HR-2006-1817-A - Rt-2006-1300
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2006-10-25 |
| Publisert: | HR-2006-01817-A - Rt-2006-1300 |
| Stikkord: | Forvaltningsrett, Forvaltningsvedtak, Innsyn |
| Sammendrag: | Saken gjaldt overprøving av vedtak om å sone straffedom på avdeling for høysikkerhet, samt krav om innsyn i begrunnelsen for vedtaket.
Bakgrunnen var at [A-mann] var dømt til fengsel i 17 år, blant annet for å ha gjemt 19,9 kg heroin og for narkotikasalg for 3 mill. Han ble satt i Ringerike fengsel i avdeling for særlig høyt sikringsnivå og satt der i rundt 18 måneder, dels i varetekt og dels under soning. Den eneste begrunnelse for sikringstiltaket [A-mann] finn var gjengivelse av lovvilkåret som gjelder særlig rømningsfare. I tillegg fikk han vite at opplysningene var unntatt partsinnsyn, jf. Straffegjennomføringsloven § 7 d. Han klaget over vedtaket og at han ikke hadde fått innsyn, men vant ikke frem med det. A gikk til søksmål og hevdet vedtaket var ulovlig. Staten nektet også overfor retten å opplyse om grunnlaget for plasseringsvedtaket, jf. Tvistemålsloven (1915) § 204 nr. 2. A mente staten måtte føre bevis for at det virkelig hadde vært grunnlag for plasseringsvedtaket. Om staten motsatte seg det, måtte vedtaket kjennes ugyldig. Om løsningen ble en annen, ville det innebære at domstolene i ikke har prøvingsrett i denne typen saker. A vant ikke frem med dette i tingretten eller lagmannsretten. Før saken kom opp for Høyesterett hadde kriminalomsorgen vedtatt å flytte [A-mann] til vanlig soning. Begrunnelsen var at det ikke hadde kommet flere opplysninger om romningsfare i den perioden [A-mann] hadde sittet på avdeling for høysikkerhet. Høyesterett fant at [A-mann] ikke hadde krav på innsyn i begrunnelsen for sikringstiltaket når innsyn frarådes av sikkerhetsårsaker, jf. Straffegjennomføringsloven § 7 c, d og h. Dessuten har tjenestemenn taushetsplikt om slikt. Både hensynet til sammenheng i rettsreglene og reelle hensyn talte da for at staten, også for retten, kunne holde slike opplysninger hemmelig, slik Tvistemålsloven (1915) § 204 nr. 2 gav grunnlag for. Videre at det er en rettssikkerhetsgaranti i bestemmelsens andre ledd, hvor retten kan overprøve statens nektelse og pålegge bevisplikt. [A-mann] hadde ikke krav på overprøving av vedtaket og Høyesterett mente derfor det ikke var grunnlag for å gå inn på de situasjonene som da kunne oppstå. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-2006-01817-A (sak nr. 2006/486), sivil sak, anke |
| Parter: | [A-mann] (advokat Anders Brosveet) mot staten v/Justis- og politidepartemetet (regjeringsadvokaten v/advokat Goud Helge Homme Fjellheim) |
| Forfatter: | Oftedal Broch, Øie, Sverdrup, Endersen, Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffegjennomføringsloven (2001) §7, Tvistemålsloven (1915) §204 |
Rettsmøtene er offentlige og forhandlingene og rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov, Domstolloven § 124. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven, Åndsverkloven § 14. Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ, Grunnloven § 100 femte ledd.
«Med lov skal land byggjast og ikkje med lovløyse øydast» – Håvamål
Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon, Offentleglova § 1.
«Krefter, skjult i mørket. Fienden spinner et silkenett. Krefter, skjult i mørket. Stå fram og sloss for din rett.» – Terje Nordby, Tramteateret
I dette avsnittet er det pekt på at det ikke finnes noen generell innsynsrett i de rettskildefaktorer som konstituerer gjeldende rett i Norge [...] Når man tenker på hvilket grunnleggende prinsipp publicato legis representerer for en rettsstat, kan man bli forbauset over at slike forhold ikke er bedre regulert. Man kan imidlertid også velge å se på dette som en indikasjon på at prinsippet er så grunnleggende, at det kan bygge på tradisjoner og sosiale normer som er en selvfølgelig forutsetning for vår rettsstat. – Jon Bing
«Well, as a lawyer I can tell you that something that looks very simple indeed can be incredibly complicated, especially if I’m being paid by the hour.» – Terry Pratchett
HTTP 451 Unavailable For Legal Reasons is an error status code of the HTTP protocol to be displayed when the user requests a resource which cannot be served for legal reasons, such as a web page censored by a government. The number 451 is a reference to Ray Bradbury’s 1953 dystopian novel Fahrenheit 451, in which books are outlawed. –Wikipedia
Dommen er ikke tilgjengelig pga søksmål fra Lovdata. Les mer om saken her.