for bistand av hensyn til varetakelse av avdødes ettermæle. Kjennelsen etterlater på dette punkt en uklarhet om lagmannsretten har bygget på riktig forståelse av loven. Utvalget er kommet til at lagmannsrettens kjennelse bør oppheves. Ved den fornyede behandling må retten særskilt vurdere morens begjæring om oppnevnelse av bistandsadvokat med sikte på et eventuelt erstatningskrav. Utvalget viser til straffeprosessloven §385 tredje ledd annet punktum siste alternativ, jf. §343 annet ledd nr 8.
Utvalget finner at A bør tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf. Rt-1998-1891. Beløpet settes til 3 000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler staten ved Justisdepartementet 3.000 - tretusen - kroner til A innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.