HR-1998-604 - Rt-1998-1853
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-10 |
| Publisert: | HR-1998-00604 - Rt-1998-1853 (464-98) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Dokumentinnsyn |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål vedrørende rett til dokumentinnsyn etter Straffeprosessloven (1981) §242. Spørsmålet var om forsvareren kunne pålegges taushetsplikt overfor siktede om innholdet av dokumentene som vilkår for innsyn i enkelte saksdokumenter. |
| Saksgang: | Oslo forhørsrett 16.10.1998 - Borgarting lagmannsrett 27.10.1998 - Høyesterett HR-1998-00604, jnr 616/1998 |
| Parter: | A mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Bugge, Tjomsland, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §242, §388, Straffeloven (1902) §162 |
Saken gjelder kjæremål vedrørende rett til dokumentinnsyn etter straffeprosessloven §242. Spørsmålet er om forsvareren kan pålegges taushetsplikt overfor siktede om innholdet av dokumentene som vilkår for innsyn i enkelte saksdokumenter.
A er siktet for overtredelse av straffeloven §162 tredje jf første ledd. Ved Oslo forhørsretts kjennelse av 16 oktober 1998 ble A varetektsfengslet i fire uker med brev og besøksforbud. I påtegningen til forhørsretten av samme dag opplyste påtalemyndigheten at flere av dokumentene i saken kun ville bli overlevert siktedes forsvarer under pålegg om taushetsplikt. Under fengslingsmøtet begjærte forsvareren dokumentene utlevert uten løfte om taushetsplikt. Forhørsretten tok ikke kravet til følge, og avsa kjennelse med slik slutning vedrørende retten til dokumentinnsyn:
"Begjæring om utlevering av dokumenter nevnt i politiets påtegning av 16. oktober 1998 uten pålegg om taushetsplikt tas ikke til følge."
Da kjennelsen forelå, opplyste siktedes forsvarer at han ikke ønsket å få tilgang til dokumentene dersom han ikke fikk fritak for taushetsplikt.
Siktede påkjærte forhørsrettens kjennelse både med hensyn til fengslingsspørsmålet og spørsmålet om forsvarerens taushetsplikt. Borgarting lagmannsrett avsa 27 oktober 1998 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Siktede har rettidig påkjært lagmannsrettens kjennelse vedrørende retten til dokumentinnsyn. Det er i hovedsak anført:
Det rettslige utgangspunktet må være at siktede under fengslingsmøtet har fullt innsyn i sakens dokumenter. Unntaksbestemmelsen i straffeprosessloven §242 må brukes med tilbakeholdenhet, og med en individuell begrunnelse for det enkelte dokumentet.
I dette tilfellet har verken forhørsretten eller lagmannsretten foretatt en tilstrekkelig individuell vurdering av det enkelte dokumentet som siktede er nektet innsyn i.
A har nedlagt slik påstand:
"Borgarting lagmannsretts kjennelse oppheves."
Påtalemyndigheten hevder at forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser er tilstrekkelig begrunnet, og at kjæremålet må forkastes.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål hvor utvalget bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf straffeprosessloven §388 nr 2 og 3.
Lagmannsretten har stort sett nøyd seg med å vise til forhørsrettens kjennelse hvor det blant annet heter:
"Når det gjelder spørsmålet om utlevering av dokumenter til forsvarer mot løfte om taushetsplikt viser retten til at samtlige dokumenter omhandler andre mulige medskyldige i saken. Dok. 1 d, 1 e, 1 f og dok. 13/1-5 gjelder begjæringer og kjennelser fra retten rettet mot personer som er ukjente eller ikke pågrepet. Dok. 4/1-5, 9/16, dokliste 10, dok. 11/4 og dok. 10/14-17 omhandler alle personer som politiet mistenker for å ha en sentral rolle i saken. I dok. 6/1, side 9-24 forklarer siktede nr. 1 seg om sin rolle i saken. For samtlige dokumenter finner retten at det ville være svært skadelig for etterforskningen om siktede fikk kunnskap om de omstendigheter som dokumentene beskriver. Retten viser videre til sakens store omfang og kompleksitet og til at retten i tidligere kjennelser overfor andre medsiktede ikke har tatt begjæring om utlevering uten taushetsplikt til følge. Sakens art tilsier at de nevnte dokumenter behandles likt også overfor denne siktede ..."
I denne saken, hvor det er spørsmål om å unnta noen og ikke alle dokumentene fra dokumentinnsyn, måtte det enkelte dokumentet vurderes individuelt. Men kjæremålsutvalget kan ikke se at det finnes holdepunkter for at lagmannsretten ikke har gjort det.
Utvalget viser til at forhørsretten innledningsvis uttaler at samtlige dokumenter omhandler andre mulige medskyldige i saken. Deretter spesifiserer forhørsretten de enkelte dokumentene og gir en kort karakteristikk av dem. Dette viser at forhørsretten har foretatt en individuell vurdering. Lagmannsretten fikk oversendt dokumentene, og påtalemyndigheten gav ved oversendelsen en relativt detaljert beskrivelse av dem. Det må etter dette legges til grunn at også lagmannsretten har foretatt en individuell vurdering. Dette kravet innebærer ikke at retten er avskåret fra å gi en samlet begrunnelse når begrunnelsen er dekkende for samtlige dokumenter.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har basert sin avgjørelse på en uriktig lovtolking ved å gi sin tilslutning til at forhørsretten framhevet "sakens store omfang og kompleksitet". Utvalget forstår dette utsagnet slik at det blant annet vises til at flere av de mistenkte ikke er pågrepet og at saken dessuten kan involvere personer som man enda ikke kjenner identiteten til. Utsagnet relaterer seg dermed til faren for bevisforspillelse som klart er relevant etter straffeprosessloven §242.
Lagmannsrettens eget utsagn om at "spørsmålet om taushetsplikt for forsvarer må sees i lys av at siktede har nektet enhver befatning med det straffbare forhold", er heller ikke utslag av noen uriktig lovtolking. Utvalget forstår utsagnet slik at lagmannsretten understreker at det har betydning om saken er oppklart eller ikke - noe utvalget er enig i.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Kjæremålet forkastes.