LA-1995-13
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-30 |
| Publisert: | LA-1995-00013 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Telemark skifterett Nr: 94-00279 S - Agder lagmannsrett LA-1995-00013 K |
| Parter: | Kjærende part: Grete Moen (Prosessfullmektig: Advokat Torgeir Helle). |
| Forfatter: | Lagdommerne Per Holtar Evensen, Trude Sæbø, Åse Berg |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §67, Dekningsloven (1984) §9-3, Arbeidsmiljøloven (1977) §55, §63 |
På vegne av Grete Moen begjærte advokat Torgeir Helle den 12. desember 1994 Telemark Hotel Compagnie AS tatt under konkursbehandling ved Nedre Telemark skifterett. I det krav som lå til grunn for begjæringen, inngikk et lønnskrav stort kr 54753,60 for arbeid utført i tiden fra 9. september til ultimo november 1993.
Rettsmøte til behandling av begjæringen ble holdt 23. desember 1994, og senere samme dag avsa skifteretten kjennelse med slik slutning:
"Konkurssak 279/94 utsettes til ny behandling til 16. januar 95 kl. 1200 i rettslokalet.
Partene gis adgang til å inngi prosesskrifter innen ovennevnte frister.
Til sikkerhet for omkostningene ved bobehandlingen betaler saksøker et beløp på kr 20000,- innen 04. januar 95."
Om sakens nærmere bakgrunn, partenes anførsler for skifteretten og skifterettens avgjørelsesgrunner vises det til skifterettens rettsbok med kjennelse.
Grete Moen har ved advokat Torgeir Helle påkjært kjennelsen til Agder lagmannsrett og nedlagt slik påstand:
"1. Nedre Telemark skifteretts avgjørelse i kjennelse av 23. desember 94 i sak nr. 279/94 om sikkerhetsstillelse på kr 20000,- for omkostningene ved bobehandlingen oppheves.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken med kr 4000,-."
Telemark Hotel Compagnie AS er av skifteretten meddelt kjæremålet, og selskapet er av lagmannsretten gitt frist for å fremkomme med eventuelle bemerkninger i anledning dette. Intet er innkommet fra selskapet.
Grete Moen har begrunnet sitt kjæremål med at dekningsloven §9-3 annet ledd kommer til anvendelse på hennes lønnskrav. Da hennes lønn ikke ble betalt til tross for flere påkrav, ble hun svært deprimert og havnet på psykiatrisk sykehus. Etter utskriving derfra, gjenopptok hun gjeldspågangen overfor kjæremotparten, bl.a. ved skriftlig påkrav av 1. september 1994 der forfallsdato var oppgitt til 9. s.m. Da kjæremotpartene ikke reagert på dette, og heller ikke på advokatens betalingsoppfordring av 16. november 1994, ble konkursbegjæring fremmet.
Moen er i likhet med sin ektefelle uføretrygdet med svært beskjeden inntekt, og de kvier seg for å søke juridisk bistand med honorarkrav til følge.
Selv om arbeidsmiljøloven §55 riktignok inneholder bestemmelser om utbetalingstid for arbeidslønn, kan det ikke være riktig å la en ressursfattig arbeidstaker som ikke er godt nok orientert om arbeidslønnens forfallstid, få svi for arbeidsgivers unnlatelse av å oppfylle sine betalingsforpliktelser ved å konstatere at arbeidstakers lønnskrav ikke finnes berettiget fordi forfallstiden ligger lenger tilbake enn tre måneder før fristdagen (som er 12. desember 94). Dette vil i så fall stride mot all form for rettferdighetsfølelse og det kan umulig ha vært lovgivers hensikt at rettsreglene på dette område skal få en slik utilsiktet virkning.
Hensett til Moens økonomiske ressurser og helsetilstand kan det ikke være riktig når skifteretten i sin kjennelse kostaterer at den kjærende part ikke har en fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven §9-3, slik at hun ikke kan fritas for sikkerhetsstillelse i henhold til konkursloven §67 første ledd.
Det må være berettiget å si at Moen i sin situasjon uten ugrunnet opphold har gjort hva hun kunne for å innfordre sitt lønnskrav. Hun har også fremmet slike påkrav og begjæringer overfor tidligere arbeidsgiver (skyldner) og skifterett som omhandlet i konkursloven §63.
Lagmannsretten skal bemerke:
Slutningen i skifterettens kjennelse er noe spesielt utformet. I realiteten innebærer kjennelsen en avvisning av Moens konkursbegjæring som følge av at Moen ikke har innbetalt til skifteretten de kr 20000,- som ble krevet av denne i medhold av konkursloven §67 første ledd 1. punktum.
Det lagmannsretten må ta stilling til er hvorvidt det var riktig av skifteretten å avkreve Moen et forskuddsbeløp, eller om hun som følge av sitt påståtte lønnskrav var fritatt for plikten til å stille sikkerhet, jfr. konkursloven §67 tredje ledd siste punktum.
Etter sistnevnte lovsted er en arbeidstaker med fortrinnsberettiget fordring etter dekningsloven §9-3 fritatt for å stille sikkerhet som omhandlet i konkursloven §67. Av dekningsloven §9-3 fremgår det imidlertid at ikke enhvert lønnskrav er fortrinnsberettiget. For å være det, må lønnskravets forfallstid i alminnelighet ikke ligge lenger tilbake i tid enn 3 måneder forut for fristdagen. Fra det siste kan det etter paragrafens annet ledd gjøres unntak dersom lønnstakeren uten ugrunnet opphold har søkt å inndrive sin fordring eller har tatt skritt som nevnt i konkursloven §63 for å få åpnet konkurs i arbeidsgivers virksomhet.
Moens lønnskrav refererer seg til arbeid utført høsten 1993, og i mangel av opplysninger om at hennes arbeid var avtalt honorert på et senere tidspunkt, må det legges til grunn at hennes krav på arbeidsgiveren forfalt til betaling meget lang tid forut for fristdagen som her er 12. desember 1994. Spørsmålet er derfor om Moen kan sies å ha forholdt seg på slik måte at hennes lønnskrav, til tross for det nettopp nevnte, kan anses fortrinnsberettiget etter dekningsloven §9 annet ledd, jfr. første ledd, et spørsmål lagmannsretten finner å måtte besvare benektende, og det bemerkes for så vidt:
Det er anført at Moen flere ganger har sendt kjæremotparten fakturaer på sine tilgodehavender, herunder sitt lønnskrav. Til godtgjørelse av dette er fremlagt kopi av faktura datert 1. september 1994 som skal være den sist sendte. Når og hvorledes hun forut for dette hadde gjort pågang overfor kjæremotparten er ikke godtgjort, og lagmannsretten anser det klart at hun ikke under noen omstendighet kan sies å ha "søkt fordringen inndrevet", noe som er et vilkår for unntak etter dekningsloven §9-3 annet ledd nr. 1. Lønnstakerens egen purring, det være seg skriftlig eller muntlig, kan ikke likestilles med forsøk på inndriving i denne relasjon.
Moen har på egen hånd forsøkt å ta og gjennom advokat Helle tatt skritt som nevnt i konkursloven §63 med sikte på å få åpnet konkurs i kjæremotpartens virksomhet. Dette skjedde imidlertid først i henholdsvis september og november 1994, mens Moens lønnskrav må anses forfalt før utløpet av 1993. Moens eget forsøk oppfylte ikke lovens krav, og skritt etter konkursloven §63 ble således ikke tatt før ved advokat Helles betalingsoppfordring av 16. november 1994 som ble forkynt for kjæremotparten den 21. s.m. Selv om det tas tilbørlig hensyn til Moens begrensede ressurser og helbredssituasjon, herunder at hun som opplyst av advokat Helle var innlagt i psykiatrisk sykehus fra 27. januar til utgangen av april 1994, finner lagmannsretten det vanskelig å si at Moens pågang mot kjæremotparten skjedde "uten ugrunnet opphold", jfr. innledningsordene i dekningsloven §9-3 annet ledd. Det gikk tross alt henimot et halvt år fra utskrivningen fra sykehus til det nødvendige skritt ble tatt, og det foreligger ikke opplysninger om noe som skulle være til hinder for at Moen aksjonerte på et langt tidligere tidspunkt enn faktisk gjort.
Lagmannsretten er etter dette enig med skifteretten i at Moens lønnskrav ikke er fortrinnsberettiget etter dekningsloven §9-3 og i at hun derfor heller ikke er fritatt for å stille sikkerhet etter konkursloven §67.
Skifterettens kjennelse blir således å stadfeste, dog således at lagmannsretten som følge av den tid som er hengått setter ny frist for eventuell sikkerhetsstillelse. Fristen finnes passende å settes til 2 uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Noe krav om omkostningsdekning er ikke fremsatt.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Nedre Telemark skifteretts kjennelse av 23. desember 1995 stadfestes med den endring at Grete Moens frist for å stille sikkerhet settes til 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.