HR-1999-44 - Rt-1999-779

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1999-05-27
Publisert:	HR-1999-00044 - Rt-1999-779 (178-99)
Stikkord:	Strafferett, Grov utroskap, Skattesvik
Sammendrag:	Saken gjaldt straffutmåling for utroskapsforhold som begge domfelte hadde tilknytning til, samt skatteunndragelser og regnskapsforgåelser som knyttet seg til den enkelte.
Saksgang:	Oslo byrett 26.02.1997 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-1336 M - Høyesterett HR-1999-00044, snr. 41/1998
Parter:	1. [A-mann] (advokat Tor M. Kindem) og 2. [B-mann] (advokat Ole Jakob Bae) mot Påtalemyndigheten (førstestatsadvokat Anstein Gjengedal)
Forfatter:	Aarbakke, Coward, Schei, Gussgard, Aasland
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §275, §276, §286, §62, Regnskapsloven (1977) §1, §6, §8, Ligningsloven (1980) §12-1, §12-2, Skatteloven (1911) §58, Folketrygdloven (1966) §17-2

Dommer Aarbakke: Oslo byrett avsa 26. februar 1997 dom med slik domsslutning:

"I. A, født xx.xx.1944, dømmes for overtredelse av straffelovens §276, jfr §275, ligningslovens §12-1 nr 1 (for 1991) og §12-1 nr 1 a) (for 1992 og 1993) og straffelovens §286, 2. straffalternativ, jfr regnskapslovens §1, §6 og §8, alt sammenholdt med straffeloven §62, til fengsel i 7 - syv - måneder.

Han dømmes også til å betale kr 50000, - femtitusen - i saksomkostninger til det offentlige.

II. B, født xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av straffelovens §276, jfr §275, første og annet ledd, ligningslovens §12-1 nr 1 a), jfr skattelovens §58, ligningslovens §12-1 nr 1 b), ligningslovens §12-1 nr 1, jfr folketrygdlovens §17-2, første og femte ledd, jfr ligningslovens §12-2 og straffelovens §286, 2. straffalternativ, jfr regnskapslovens §1, §6 og §8, alt sammenholdt med straffeloven §62, til fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder.

Han dømmes også til å betale kr 100000,- - etthundretusen - i saksomkostninger til det offentlige."

Dommen ble av begge de domfelte påanket til lagmannsretten. Ankene gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for alle postene i tiltalen. A anket også over lovanvendelsen. Lagmannsretten henviste 12. mai 1997 til ankebehandling ankene vedrørende tiltalens post I, som for begge de domfelte gjaldt grov utroskap og medvirkning til dette. For øvrig ble ankene nektet fremmet.

Borgarting lagmannsrett avsa 4. mai 1998 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1944, dømmes for overtredelse av straffeloven §276 jf §275,

Side:780

ligningsloven §12-1 nr 1 (for 1991) og §12-1 nr 1 a (for 1992 og 1993), straffeloven §286 2. straffalternativ jf regnskapsloven §1, §6 og §8, alt sammeholdt med straffeloven §62, til fengsel i 8 - åtte - måneder.

Byrettens saksomkostningsavgjørelse stadfestes.

I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A 50.000 - femtitusen - kroner.

2. B, født xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av straffeloven §276 jf §275 første og annet ledd, ligningsloven §12-1 nr 1 a jf skatteloven §58, ligningsloven §12-1 nr 1 b, ligningsloven §12-1 nr 1 jf folketrygdloven §17-2 første og femte ledd jf ligningsloven §12-2 og straffeloven §286 2. straffalternativ jf regnskapsloven §1, §6 og §8, alt sammenholdt med straffeloven §62, til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.

Byrettens saksomkostningsavgjørelse stadfestes.

I saksomkostninger for lagmannsretten betaler B 50.000 - femtitusen - kroner."

Lagmannsrettens dom var en felles dom med de rettskraftige deler av byrettens dom i saken.

Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens og lagmannsrettens dommer.

Begge de domfelte har påanket lagmannsrettens dom for så vidt angår straffutmålingen. B har også anket over lagmannsrettens saksbehandling. Høyesteretts kjæremålsutvalg har 28. juli 1998 tillatt fremmet ankene over straffutmålingen.

Jeg er kommet til at anken fra A må forkastes, og at anken fra B bør tas til følge ved at straffen nedsettes.

Domfellelsene gjelder dels et utroskapsforhold som begge de domfelte har tilknytning til, dels skatteunndragelser og regnskapsforgåelser som knytter seg til den enkelte.

Jeg behandler først As anke.

A er siviløkonom og har særlig erfaring i organisasjonsutvikling i næringslivet. Han ble fra 1. april 1991 leder av NSB ...divisjonen. Først var han knyttet til NSB på kontrakt, men fra 1. november 1992 hadde han en ordinær ansettelse. NSB var i denne perioden inne i en omstillingsprosess, og gjorde i stor utstrekning bruk av eksterne konsulenter.

Før A tiltrådte sin stilling i NSB, hadde han gjennom sitt personlige firma A Consulting drevet konsulentvirksomhet rettet mot næringslivet. Han hadde da samarbeidet med B, som fra 1991 solgte sine konsulenttjenester gjennom - - - AS, hvor han var daglig leder. Det personlige firma og aksjeselskapet var knyttet til et nettverk av selskaper, som hadde et forretningsmessig samarbeid. A og B hadde også samarbeidet om en bok, som ga betydelige inntekter.

Fra sommeren 1991 inngikk NSB ...divisjonen forskjellige kontrakter om konsulenttjenester med - - - og andre selskaper i nettverket. Tjenesteytelsene inngikk i et kvalitetsopplærings- og kvalitetsforbedringsprogram for NSB ...divisjonen.

Ved årsskiftet 1993/94 ble det klart at A i nær fremtid måtte fratre sin stilling i NSB ...divisjonen. Den 14. februar 1994 ledet han et divisjonsledermøte, hvor også B deltok og fremla planer om en ny kontrakt mellom NSB ...divisjonen og - - -, om bistand til kvalitetsopplæring. Planene ble ikke akseptert i møtet av divisjonslederne, og spørsmålet om avtaleinngåelse ble utsatt.

Lagmannsretten har lagt til grunn at samme dag som divisjonsledermøtet ble holdt, 14. februar 1994, undertegnet B et kontraktsutkast om bistand til kvalitetsopplæring på vegne av - - -. Etter avtale med B foretok A deretter en del endringer i kontraktsutkastet. Et forskudd som etter utkastet skulle være på 910.000 kroner, ble redusert til 650.000 kroner. En bestemmelse om at forskuddsbeløpet kunne faktureres ved

Side:781

kontraktsinngåelsen, ble endret til at beløpet skulle utbetales ved denne. På vegne av NSB ...divisjonen undertegnet A kontrakten 21. februar 1994, og anviste straks 650.000 kroner til utbetaling etter en faktura fra - - -. Pengene er senere ikke betalt tilbake. Allerede Bs utkast til kontrakt hadde en bestemmelse som satte særlige vilkår for NSBs rett til å kreve tilbake forskudd ved NSBs eventuelle avbrudd av kontrakten.

Lagmannsretten har domfelt A for overtredelse av straffeloven §276 jf. §275 i forbindelse med det kontraktsutkastet som forelå 14. februar 1994. Lagmannsretten har funnet at A i den aktuelle sammenhengen styrte NSBs anliggender, og at han forsettlig handlet mot NSBs tarv og utsatte NSB for tap eller fare for tap, da han i den situasjonen som forelå, og uten at hans overordnede var orientert, inngikk en så omfattende konsulentkontrakt med personer han ellers hadde nær økonomisk tilknytning til. Kontraktsinngåelsen hadde ingen forankring hos As overordnede, og A var klar over dette. Lagmannsretten har videre funnet at - - - ved utbetalingen av forskuddet fikk en uberettiget vinning og at det var As hensikt at selskapet skulle oppnå denne vinningen. Utroskapen er av lagmannsretten ansett som grov fordi det dreide seg om et betydelig beløp og fordi A var vist en særlig tillit i NSB.

Byretten har domfelt A i henhold til ligningsloven §12-1 nr. 1 (for 1991) og ligningsloven §12-1 nr. 1 a jf. nr. 2 (for 1992 og 1993), for at han for sitt personlige firma A Consulting hadde unnlatt å oppgi til ligningsmyndighetene næringsinntekter for årene 1991, 1992 og 1993 med i alt 968.528 kroner. Forholdet ble avslørt ved bokettersyn. Det unndratte skattebeløp er ikke oppgitt, da resultatet av ligningsmyndighetenes behandling av saken ikke forelå for byretten. Det må imidlertid legges til grunn at det unndratte skattebeløp var betydelig. As skattesvik er av byretten ansett som grovt uaktsomme.

Byretten har også domfelt A i henhold til straffeloven §286 2. straffalternativ sammenholdt med bestemmelser i regnskapsloven, for ikke å ha ført løpende regnskap for sitt personlige firma A Consulting, for å ha ført poster etter en nettometode hvor inntekter og utgifter ikke fremkom, for ikke å ha ført foreskrevne regnskapsbøker og for ikke å ha sørget for påbudte bilag vedørende utgiftsposter. Byretten har funnet As regnskaper systematisk misvisende. Regnskapsforgåelsene er av byretten ansett som forsettlige.

Når det gjelder straffutmålingen, har As forsvarer gjort gjeldende at As innsats for kvalitetsopplæring og kvalitetsforbedring i NSB ...divisjonen, og de samarbeidsproblemer som etter hvert oppsto og som gjorde hans arbeidssituasjon vanskelig, må tillegges betydning. Jeg er ikke enig i dette. Det er ingen sammenheng her. Likeledes er jeg uenig i at den oppmerksomhet og mediaomtale saken har hatt, kan få utslag for straffutmålingen. Jeg viser til førstvoterendes uttalelser i Rt-1992-839, selv om saksforholdet der var annerledes enn saksforholdet i vår sak.

Heller ikke sakens alder kan etter min mening tillegges vesentlig betydning i en sak som denne. Riktignok tok det en viss tid - omlag 8 måneder - før NSB anmeldte utroskapsfor holdet. For øvrig er saksgangen normal for denne type saker. At den domfelte siden 1997 har benyttet seg av sin rett til å anvende rettsmidler og tidsforbruket i den anledning, må man se bort fra.

Side:782

Jeg er enig i lagmannsrettens vurdering av As forhold. De forklaringer som for Høyesterett er gitt når det gjelder skatteunndragelsene og regnskapsforgåelsene, virker påfallende siden A er utdannet siviløkonom og hadde lang erfaring fra næringslivet. Det er tale om forholdsvis enkle skatte- og regnskapsforhold. At A er ilignet tilleggsskatt, har jeg tatt i betraktning.

Jeg behandler så Bs anke.

B er bedriftsøkonom, og som A har han erfaring fra organisasjonsutvikling i næringslivet. Som nevnt, hadde han samarbeidet med A gjennom flere år før 1994.

Lagmannsretten har domfelt B for medvirkning til As grove utroskap mot NSB. Lagmannsretten har lagt til grunn at B til enhver tid var informert om As posisjon i NSB, også As usikre posisjon i tiden umiddelbart før 14. februar 1994. Lagmannsretten har funnet at dette var en sentral del av bakgrunnen for den spesielle avbruddsklausulen i konsulentkontrakten, som skulle sikre forskuddet for - - - selv om A fratrådte som leder av NSB ...divisjonen. Videre har lagmannsretten lagt til grunn at B visste at konsulentoppdraget ikke hadde noen støtte i linjeledelsen, og at han var på det rene med at en så stor endringsprosess som den planlagte, måtte ha forankring i NSBs ledelse. Lagmannsretten har sammenfattet sin vurdering av Bs forhold slik:

"Til tross for all sin kunnskap var han svært pågående og la press på A for å sikre at han skrev under på kontrakten og utbetalte forskuddet. Han forsto at A ved dette handlet illojalt og rettsstridig mot NSB, og han handlet i egen vinnings hensikt. Han var videre klar over at han ved sin medvirkning handlet mot NSB's tarv, og han anså det som overveiende sannsynlig at avtalen ville medføre tap eller fare for tap for NSB. Han skjønte at den ikke ville bli gjennomført etter at A hadde sluttet, både pga den manglende forankringen og fordi det underliggende forholdet mellom ham og A gjorde det umulig for NSB av hensyn til sitt omdømme, å ha en slik avtale. Pga utformingen av avbruddsklausulen var han klar over at han fikk en uberettiget vinning. Hensikten med avtaleinngåelsen var nettopp å oppnå en uberettiget vinning."

Byretten har domfelt B for flere overtredelser av ligningsloven §12-1, og noen av overtredelsene er ansett som grove skattesvik, jf. ligningsloven §12-2.

B er således domfelt for at han i egenskap av daglig leder og reell eier av aksjene i - - - unnlot å innberette personinntekt for årene 1992, 1993 og 1994, slik at B ikke ble beskattet for personinntekt fra selskapet i årene 1993, 1994 og 1995, jf. forskrift 10. november 1992 nr. 788 §7 (nå forskrift 8. desember 1995 nr. 1085 §3-1). Byretten har lagt til grunn at B var den reelle eier av aksjene i - - - i de aktuelle årene. Den samlede personinntekt som skulle ha vært innberettet, utgjorde 5.188.311 kroner. Byretten har anslått det unndratte skattebeløp til ca 1,4 mill. kroner, noe jeg kommer tilbake til. Bs forhold er ansett som grovt uaktsomt.

B er videre av byretten domfelt for i årene 1992, 1993 og 1994 å ha unnlatt å oppgi til ligningsmyndighetene næringsinntekter av boksalg med 1.553.807 kroner. Forholdet er ansett som forsettlig. B er også domfelt for i de samme år å ha unnlatt å oppgi 280.024 kroner, som han

Side:783

hadde mottatt fra arbeidsgiver til dekning av private utgifter. Forholdet er ansett som grovt uaktsomt.

B er dessuten av byretten domfelt for at han som daglig leder av - - - i årene 1992 og 1993 unnlot å oppgi arbeidsgiveravgift av de 280.024 kroner han hadde mottatt fra selskapet. Folketrygdloven 1966 §17-2 gir ligningsloven §12-1 og §12-2 anvendelse på forhold som nevnt. Bs forhold er ansett som grovt uaktsomt.

Byretten har videre domfelt B for å ha utferdiget et gjeldsbrev pålydende 280.024 kroner til - - -, for å nullstille en mellomregningskonto han hadde hos selskapet, slik at han skulle unngå å bli skattepliktig for de nevnte uttak til dekning av private utgifter. Forholdet er ansett som grovt uaktsomt.

Endelig har byretten domfelt B for overtredelse av straffeloven §286 2. straffalternativ. Byretten har lagt til grunn at når B i årene 1992, 1993 og 1994 ikke inntektsførte inntekter av boksalg med 1.553.807 kroner i regnskapet for - - -, hadde han plikt til å føre inntektene i et regnskap for seg selv. Dette hadde B ikke gjort, og forholdet er ansett som forsettlig.

Når det gjelder straffutmålingen for B, har byretten og lagmannsretten lagt til grunn at hans unnlatelse av å innberette personinntekt for - - - med 5.188.311 kroner tilsvarte en utlignet skatt på ca 1,4 mill. kroner. Aktor har for Høyesterett fremlagt et notat fra ligningskontoret som viser et beløp på 413.372 kroner. Forklaringen ligger i de særlige begrensninger for skattepliktig personinntekt som gjaldt for årene 1993 og 1994, og som byretten og lagmannsretten ikke tok i betraktning.

Når det gjelder de egne inntekter B har unndratt, viser notatet at B for året 1992 hadde et tap etter salg av en bolig med 896.400 kroner. Dette ledet til et underskudd i alminnelig inntekt, som ved ligningen er fremført til fradrag i etterfølgende år. Den økonomiske virkningen av Bs skattesvik er derfor betydelig mindre enn byretten og lagmannsretten formentlig har forutsatt uten å angi beløp, selv om lagmannsretten nevner det fremførbare underskuddet.

De nye opplysningene om omfanget av skattesvik må få betydning for straffutmålingen. For øvrig finner jeg at Bs medvirkning til utroskap er minst like alvorlig som As forhold. Regnskapsforgåelsene er mer alvorlige. Bs skatteunndragelser gjelder betydelige beløp og er til dels forsettlige. For så vidt lagmannsretten har lagt til grunn at forholdene er grovt uaktsomme, kan jeg ikke være enig med forsvareren i at de ligger i det nedre sjikt av denne skyldgrad. At B fulgte dårlige råd fra sitt regnskapsbyrå, ser jeg bort fra. Som lagmannsretten legger jeg imidlertid vekt på at B er ilagt tilleggsskatt med 60 prosent. Når det gjelder betydningen av den tid som er gått, viser jeg til det jeg har sagt i forbindelse med As anke. Men jeg tilføyer at Bs forhold var mer uoversiktlige enn As. Jeg finner at straffen for B bør settes til fengsel i 1 år og 3 måneder.

Jeg stemmer for denne

dom:

1. I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen for B settes til fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder.

2. Anken fra A forkastes.

Side:784

Dommer Coward: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Schei: Likeså.

Dommer Gussgard: Likeså.

Dommer Aasland: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

D O M :

1. I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen for B settes til fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder.

2. Anken fra A forkastes.