HR-2009-1694-A - Rt-2009-1014
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2009-08-26 |
| Publisert: | HR-2009-01694-A - Rt-2009-1014 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | HR-2009-01694-A, (sak nr. 2009/400), straffesak, anke over dom |
| Parter: | A (advokat Steinar Thomassen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Alf Martin Evensen) |
| Forfatter: | Coward, Stabel, Indreberg |
| Lovhenvisninger: | straffeloven § 162, straffeloven § 62, straffeloven § 60, straffeprosessloven § 348 |
NORGES HØYESTERETT
Den 26. august 2009 avsa Høyesterett dom i
HR-2009-01694-A, (sak nr. 2009/400), straffesak, anke over dom,
A (advokat Steinar Thomassen)
mot
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Alf Martin Evensen)
G I V N I N G :
(1) Dommer Coward: Spørsmålet for Høyesterett er om lagmannsrettens
straffutmålingsgrunner gir uttrykk for en riktig forståelse av forsettskravet når det gjelder
størrelsen av et parti narkotika – spørsmål om dolu s eventualis.
(2) Ved Tønsberg tingretts dom 4. juli 2008 ble A o g tre andre tiltalte funnet skyldig i
narkotikaforbrytelser, særlig knyttet til et parti metamfetamin på 15 kilo. A ble dømt til
fengsel i fem år, og dommen for ham lyder slik:
”A, født 18.08.1977, dømmes for
1 – en – overtredelse av straffeloven § 162 først e ledd, jf. tredje ledd første punktum.
1 – en – overtredelse av straffeloven § 162 først e ledd og annet ledd.
Straffeloven § 62 første ledd er gitt anvendelse.
Forholdet er begått i perioden 29.–30. april 2007.
Straffen settes til ubetinget fengsel i 5 – fem – år.
I straffen gjøres fradrag med 145 – etthundreogført ifem – dager for varetekt,
jf. straffeloven § 60.” 2
(3) A anket til Agder lagmannsrett over bevisbedømm elsen under skyldspørsmålet for
tiltalebeslutningens post I – overtredelsen av straffeloven § 162 første ledd jf. tredje ledd
første punktum. Dette gjaldt oppbevaring, eventuelt medvirkning til oppbevaring, fra
29. til 30. april 2007 av ca. 15 kilo metamfetamin og 40240 tabletter som inneholdt det
narkotiske virkestoffet nitrazepam. Han anket derimot ikke over domfellelsen etter
tiltalebeslutningens post II, som gjaldt kjøp 30. a pril 2007 av 1 kilo av partiet med
metamfetamin. Også i lagmannsrettens dom 6. februar 2009 ble han funnet skyldig i
oppbevaring som nevnt, likevel slik at oppbevaringen av tablettene ble skilt ut som en
egen overtredelse, som ble ansett rammet av andre ledd i § 162. Lagmannsretten skjerpet
straffen til fengsel i syv år, og domsslutningen lyder slik:
”1. A, født 18. august 1977, dømmes for 1 – en – o vertredelse av straffeloven § 162
første ledd, jf tredje ledd første punktum og 1 – e n – overtredelse av
straffeloven § 162 første ledd, jf annet ledd. Stra ffen for disse forhold og det
forhold som er endelig avgjort ved Tønsberg tingret ts dom av 4. juli 2008,
fastsettes til fengsel i 7 – syv – år.
Straffeloven § 62 første ledd er gitt anvendelse.
I straffen fragår 145 – etthundreogførtifem – dager for varetektsfengsel.
2. Saksomkostninger til det offentlige idømmes i kke.”
(4) A anket til Høyesterett over lagmannsrettens sa ksbehandling og straffutmåling. Som
saksbehandlingsfeil ble det dels anført at lagrette ns kjennelse skulle vært begrunnet. Etter
dommen 12. juni 2009 fra Høyesterett i plenum tillo t ankeutvalget ikke dette fremmet, og
heller ikke straffutmålingsanken. Derimot ble anken tillatt fremmet når det gjaldt ”… den
rettslige forståelse av forsettskravet som lagmannsretten har lagt til grunn når den har
funnet bevist at forsettet omfattet hele partiet på 15 kilo [met]amfetamin”.
(5) Jeg er kommet til at anken fører frem.
(6) Den forsettstypen som lagmannsrettens drøftelse gjelder, er den såkalte dolus eventualis.
Høyesterett har i Rt. 2004 side 1769 avsnitt 11 drø ftet hva som kreves for å konstatere
slikt forsett. Det heter i dette avsnittet, som er gjengitt og lagt til grunn både i en dom i
Rt. 2009 side 229 og i plenumsdommen 12. juni 2009:
”Det er ikke tilstrekkelig til å konstatere forsett i form av dolus eventualis at det forhold
som forsettet skal dekke, for gjerningspersonen fremstilte seg som mulig, og at
vedkommende likevel valgte å handle. Det kreves i tillegg en positiv innvilgelse av dette
momentet. Lagmannsretten måtte således ved sin straffutmåling finne det bevist at A
bevisst hadde tatt det standpunkt at hun ville medvirke selv om det var en så betydelig
mengde heroin – her er det tale om inntil 194 gram – som skulle kjøpes/oppbevares.
Denne positive innvilgelse, som riktignok inneholder et hypotetisk element, skiller – i det
nedre grenseområdet – forsettet fra den bevisste uaktsomhet.”
(7) I vår sak kom lagmannsretten i sin straffutmålingsdrøftelse til at A hadde utvist forsett –
og det aktuelle var som nevnt dolus eventualis – med hensyn til oppbevaring av hele
narkotikapartiet på 15 kilo metamfetamin. I det sentrale avsnittet om dette heter det i
dommen:
”Lagmannsretten finner det hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte før oppdraget om å
skaffe en garasje fikk vite at det dreiet seg om et stort narkotikaparti eller forsto dette. 3
Hele situasjonen peker i retning av dette. Allerede under de forberedende samtaler har
tiltalte blitt innviet i at det kommer metamfetamin og tabletter til X. Opplegget har
gjort at han forsto at det dreiet seg om et meget betydelig kvantum. Han så ikke partiet.
Det var derfor ikke sikkert at han visste at det var på 15 kilo. Han har imidlertid vært
villig til å bistå med et meget betydelig kvantum. Tiltalte innså derfor muligheten av at
det kunne være så mye som 15 kilo. Allikevel har han bevisst tatt det standpunkt at han
ville skaffe garasje og vise litauerne en skog hvor partiet kunne gjemmes og gjort dette.”
(8) Slik lagmannsretten her har formulert seg – særlig i de to siste setningene – fremgår det
ikke at A oppfylte det kravet til positiv innvilgelse som er beskrevet i avgjørelsen fra
2004. Kravet innebærer at lagmannsretten måtte finne det bevist at A – i tillegg til å ha
vurdert 15 kilo metamfetamin som en mulighet – bevisst hadde tatt det standpunktet at
han ville medvirke til oppbevaringen selv om det var 15 kilo metamfetamin som skulle
oppbevares. Dette har lagmannsretten ikke tatt stilling til i det siterte, og jeg kan heller
ikke se at det er andre uttalelser i domsgrunnene som kan fjerne tvilen med hensyn til om
lagmannsretten har forstått forsettskravet riktig. Det samme må gjelde for tablettene som
inneholdt nitrazepam – når det gjelder As forsett, viser lagmannsretten her bare til
drøftelsen for metamfetaminpartiet.
(9) Tvilen med hensyn til lagmannsrettens forståelse av forsettskravet må føre til opphevelse
av lagmannsrettens dom, og også ankeforhandlingen, når det gjelder post I i
tiltalebeslutningen. Jeg viser her til at man, som i plenumsdommen fra 12. juni i år, ikke
kan se bort fra at forsettskravet også har vært forstått uriktig av lagretten i avgjørelsen av
skyldspørsmålet.
(10) Som nevnt innledningsvis omfattet As anke til lagmannsretten ikke domfellelsen etter
tiltalebeslutningens post II, som gjaldt kjøp av 1 kilo av partiet med metamfetamin.
Høyesterett skal da fastsette straffen for dette fo rholdet, se straffeprosessloven § 348
andre ledd. Tingretten la til grunn at A kjøpte sto ffet med sikte på videresalg, og mente at
forholdet isolert sett kvalifiserte til fengsel i omtrent tre år. Ut fra avgjørelsene i Rt. 2002
side 1591, Rt. 2005 side 406 og Rt. 2007 side 330, som både forsvareren og aktor i
Høyesterett har vist til, er jeg enig i at dette ka n være et noenlunde riktig, men nok litt
høyt, utgangspunkt for vurderingen av et slikt forh old. For A kommer det inn som noe
skjerpende at han har en rekke tidligere straffedommer, blant annet en dom fra 2002 for
relativt alvorlig narkotikakriminalitet. I formildende retning har det en viss, men
begrenset, vekt at han tilsto forholdet i post II under behandlingen i tingretten, og at saken
nå er blitt noe gammel. Jeg er kommet til at straffen kan settes til fengsel i to år og syv
måneder, og stemmer etter dette for denne
D O M :
1. Lagmannsrettens dom med ankeforhandling oppheves for forholdene i
tiltalebeslutningens post I.
2. Straffen for det forholdet A er endelig dømt for ved tingrettens dom, settes til
fengsel i 2 – to – år og 7 – syv – måneder. Til fradrag i straffen går 145 –
etthundreogførtifem – dager for utholdt varetekt. 4
(11) Dommer Stabel: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(12) Dommer Møse: Likeså.
(13) Dommer Indreberg: Likeså.
(14) Dommer Gjølstad: Likeså.
(15) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
1. Lagmannsrettens dom med ankeforhandling oppheves for forholdene i
tiltalebeslutningens post I.
2. Straffen for det forholdet A er endelig dømt for ved tingrettens dom, settes til
fengsel i 2 – to – år og 7 – syv – måneder. Til fradrag i straffen går 145 –
etthundreogførtifem – dager for utholdt varetekt.
Riktig utskrift bekreftes: