HR-2011-1071-A - Rt-2011-780
Utseende
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2011-05-27 |
| Publisert: | HR-2011-01071-A - Rt-2011-780 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder spørsmål om plassering av vindmøller krenker naboens eiendomsrett ved at muligheten til å utnytte vindkraft over naboeiendommen reduseres, subsidiært om plasseringen er i strid med naborettslige regler. |
| Saksgang: | HR-2011-01071-A, (sak nr. 2011/60), ) sivil sak, anke over dom |
| Parter: | Ingolv Helland (advokat Halfdan Mellbye – til prøve ) mot Jæren Energi AS (advokat Trond E. Sollund) |
| Forfatter: | Noer, Indreberg, Webster, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | naboloven § 10, naboloven § 2, vannressursloven § 15, vannressursloven § 51, vannressursloven § 44, grunnloven § 110, tvisteloven § 20-2, tvisteloven § 3-8 |
NORGES HØYESTERETT
Den 27. mai 2011 avsa Høyesterett dom i
HR-2011-01071-A, (sak nr. 2011/60)), sivil sak, anke over dom,
Ingolv Helland (advokat Halfdan Mellbye – til prøve )
mot
Jæren Energi AS (advokat Trond E. Sollund)
G I V N I N G :
(1) Kst. dommer Akerlie: Saken gjelder spørsmål om plassering av vindmøller krenker
naboens eiendomsrett ved at muligheten til å utnytte vindkraft over naboeiendommen
reduseres, subsidiært om plasseringen er i strid med naborettslige regler.
(2) Jæren Energi AS – heretter hovedsakelig omtalt som Jæren Energi – er et energiforetak
som ble stiftet i 2001.
(3) I 2002 igangsatte Jæren Energi arbeid med privat reguleringsplan for et område på Høg-
Jæren. Formålet var å legge til rette for etablering av en vindpark. Samtidig søkte
selskapet Norges vassdrags- og energidirektorat – NVE – om konsesjon etter energiloven
for å etablere vindparken. 2
(4) Området hvor vindparken var planlagt, var ca. seks kvadratkilometer stort, og lå dels i
Time og dels i Hå kommune. Jæren Energi hadde under arbeidet med planen kontakt med
berørte grunneiere, og det ble inngått avtaler med flere av dem om å stille grunn til
rådighet for utplassering av vindmøllene.
(5) Forslaget til reguleringsplan med konsekvensutredning ble lagt ut til høring i juni 2004.
Ifølge forslaget skulle det bygges til sammen 27 vi ndmøller.
(6) Reguleringsplanen ble i 2005 vedtatt av kommunestyrene i Time og Hå, og etter klage
stadfestet Miljøverndepartementet planen den 11. ok tober 2005. Ifølge stadfestet
reguleringsplan var området regulert til spesialområde vindkraft.
(7) Ved NVEs vedtak 9. september 2004 fikk Jæren Energi konsesjon for bygging og drift av
vindparken. Det ble samtidig gitt ekspropriasjonstillatelse. Etter klage ble NVEs
konsesjonsvedtak og vedtak om ekspropriasjonstillatelse stadfestet av Olje- og
energidepartementet den 6. september 2005. Ved stadfestelsen av konsesjonsvedtaket
fastsatte departementet enkelte tilleggsvilkår.
(8) I 2008 ble det etter søknad fra Jæren Energi tr uffet vedtak om endring av reguleringsplan
og konsesjon. Området for vindparken var da redusert til ca. 4,5 kvadratkilometer.
Endringene innebar at det kunne etableres inntil 32 vindturbiner – vindmøller – med en
navhøyde på 80 meter og en rotordiameter på 92,6 me ter. Konsesjonen ga tillatelse til
produksjon av inntil 80 MW. Total installert effekt vil etter det opplyste imidlertid være
noe lavere, nemlig 73,6 MW.
(9) Vindparken grenser i nord blant annet mot eiendommen gnr. 53 bnr. 1 i Time kommune
på Jæren. Eiendommen – som eies av Ingolv Helland – er en landbrukseiendom. Helland
driver aktivt landbruk på eiendommen, blant annet i form av sauehold. Eiendommen har
driftsbygninger og utmarksområder som gjør den egne t også for melkekyr og
storfeproduksjon. Eiendommen er etter det opplyste totalt på 1200 mål. Av dette utgjør
utmarksområdene ca. 900 mål. Utmarksområdene nyttes i dag hovedsakelig til sauebeite.
Den del av Hellands eiendom som direkte grenser mot vindparken, er i sin helhet
utmarksområde, og sammen med naboeiendommen ligger den som en kile inn i den
nordlige enden av vindparken.
(10) Plasseringen av vindmøllene er endelig bestemt i godkjent reguleringsplan. Seks
vindmøller – som tvisten her gjelder – er planlagt plassert inntil grensen mot Hellands
eiendom; tre av dem 50 meter vest for eiendomsgrensen, og de tre andre 50 meter sør for
grensen. Den nærmeste av de omstridte vindmøllene h ar en avstand på ca. 900 meter til
Hellands bolighus. Avstanden til den som ligger lengst vekk, er 2,2 kilometer.
(11) Vindmøllene er innrettet slik at de dreier opp mot vinden. Dette gjør at de til enhver tid
kan utnytte vinden optimalt når de er i drift. Rotorbladene vil aldri krysse
eiendomsgrensen til Helland uansett vindmøllenes po sisjon i forhold til vinden.
Avstanden mellom rotorbladene og Hellands eiendomsgrense vil på det minste være
3,7 meter i en høyde av 80 meter over bakken. 3
(12) De seks omstridte vindmøllene er ennå ikke byg get. Etter det opplyste er fundamentene
på plass, men oppføringen av selve vindmøllene med rotorblader er stilt i bero inntil det
foreligger endelig avgjørelse i saken her.
(13) I april 2009 tok Ingolv Helland ut stevning mot Jæren Energi med påstand om at fem av
vindmøllene ikke kunne plasseres nærmere enn 200 me ter fra grensen til hans eiendom.
Påstanden ble senere endret til å omfatte seks vindmøller. Helland gjorde gjeldende at
plasseringen av vindmøllene representerte en krenke lse av tålegrensen etter naboloven
§ 2, og han krevde retting etter naboloven § 10.
(14) Jæren tingrett avsa 12. november 2009 dom med slik domsslutning:
”1. Jæren Energi AS frifinnes.
2. Ingolv Helland betaler innen 14 – fjorten – dager etter at dommen er forkynt
168 172 –etthundreogsekstiåttetusenetthundreogsyttito – kroner i
sakskostnader til Jæren Energi AS.”
(15) Etter anke fra Ingolv Helland avsa Gulating lagmannsrett dom 15. november 2010, der
anken ble forkastet og Ingolv Helland ble pålagt å betale Jæren Energi 229 768 kroner i
saksomkostninger for lagmannsretten.
(16) Verken tingretten eller lagmannsretten kom til at tålegrensen etter naboloven § 2 var
overskredet.
(17) Ingolv Helland har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder
rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen.
(18) Saken står rettslig sett i en noe annen stilling for Høyesterett enn for de tidligere instanser.
Som nytt påstandsgrunnlag er det gjort gjeldende at plasseringen av de omtvistede
vindmøllene krenker Hellands eiendomsrett ved at ha ns mulighet til å utnytte vindkraften
over sin eiendom reduseres. Som subsidiært grunnlag gjøres det – som for tingretten og
lagmannsretten – gjeldende at plasseringen strider mot naboloven § 2, og at det er
grunnlag for å kreve retting etter naboloven § 10. I så henseende står saken i det
vesentlige i samme stilling som tidligere.
(19) Den ankende part, Ingolv Helland, har i hovedtrekk gjort gjeldende:
(20) Jæren Energis plassering av seks vindmøller in ntil Hellands eiendom medfører at Helland
mister – eller får kraftig redusert – muligheten til å utnytte vindkraftressursene over sin
eiendom. Dette krenker Hellands eiendomsrett.
(21) Vindressursen må utnyttes slik at den ikke reduserer naboens mulighet til å utnytte
ressursen over egen eiendom. Det må gjelde en form for fordelingsprinsipp. Et
fordelingsprinsipp – i motsetning til et prinsipp om ”først i tid best i rett” – har de beste
grunner for seg. Det sikrer en best mulig samfunnsmessig utnyttelse av vindressursene og
en mer rettferdig fordeling av de fordeler som vindkraften representerer.
(22) Et slikt fordelingsprinsipp er lovfestet for så vidt gjelder utnyttelse av vassdrag og
grunnvann. Vannressursloven § 15 slår fast at grunneiers rett til å utnytte vannet uten
konsesjon, er begrenset til uttak av vann til husholdning og husdyr på eiendommen. 4
Videre følger det av vannressursloven § 51 at det s kal gjøres et sjablongmessig påslag på
25 % i erstatningen ved ekspropriasjon til vannkraftproduksjon.
(23) Når det gjelder grunnvann, kommer prinsippet til uttrykk i vannressursloven § 44.
Grunnvannet er i utgangspunktet underlagt grunneiers eiendomsrett, men i den
utstrekning grunnvannsforekomsten ligger under flere eiendommer, er den i sameie med
et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten.
(24) Et utslag av det samme prinsipp er det såkalte ”parkprinsippet” ved
ekspropriasjonserstatning. Ved ekspropriasjon til interne friområder tilkjennes strøkpris.
Det vil si utjevnet pris som tar sikte på å oppheve den ulikhet som ellers ville oppstå
mellom de grunneiere som får sin eiendom avstått til bebyggelse, og de grunneiere som
får utlagt eiendom til interne friområder.
(25) Konsekvensene av et slikt fordelingsprinsipp vil være at Jæren Energi skulle ha foretatt en
vurdering av det samlede areal, inkludert Hellands eiendom, og sett hen til hva som ville
gitt optimal utnyttelse av vindkraften for den enkelte eiendom. Vindmøllene skulle vært
planlagt plassert ut fra en slik optimalisert utnyttelse av vindkraften for alle eiendommer.
En plassering i tråd med dette ville hatt som konsekvens at de seks vindmøllene som
ligger inntil Hellands eiendomgrense, måtte trekkes lenger inn på vindparkområdet.
Dersom de seks omstridte vindmøllene trekkes 200 me ter vekk fra Hellands
eiendomsgrense, vil Hellands mulighet til utnyttelse av vindkraften over egen eiendom
være i behold, og plasseringen av vindmøllene vil i kke krenke hans eiendomsrett.
(26) Subsidiært gjøres det gjeldende at plasseringe n av de seks vindmøllene nær inntil
Hellands eiendom, innebærer ulemper for Helland som både er urimelige og
unødvendige. Plasseringen overskrider tålegrensen i naboloven § 2.
(27) Etablering av vindpark er relativt nytt i Norge, og det knytter seg usikkerhet til de
skadefølger drift av vindmøller vil kunne ha. Det m å derfor gjelde et føre-var prinsipp.
Grunnloven § 110 b er uttrykk for et slikt prinsipp. Prinsippet må også være relevant ved
anvendelsen av naboloven § 2.
(28) Den omstendighet at NVE har gitt tillatelse til ekspropriasjon til etablering av vindparken,
avskjærer ikke Helland fra å nedlegge påstand om retting etter naboloven § 10.
Unntaksbestemmelsen i første ledd bokstav b tar sikte på tilfeller der det er tale om å
stanse tiltaket. Her er det bare tale om å flytte vindmøllene 150 meter.
Ekspropriasjonstillatelsen er for øvrig generell, o g gir ikke grunnlag for den konkrete
gjennomføringen av tiltaket. Man er følgelig utenfo r virkeområdet til naboloven § 10
første ledd bokstav b.
(29) Plasseringen av de seks vindmøllene nær Hellan ds eiendom er urimelig og unødvendig til
ulempe for Helland, og er i strid med naboloven § 2. Hadde Jæren Energi allerede ved
planleggingen av vindkraftanlegget tatt i betraktning de ulemper vindmøllene
representerer for Hellands eiendom, ville selskapet – uten store kostnader eller tekniske
utfordringer – kunne planlagt plasseringen av vindmøllene slik at Hellands eiendom ble
skånet. At Jæren Energi unnlot dette, slik at det i dag vil ha negative økonomiske
konsekvenser for selskapet å skulle omplassere de seks vindmøllene, må være selskapets
egen risiko. 5
(30) Ved urimelighetsvurderingen må det legges vekt på at plasseringen av de seks
vindmøllene ikke var ”venteleg”, jf. naboloven § 2 tredje ledd. Vurderingen må være
konkret. At vindkraftutbygging er et uttalt politisk mål, gjør det ikke nødvendigvis
ventelig med slik utbygging på Høg-Jæren. Høg-Jæren er et gammelt kultur- og
naturområde, og det var ikke ventelig for Helland at det skulle etableres vindpark inntil
hans eiendom.
(31) Hellands eiendom påføres ulike ulemper ved den valgte plassering av vindmøllene.
(32) For det første vil det vinterstid være fare fo r at is vil bli kastet av rotorbladene på
vindmøllene og havne inne på Hellands eiendom. Fare n for iskast gjør utnyttelsen av det
aktuelle utmarksområdet, blant annet til beite, risikofylt. På samme måte er det risiko for
at det kan oppstå skade på vindmøllene, for eksempe l at de kan ”løpe løpsk”, slik at
gjenstander kan løsne og bli kastet inn på Hellands eiendom.
(33) Vindmøllene avgir lavfrekvent støy. Det er ikk e usannsynlig at slik lavfrekvent støy har
en negativ påvirkning på dyr. Risikoen for slik negativ påvirkning er en relevant ulempe
etter naboloven § 2.
(34) Plasseringen av vindmøllene vil også medføre ø kt ferdsel i området, til ulempe for de
omkringliggende eiendommer.
(35) Det er også en klar ulempe ved plasseringen av de seks vindmøllene at Hellands mulighet
til selv å utnytte vindkraften over egen eiendom, reduseres. Det vises for øvrig til det som
er anført om dette under det prinsipale påstandsgru nnlaget.
(36) Ingolv Helland har lagt ned slik påstand:
”1. Jæren Energi AS kan ikke plassere de planlagte 6 stk vindmøller nærmere
enn 200 meter fra eiendomsgrensen til gnr 53 bnr 1 i Time kommune.
2. Ingolv Helland tilkjennes saksomkostninger for tingrett, lagmannsrett og
Høyesterett.”
(37) Ankemotparten, Jæren Energi AS, har i hovedtrekk gjort gjeldende:
(38) Plasseringen av de seks vindmøllene nær Ingolv Hellands eiendom krenker ikke hans
eiendomsrett. Alle vindmøllene er plassert på områd et som Jæren Energi disponerer.
Vindmøllenes rotorblader vil ikke under noen omsten dighet krysse eiendomsgrensen mot
Helland.
(39) Jæren Energi kan innenfor den konsesjon som er gitt, fritt utnytte vindkraften over egen
eiendom. At plasseringen av Jæren Energis vindmølle r kan få betydning for Hellands
mulighet til å utnytte vindkraften over sin eiendom – for eksempel ved at han må redusere
antall vindmøller i forhold til hva han ellers hadd e sett for seg – er ikke i strid med
Hellands eiendomsrett.
(40) Det er for øvrig ikke påregnelig at Helland vi l utnytte vindressurser over egen eiendom.
Han har selv gitt uttrykk for at han ikke har slike planer. Det er heller ikke sannsynlig at
det vil bli gitt konsesjon til oppføring av vindmøl ler på eiendommen. 6
(41) Samfunnsmessige hensyn taler mot et prinsipp om fordeling av utnyttelsen av
vindressurser mellom eiendommer, som Helland har anført må gjelde. Utbygging av
vindkraft har over lang tid vært politisk ønskelig. Et prinsipp om at vindkraftutbygging
skal måtte planlegges med sikte på at alle grunneiere skal kunne utnytte vindkraften over
egen eiendom – uten påvirkning fra naboeiendommer – vil begrense muligheten for en
samfunnsøkonomisk rasjonell utnyttelse av ressursene. Kostnadene ved prosjektene vil bli
høyere, og man vil være avskåret fra å kunne optima lisere kraftproduksjonen i det
området vindmøllene oppføres.
(42) Grunneiers rett til å råde over vassdrag og grunnvann kan ikke sammenlignes med retten
til å utnytte vind. Utnyttelsen av vannressurser har vært lovregulert over lang tid, og
rettsreglene som gjelder på dette området kan ikke uten videre anvendes på vindressurser.
(43) Lovbestemmelsene om rådigheten over grunnvann kom først med vannressursloven 2000
nr. 82, og representerte en endring i rettstilstanden i forhold til det som fulgte av Rt. 1998
side 251. Lovreguleringen av retten til grunnvann gir derfor liten eller ingen veiledning
om rekkevidden av retten til å utnytte vindressurser.
(44) Plasseringen av Jæren Energis seks vindmøller langs eiendomsgrensen mot Helland fratar
for øvrig ikke Helland muligheten til å utnytte vin dkraften over egen eiendom. Skulle
Helland mot formodning få konsesjon for bygging av egne vindmøller, vil den
dominerende vindretning i området rett nok medføre at effekten av vinden på Hellands
eiendom vil influeres noe i vinterhalvåret. På den annen side vil kravet om 200 meters
avstand til eiendomsgrensen ved plasseringen av vindmøllene – slik Helland har lagt ned
påstand om – også måtte gjelde for ham. Dette vil innebære at Hellands mulighet til å
utnytte vindkraften reduseres mer enn om vindmøllene plasseres 50 meter fra
nabogrensen.
(45) Uansett gjøres det gjeldende at virkningen av oppføringen av de omstridte vindmøllene
for Hellands mulighet til selv å utnytte vindkraften er så begrenset, at den ikke kan gi
grunnlag for å kreve vindmøllene plassert 200 meter fra eiendomsgrensen.
(46) Det er heller ikke grunnlag etter naboloven § 2 for å kreve vindmøllene plassert 200 meter
fra eiendomsgrensen. De ulemper Helland gjør gjelde nde at påføres hans eiendom, er dels
ubetydelige og dels hypotetiske.
(47) Ulempene er ikke ”uturvande”. Jæren Energi har plassert vindmøllene i parken for mest
mulig å utnytte den kraftproduksjon som følger av konsesjonen. Selv med den
plasseringen man har foretatt, greier ikke kraftselskapet å utnytte konsesjonen fullt ut.
Skulle Hellands krav om 200 meters avstand til eiendomsgrensen tas til følge, vil dette
medføre en redusert kraftproduksjon med 21 %, idet det vil ha som konsekvens at de
aktuelle vindmøllene tas ut av prosjektet.
(48) Ulempene er heller ikke urimelige. Utbygging av vindkraft var ventelig i området. Høg-
Jæren er meget godt egnet for etablering av vindkraftverk. At vindparken er plassert i et
ubebygd landskapsområde, er i denne sammenheng uten betydning.
(49) Grunnloven § 110 b er ikke relevant ved vurderingen av om tålegrensen i naboloven § 2
er overskredet. Etableringen av vindparken er heller ikke et uønsket naturinngrep; tvert i 7
mot er det ut fra et overordnet miljøpolitisk persp ektiv et ønske om økt utbygging av
vindkraft.
(50) Det er ikke grunnlag for å anta at støy fra vi ndmøllene vil utgjøre noen ulempe av
betydning for Helland. Det er ikke holdepunkter for at lavfrekvent støy vil påvirke
beitedyr som måtte befinne seg på eiendommen.
(51) Vindmøllene utgjør ingen sikkerhetsrisiko av b etydning. Faren for iskast og havari kan
man i praksis se bort fra. At risikoen ved drift av vindmøller er ubetydelig, illustreres av
at verken myndighetene eller energiselskapet har funnet det nødvendig med
ferdselsforbud i vindparken. Ferdselsforbud er heller ikke vanlig i andre vindparker.
(52) I anleggsfasen vil det være noe forstyrrelser – herunder ferdsel – i området. Når
vindmøllene kommer i drift, vil det være begrenset med ferdsel. Verken i anleggs- eller
driftsfasen vil det være aktivitet i området som er av en slik karakter at det rammes av
naboloven § 2.
(53) Til Hellands anførsel om at vindparken vil ska pe vansker for en eventuell framtidig
utbygging av vindpark på hans eiendom, vises det til det som allerede er anført mot
Hellands prinsipale påstandsgrunnlag.
(54) Ulempene overskrider verken enkeltvis eller samlet den alminnelige tålegrense.
(55) Under forutsetning av at plasseringen av vindmøllene anses i strid med naboloven § 2,
anføres det at det ikke er adgang til å kreve retti ng etter naboloven § 10. I og med at det
ved konsesjonsbehandlingen er gitt ekspropriasjonstillatelse, følger det av naboloven § 10
første ledd bokstav b at rettingsadgangen er avskår et. At det ikke ble nødvendig med
ekspropriasjon fordi man kom fram til minnelige ordninger med grunneierne, er i denne
sammenheng uten betydning.
(56) Jæren Energi har lagt ned slik påstand:
”1. Anken forkastes.
2. Ingolv Helland erstatter Jæren Energi AS’ sakskostnader for Høyesterett.”
(57) Jeg er kommet til at anken må forkastes.
(58) Jeg behandler først spørsmålet om Ingolv Hella nds eiendomsrett blir krenket ved
plasseringen av de seks vindmøllene langs grensen m ot hans eiendom.
(59) Eiendomsretten beskrives gjerne som en rett til å råde rettslig og faktisk over ting eller
fast eiendom så langt dette ikke er forbudt ved lov eller strider mot rettigheter som
tilkommer andre. Eiendomsretten har også en negativ side, ved at eieren kan hindre andre
i å disponere og bruke tingen og eiendommen, se Falkanger og Falkanger: Tingsrett,
6. utgave side 40–41.
(60) Luft er ikke underlagt eiendomsrett. Eiendomsrett til grunnen vil imidlertid innebære at
grunneieren som utgangspunkt har rett til å utnytte luften – og vinden – over egen
eiendom. Dette utgangspunktet må også gjelde selv om grunneierens utnyttelse har
konsekvenser for naboens mulighet til å utnytte vinden over sin eiendom. Utnyttelsen av 8
vinden må imidlertid ikke være i strid med naborettslige regler. I tillegg vil
offentligrettslige regler sette begrensninger.
(61) Det er uomtvistet at alle de seks vindmøllene er plassert på energiselskapets eiendom –
eller eiendom der grunneier har gitt samtykke til utplassering – og at rotorbladene på
møllene ikke på noe tidspunkt vil krysse eiendomsgr ensen mot Helland. Derimot vil
plasseringen av vindmøllene kunne skape turbulens, som vil påvirke muligheten for å
utnytte vindkraften over Hellands eiendom. Dette gjelder særlig når vinden står fra sør-
øst, som etter det opplyste er den dominerende vind retningen vinterstid. Turbulensen vil
gjøre at vindmøller som måtte bli plassert på Hella nds eiendom og som påvirkes av
turbulensen, vil gi lavere effekt ved kraftproduksjon. Plasseringen av vindmøller i et slikt
turbulensområde medfører også høyere slitasje på di sse møllene.
(62) Selv om man legger til grunn at plasseringen av de seks vindmøllene nær grensen mot
Hellands eiendom har slik negativ virkning på hans mulighet til å utnytte vindkraften over
sin eiendom, kan jeg ikke se at dette representerer noen direkte krenkelse av hans
eiendomsrett. Det avgjørende er etter min mening at utnyttelsen av vinden i sin helhet
skjer på eiendom Jæren Energi råder over. Jeg nevner også at Helland selv aldri har
utnyttet vindkraften på sin eiendom, og at det heller ikke er aktuelle eller realistiske
planer om slik utnyttelse.
(63) Ingolv Helland har trukket paralleller til vannressurslovens bestemmelser om eiers
rådighet over vann og grunnvann, og gjort gjeldende at lignende prinsipper må gjelde for
utnyttelse av vind.
(64) Det følger forutsetningsvis av vannressurslove n at vann som flytende substans – på
samme måte som luft – ikke er underlagt eiendomsrett i fri tilstand. Vannressursloven
§ 15 gir grunneier en rett til uten konsesjon å utta vann til husholdning og til husdyr på
eiendommen. Uttaksretten er følgelig begrenset, og begrunnelsen er blant annet hensynet
til de nedenforliggende eiendommers vannbehov. Overført til vind, skulle dette – slik jeg
oppfatter Helland – innebære at det må gjelde en lignende begrensning for Jæren Energis
adgang til å utnytte vinden over egen eiendom.
(65) Tilsvarende parallell trekker Helland til vannressursloven § 44 om retten til grunnvann.
Denne retten tilligger grunneieren, men i den utstrekning grunnvannsforekomsten ligger
under flere eiendommer, er den i sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms
areal på overflaten.
(66) Etter min mening bør man være varsom med å leg ge rettsregler og rettslige prinsipper
som gjelder for utnyttelse av vannressurser til grunn for spørsmål knyttet til utnyttelse av
vind. Historisk har utnyttelsen av vannressursene hatt langt større betydning enn
utnyttelsen av vindressurser. Det er nok å peke på vassdrag som kilde til vannforsyning,
og som grunnlag for kvern- og sagdrift og etter hvert produksjon av elektrisk kraft.
(67) Dette gjenspeiles også i lovgivningen, ved at vi lenge har hatt rettsregler om utnyttelse av
vassdrag. I Kong Christian Den Femtis Norske Lov av 1687 var det for eksempel i 5-11-7
forbud mot å endre vannets løp til skade for andre. Utformingen av nyere lovgivning er
resultat av grundige utredninger og lovgivernes avveininger av ulike hensyn og interesser.
Jeg nøyer meg her med å nevne at den første generel le lov om vassdrag kom i 1887.
Denne ble erstattet av vassdragsloven av 1940, som igjen ble avløst av gjeldende 9
vannressurslov i 2000. I tillegg er det viktige bestemmelser i vassdragsreguleringsloven
fra 1917. De løsninger som er valgt for eksempel fo r grunneiers rett til utnyttelse av
vannressursene og for hvilke inngrep han må finne seg i i forbindelse med tiltak i
vassdrag, er ikke nødvendigvis løsninger som uten v idere bør gjelde – eller er egnet – for
utnyttelse av vind. Forarbeidene til de nevnte lovene viser dessuten at det har gjort seg
gjeldende ulike synspunkter på hvordan de aktuelle fordelingsspørsmål skulle løses. Jeg
viser for eksempel til Vasdragslovkommissionens innstilling av juli 1918 side 36–37 om
grunneiers rett til å utnytte vann på sin eiendom, og Ot.prp. nr. 39 (1998–99) side 187 om
rådigheten over grunnvann.
(68) Utnyttelsen av vindkraft er relativt ny i Norge, og det er en uttrykt politisk målsetting at
flere vindkraftanlegg skal bygges. I den utstrekning det skal gjelde særlige regler for
vindkraftanlegg – ut over det som allerede følger a v naborettslige og offentligrettslige
regler – hva gjelder forholdet til omkringliggende eiendommer, er det en lovgiveroppgave
å fastsette slike. Vindkraftutbygging berører mange ulike interesser, både private og mer
allmenne interesser. En slik eventuell framtidig lovgivning vil – med det forarbeid som
den vil foranledige – gi mulighet for en grundigere vurdering og avveining av de ulike
hensyn og interesser som gjør seg gjeldende enn det som vil være tilfellet når enkeltsaker
avgjøres ved domstolene. Også dette tilsier etter m in mening at domstolene bør være
varsomme med å trekke analogislutninger fra et annet rettsområde – vassdragsretten – ved
avgjørelser knyttet til tvister av den typen vi her står overfor.
(69) Jeg går så over til å behandle spørsmålet om p lasseringen av de seks vindmøllene er i
strid med naboloven § 2.
(70) Det følger av naboloven § 2 første ledd første punktum at ”[i]ngen må ha, gjera eller setja
i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom”.
Inn under ulempe går også at noe må regnes for farlig, jf. andre punktum.
(71) Ingolv Helland har vist til fire ulemper som vindmøllene fører med seg og som han
enkeltvis, eller samlet, anfører at er i strid med naboloven § 2. Det er ulemper knyttet til
støy, sikkerhet, ferdsel og til redusert mulighet f or å utnytte vindkraft over egen eiendom.
(72) Jeg drøfter først anførselen om støyulempe.
(73) Det er på det rene at vindmøllene avgir støy n år de er i drift. Det framgår av NVEs
konsesjonsvedtak at påvirkning av støy fra vindmøll er normalt vil være aktuelt ved
vindstyrker fra 4 m/s til 8 m/s. Er vindstyrken lavere enn 4 m/s, vil vindmøllene normalt
stoppe produksjonen, og de vil da ikke generere stø y. Ved vindstyrke over 8 m/s antas
vinden selv å generere så mye støy i omgivelsene at støyen fra vindmøllene ikke vil
høres.
(74) Et støykart som er utarbeidet, viser at støyen fra de seks vindmøllene i drift vil ligge
mellom 50 til 55 dBA i de tilgrensende utmarksområdene som tilhører Helland. Til
sammenligning kan nevnes at Statens Forurensningstilsyns anbefalte grenser for
industristøy nær bolighus er 40 dBA nattetid, 45 dBA kveldstid og 50 dBA dagtid.
(75) I og med at det her dreier seg om støy i utmar ksområder hvor mennesker i liten grad
ferdes, framstår støyulempen som liten. 10
(76) Helland har gjort gjeldende at det knytter seg risiko til hvordan husdyr på beite vil reagere
på den lavfrekvente støyen fra vindmøllene. Ut fra de opplysninger som foreligger, er det
slik jeg ser det ikke holdepunkter for at denne er skadelig for, eller på noen måte har
negativ virkning på, husdyr som befinner seg på beite i området. Senioringeniør i NVE,
Lars Håkon Bjugan, har i sin skriftlige forklaring for Høyesterett vist til at NVE ikke har
opplysninger om at vindmøller påvirker husdyr på be ite, og at erfaringer fra Norge og
utlandet tilsier at forstyrrelsene på husdyr er svært begrensede. Lignende konklusjoner har
seniorrådgiver ved Kjeller Vindteknikk AS, Finn Kåre Nyhammer, trukket i sin skriftlige
forklaring. Jeg mener ut fra dette at man i forhold til naboloven § 2 må kunne se helt bort
fra denne risikoen.
(77) En annen ulempe som Helland gjør gjeldende, er at de seks vindmøllene representerer en
sikkerhetsrisiko, særlig ved at det kan falle gjenstander og is fra vindmøllene inn på hans
eiendom.
(78) Om risikoen for at det skal falle gjenstander fra vindmøllene, er det opplyst om et uhell i
Tyskland hvor et vindmølleblad havnet 200 meter inne på naboeiendommen, samt om tre
uhell med vindmøller i Danmark. De nærmere omstendi gheter omkring disse uhellene er
ikke opplyst, og jeg finner ikke å kunne legge særlig vekt på disse.
(79) Opplysningene for øvrig i saken gir grunnlag f or å anta at risikoen for denne type uhell, er
svært liten. Jeg nevner også at de vindmøllene som utplasseres på Høg-Jæren er moderne
vindmøller, som er utstyrt med avanserte lynavleder systemer og så vel automatiske som
manuelle mekaniske bremse- og stoppinnretninger. Risikoen for at vindmøllene skal
”løpe løpsk”, slik at deler kan løsne og bli kastet av vindmøllene, framstår derfor som
svært liten.
(80) Faren for iskast oppstår ved at det under gitte værforhold kan dannes is på vindmøllene,
herunder rotorbladene. Når vindmøllene er i drift, kan is bli kastet av rotorbladene.
(81) Kjeller Vindteknikk AS har utarbeidet en rapport for Jæren Energi der faren for ising og
iskast er vurdert. Konklusjonen er at risikoen for ising på vindmøllene generelt er liten, i
og med at vindmøllene er plassert i relativt lav hø yde over havet; vindparken ligger i en
høyde på 210 til 260 meter. At mennesker eller dyr skal bli truffet av is, er i rapporten
vurdert som ”svært usannsynlig”.
(82) Helland har i sin skriftlige forklaring for Hø yesterett opplyst at han har sauene gående ute
fra april til november/desember. Dette betyr at i størsteparten av den perioden iskast kan
forekomme, er det ikke sauer på beite på Hellands eiendom. Risikoen for at sauer skal bli
skadet av iskast på Hellands eiendom kan man derfor nærmest se bort fra.
(83) Jeg nevner for øvrig at det fra myndighetenes side ikke er fastsatt ferdselsrestriksjoner i
vindparkområdet eller området rundt. Ferdselsrestriksjoner er etter det jeg forstår heller
ikke vanlig. Jeg antar at dette skyldes at også myndighetene anser risikoen for at
gjenstander eller is fra vindmøllene skal falle ned og forårsake skade, som helt minimal.
Av interesse i denne sammenheng er det at det fra myndighetenes side er forutsatt at
husdyr skal beite i vindparken. Formålet med beitingen er å holde kulturlandskapet i
hevd.
(84) Når det gjelder anførselen om ulemper knyttet til økt ferdsel i området, vil jeg bemerke: 11
(85) I anleggsperioden vil det utvilsomt være til dels betydelig ferdsel i området. Selv om
ferdselen ikke foregår inne på Hellands eiendom, er det ikke usannsynlig at ferdselen vil
kunne virke forstyrrende for sau som Helland har på beite på sin eiendom.
(86) Når man derimot går over i driftsfasen, kan jeg ikke se at det er holdepunkter for at det vil
bli økt ferdsel eller aktivitet i området som vil u tgjøre noen ulempe etter naboloven § 2.
Rett nok vil det innenfor vindparkområdet være anlagt veier, men disse vil etter det jeg
forstår være stengt for kjøring fra allmennhetens s ide. Veinettet vil bare bli benyttet i
forbindelse med vedlikehold og reparasjoner som nød vendiggjør kjøring.
(87) Helland har til slutt anført at de seks vindmø llene representerer en ulempe etter naboloven
§ 2, idet hans mulighet til å utnytte vindkraften over egen eiendom reduseres.
(88) Det er uomtvistet at det bak vindmøllene oppst år turbulens som reduserer muligheten for
produksjon av elektrisk kraft fra bakenforliggende vindmøller. Jeg viser til det jeg har
sagt ovenfor om dette i tilknytning til Hellands prinsipale påstandsgrunnlag.
(89) De klart dominerende vindretninger i området er nord-nordvest i sommerhalvåret og sør-
sørøst i vinterhalvåret. Med plasseringen av de sek s vindmøllene langs Hellands
eiendomsgrense i vest og sør, synes det klart at de nne ”turbulenseffekten” vil være størst
vinterstid. Ved vind fra nord-nordvest vil effekten være liten. Plasseringen av i hvert fall
tre av vindmøllene – de som grenser mot Hellands ei endom i sør – må etter dette anses å
utgjøre en ulempe for Ingolv Hellands eventuelle fr amtidige utnyttelse av eiendommen til
produksjon av vindkraft, særlig på den søndre del a v eiendommen.
(90) Det at plasseringen av de seks vindmøllene rep resenterer visse ulemper for Helland, er i
seg selv ikke tilstrekkelig til at tiltaket skal være i strid med naboloven § 2. Det må være
”urimeleg eller uturvande” til ulempe på naboeiendommen.
(91) Etter naboloven § 2 andre ledd skal det ved vurderingen legges vekt på hva som er
teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre ell er avgrense skaden eller ulempen,
mens etter tredje ledd skal det ved urimelighetsvurderingen også legges vekt på ”om det
er venteleg etter tilhøva på staden og om det er ve rre enn det som plar fylgja av vanlege
bruks- eller driftsmåtar på slike stader”.
(92) Jeg kan ikke se at plasseringen av vindmøllene langs Hellands eiendomsgrense er
unødvendig . Jeg legger til grunn at Jæren Energi har forsøkt å plassere vindmøllene slik at
de skal gi optimal produksjon av vindkraft. Som nevnt gir konsesjonen adgang til en total
produksjon av 80 MW, men samlet effekt er 73,6 MW. Konsekvensen av å ta Hellands
påstand om å flytte vindmøllene til følge, slik at avstanden til eiendomgrensen blir
200 meter, vil etter det jeg forstår være at de seks vindmøllene helt må tas ut av
prosjektet. Det vil ikke være mulig å innplassere dem andre steder i det regulerte
vindparkområdet. Ifølge skriftlig forklaring for Hø yesterett fra Lars Helge Helvig, daglig
leder i Jæren Energi, representerer de seks vindmøl lene en energiproduksjon på 52 GWh,
som tilsvarer energiforsyningen til om lag 2600 husstander.
(93) Ingolv Helland har anført at disse negative ko nsekvensene av å måtte ta de seks
vindmøllene ut av prosjektet kunne vært unngått, de rsom Jæren Energi allerede i
innledningen av planleggingsprosessen hadde tatt hensyn til Hellands eiendom, for 12
eksempel ved å innlemme den i prosjektet og derved gjort vindparkområdet større. Til
dette vil jeg bemerke at Hellands eiendom var tenkt gjort til en del av prosjektet, men at
han selv ikke ønsket dette. I tillegg kommer at fuglearten sørlig myrsnipe har tilhold i
områder på Hellands eiendom, og at det derfor var ø nskelig å holde disse
utmarksområdene utenfor vindparken. Den sørlige myr snipa er på den norske rødlista
over truede arter.
(94) Jeg kan heller ikke se at plasseringen av de seks vindmøllene medfører urimelig ulempe
for Hellands eiendom. Som nevnt ovenfor, skal det ved urimelighetsvurderingen legges
vekt på om tiltaket er ventelig etter forholdene på stedet. Ved vurderingen av om viktige
samfunnstiltak, slik som vindkraft, er ventelig på stedet, må den alminnelige
samfunnsutvikling tillegges stor vekt, jf. Rt. 1996 side 232.At området er relativt uberørt,
er uten betydning. Det samme gjelder om eiendommen er ervervet før det ble aktuelt å
etablere vindpark i området, jf. Rt. 1972 side 377 og Rt. 1996 side 232.
(95) Tilrettelegging for utbygging av vindkraft har vært en prioritert politisk målsetning i
Norge i mange år. I St.meld. nr. 29 for 1998-1999 om energipolitikken framgår det at den
kommersielle og teknologiske utviklingen har gjort at utbygging av vindkraft på lengre
sikt kan bidra til den innenlandske kraftoppdekningen. Det framgår av stortingsmeldingen
punkt 4.1 at målsetningen var å bygge vindkraftanlegg som innen 2010 årlig produserer
3 TWh.
(96) Bygging av vindkraftanlegg på land vil typisk skje i relativt uberørte områder. På grunn
av lokale vindforhold og kort avstand til eksisterende overføringsnett, er området på Høg-
Jæren godt egnet for vindkraftproduksjon. Etableringen av vindparken må derfor anses
ventelig etter naboloven § 2 tredje ledd.
(97) Når det gjelder de konkrete ulemper som Hellands eiendom påføres ved plasseringen av
vindmøllene langs hans eiendomsgrense, anser jeg st øyulempen og sikkerhetsrisikoen
vindparken medfører som så liten at dette er ulempe som klart ikke overstiger tålegrensen
etter naboloven § 2. Det samme gjelder ulempen knyttet til økt ferdsel i anleggsperioden,
og som er av forbigående karakter.
(98) Heller ikke den reduserte mulighet for utnyttelse av vindkraft på Hellands egen eiendom,
som plasseringen av Jæren Energis vindmøller medfør er, representerer en urimelig
ulempe som rammes av naboloven § 2 første ledd. Ing olv Helland har ingen konkrete
planer om selv å utnytte vindkraften i overskuelig framtid. I tillegg framstår det som høyst
usikkert om det vil bli gitt konsesjon til bygging og drift av vindkraftverk på
eiendommen. Overføringsnettet har etter det opplyst e begrenset kapasitet. I tillegg
kommer de særlige vernehensyn som gjør seg gjeldend e for Hellands eiendom på grunn
av at rødlistearten sørlig myrsnipe har tilhold der . Slik denne saken ligger an, er det ikke
nødvendig å gå inn på om den som etablerer en vindp ark ved sin planlegging må ta
hensyn til naboeiendommer hvor det måtte foreligge realistiske planer om tilsvarende
utbygging.
(99) Det følger allerede av det jeg har sagt at pla sseringen av vindmøllene ikke ”fører til ei
monaleg forverring av brukstilhøva” for Helland, og det er følgelig heller ikke grunnlag
for å anse tiltaket som urimelig etter naboloven § 2 fjerde ledd. 13
(100) Jæren Energi har vunnet saken fullt ut. Etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første,
jf. andre ledd har selskapet i utgangspunktet krav på å bli tilkjent sakskostnader.
Tungtveiende grunner gjør det etter min mening rime lig at Ingolv Helland fritas for
erstatningsansvar for Høyesterett, jf. § 20-2 tredj e ledd. Saken gjelder spørsmål knyttet til
etablering av vindpark av stor samfunnsmessig betydning, og saken har reist dels
uavklarte rettsspørsmål som må anses å være av betydning for framtidig
vindkraftutbygging. Jeg finner det derfor rimelig at begge parter bærer sakskostnadene
ved den rettsavklaring som nå har skjedd, likevel begrenset til sakskostnadene for
Høyesterett.
(101) Advokat Halfdan Mellbye har for behandlingen i Høyesterett beregnet seg et salær
eksklusive merverdiavgift på 660 212 kroner. Salærkravet er så høyt i forhold til det
arbeid som synes nødvendig i saken, at jeg finner d et riktig å gjøre Ingolv Helland
oppmerksom på adgangen til å be om at Høyesterett f astsetter advokat Mellbyes
godtgjøring, jf. tvisteloven § 3-8 første ledd. Fri sten for å framsette slikt krav er Øn måned
etter forkynnelsen av dommen, jf. andre ledd.
(102) Jeg stemmer for denne
D O M :
1. Anken forkastes.
2. Sakskostnader for Høyesterett tilkjennes ikke.
(103) Dommer Noer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(104) Dommer Indreberg: Likeså.
(105) Dommer Webster: Likeså.
(106) Dommer Matningsdal: Likeså.
(107) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
1. Anken forkastes.
2. Sakskostnader for Høyesterett tilkjennes ikke.
Riktig utskrift bekreftes: