Hopp til innhold

HR-2000-1204-K - Rt-2000-1693

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 9. aug. 2020 kl. 10:41 av FredrikL (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 2000-10-12
Publisert: HR-2000-01204-K - Rt-2000-1693 (419-2000)
Stikkord: Sivilprosess, Rettslig interesse, Tvangsfullbyrdelse, Saksomkostninger
Sammendrag: Saken gjaldt avvisning av kjæremål i sak om midlertidig forføyning på grunn av manglende rettslig interesse.
Saksgang: Stavanger namsrett nr. 2000-239 - Gulating lagmannsrett LG-2000-01730 - Høyesterett HR-2000-01204, sivilt kjæremål
Parter: Terje Pedersen (advokat Paul Hinna) mot Jan Arild Haugen, Bente Haugen, John Fåland (advokat Patrick J. Maloney)
Forfatter: Lund, Coward, Aarbakke
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §181, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §3-4


Saken gjelder avvisning av kjæremål i sak om midlertidig forføyning på grunn av manglende rettslig interesse.

Partene i saken er sameiere i et fellesområde tilknyttet deres boligeiendommer som i hovedsak skal benyttes til oppføring av garasjer samt til biloppstillingsplasser. Våren 2000 startet Jan Arild og Bente Haugen og John Fåland (Haugen m.fl.), oppføring av garasje på området. Terje Pedersen mente oppføringen av garasjen kom i strid med en biloppstillingsplass han hevdet å ha rett til. Han fremmet 30. mai 2000 begjæring om midlertidig forføyning for Stavanger namsrett, som avsa kjennelse 6. juni hvor Haugen m.fl. ble pålagt å stanse arbeidet mot at Pedersen stillet sikkerhet. Etter at Haugen m.fl. hadde krevet muntlige forhandlinger, avsa namsretten 27. juli 2000 kjennelse med slik slutning:

«1. Stavanger namsretts kjennelse av 6. juni 2000 oppheves.

2. Terje Pedersen betaler til Jan Arild Haugen, Bente Haugen og John Fåland kr 14.700,- - kroner fjortentusensyvhundre - i saksomkostninger innen 14 - fjorten - dager regnet fra forkynnelse av kjennelsen.»

Terje Pedersen påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som 18. september 2000 avsa kjennelse med slik slutning:

«1. Kjæremålet avvises.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Terje Pedersen til Jan Arild Haugen, Bente Haugen og John Fåland kr 4.000,- kroner firetusen, innen 14-fjorten- dager fra forkynnelse av denne kjennelse.»

Terje Pedersen har i rett tid påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og har i hovedtrekk anført:

Lagmannsretten har etter Pedersens oppfatning begått saksbehandlingsfeil som medfører at kjennelsen må oppheves. Anførselen om manglende rettslig interesse ble fremsatt av Haugen m.fl. i tilsvaret til lagmannsretten, men Pedersen fikk ikke anledning til å uttale seg om dette før lagmannsretten traff sin avgjørelse. Pedersen hadde heller ikke hatt oppfordring til å uttale seg om dette spørsmålet i kjæremålet. Det anføres at lagmannsretten ikke har oppfylt sin plikt til å sørge for sakens opplysning. Det er vist til at Haugen m.fl. i tilsvaret til lagmannsretten av 8. september 2000 uttaler at garasjen er beregnet ferdigstillet 7. september 2000, dvs. dagen før tilsvaret ble inngitt. Dette burde gitt lagmannsretten oppfordring til å be om merknader fra Pedersen.

Videre anføres det at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er utilstrekkelige. Retten skulle etter Pedersens oppfatning ha vurdert om det forelå konkrete forhold som tilsa at han hadde rettslig interesse selv om oppføringen av garasjen var tilnærmet ferdig. Det er vist til avgjørelsen i Rt-2000-503.

Dersom påstanden om opphevelse ikke fører frem, påkjæres lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Retten begrunner saksomkostningsavgjørelsen med at Terje Pedersen hele tiden har vært orientert om hvor langt arbeidet med garasjen var kommet. Dette er etter Pedersens oppfatning ikke riktig. Oppføringen av garasjen startet først 4. september 2000, mens kjæremålet til lagmannsretten ble inngitt 28. august 2000.

Terje Pedersen har nedlagt slik påstand:

«Prinsipalt: Gulating lagmannsretts kjennelse av 18. september 2000 i kjæremålssak nr 00-01730 oppheves. Saken hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.

Subsidiært: Punkt 2 i Gulating lagmannsretts kjennelse av 18. september 2000 i kjæremålssak nr 00-01730 endres i slutningen slik at hver av partene dekker sine egne saksomkostninger.

I begge tilfeller: I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jan Arild Haugen og John Fåland til Terje Pedersen kr 4000 innen 14 dager fra denne kjennelsens forkynnelse, med tillegg av 12 prosent rente deretter til betaling skjer.»

Haugen m.fl. har i hovedtrekk anført:

Terje Pedersen mangler rettslig interesse i å påkjære lagmansrettens avvisningskjennelse. Dersom lagmannsrettens kjennelse skulle bli opphevet, vil en ny behandling i lagmannsretten ikke føre til et annet resultat. Det er vist til at byggingen uansett har kommet så langt at en biloppstillingsplass ved siden av garasjebygget ikke er mulig.

Videre anføres at lagmannsretten ikke har begått saksbehandlingsfeil. Selv om kjæremålsutvalget skulle komme til at saken burde vært bedre opplyst, hadde Pedersen oppfordring og anledning til å kommentere avvisningsanførselen før lagmannsretten traff sin avgjørelse. Det er vist til at Pedersen mottok tilsvaret i hvert fall fire dager før lagmannsretten traff sin avgjørelse. Han hadde dermed muligheter for å kommentere avvisningsspørsmålet dersom han ønsket det.

Endelig anføres det at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse ikke bygger på et uriktig faktisk grunnlag. Det er vist til at Terje Pedersen bor i umiddelbar nærhet av garasjetomten, og at han derfor hadde full mulighet til å holde seg orientert om hvor langt arbeidet med garasjen var kommet.

Haugen m.fl. har nedlagt slik påstand:

«Prinsipalt: 1. Kjæremålet avvises.

Subsidiært: 1. Kjæremålet tas ikke til følge.

I begge tilfelle: 2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Terje Pedersen til Jan Arild Haugen, Bente Haugen og John Fåland kr 2.000, kroner totusen, innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av denne kjennelse.»

Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at kjæremålet gjelder lagmannsrettens kjennelse om avvisning av et kjæremål. Kjæremålsutvalget har da ubegrenset kompetanse. Dette gjelder også lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §3-4 jf. tvistemålsloven §181 første ledd.

Kjæremålsutvalget tar ikke stilling til om lagmannsrettens kjennelse bygger på en riktig saksbehandling. Kjæremålsutvalget finner etter det som er opplyst, at den kjærende part iallfall nå ikke har noen rettslig interesse i å få behandlet begjæringen om midlertidig forføyning. Den rettslige uenighet om disponeringen av sameieeiendommen som fortsatt måtte foreligge, må finne sin avklaring etter andre bestemmelser.

Når lagmannsretten avviste kjæremålet, skulle saksomkostningene for lagmannsretten avgjøres etter tvistemålsloven §180 jf. §175, slik lagmannsretten har gjort. Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har anvendt de nevnte bestemmelser feil.

Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Også saksomkostningene for Høyesteretts kjæremålsutvalg blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 jf. §175. Kjæremålsmotpartenes krav om 2000 kroner i saksomkostninger tas til følge.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Terje Pedersen til Jan Arild og Bente Haugen og John Fåland i fellesskap 2.000 - totusen - kroner.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.