LA-1995-303
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-12 |
| Publisert: | LA-1995-00303 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand forhørsrett Nr: 95-00259 - Agder lagmannsrett LA-1995-00303 kjæremål A. |
| Parter: | Kjærende part: Advokat Petter Sørensen, Oslo |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, lagdommerne Per Holtar Evensen, Jan Villum |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §233 |
Advokat Petter Sørensen er av Kristiansand forhørsrett oppnevnt som offentlig forsvarer for Fitim Pepshi, som er siktet for forbrytelse mot straffeloven §233. I oppnevnelsen er tatt vanlige forbehold med hensyn til bosted etter salærforskriften og om avkortning i salær ved forsvarerskifte.
I forbindelse med arbeidsoppgave etter et fengslingsmøte i Kristiansand med etterfølgende kjæremål til Agder lagmannsrett, fremsatte advokat Sørensen begjæring om opphevelse av bostedsforbeholdet - begrunnet med siktelsens alvorlige karakter og forventet straff etter en eventuell domfellelse. Det er også vist til at bostedsforbeholdet forutsetningsvis måtte påregnes opphevet i forbindelse med lagmannsrettens behandling av saken.
Kristiansand forhørsrett svarte at retten "finner for tiden ikke å kunne oppheve bostedsforbeholdet."
Advokat Sørensen har påkjært forhørsrettens beslutning til Agder lagmannsrett, og har som begrunnelse for kjæremålet vist til begjæringen til Kristiansand forhørsrett og det som der er anført.
Lagmannsretten skal bemerke:
Forhørsdommeren har i oversendelsespåtegning til lagmannsretten forklart avslaget på advokat Sørensens begjæring slik:
"Forhørsretten har i sin avgjørelse "for tiden" ikke funnet å kunne oppheve bostedsforbeholdet. Salærforskriftens §8 fastsetter at bostedsforbeholdet "i helt spesielle tilfelle" kan oppheves. Når retten "for tiden" ikke fant å kunne oppheve bostedsforbeholdet, var det fordi en ville avvente å se hvilket omfang saken faktisk fikk."
Lagmannsretten er enig med forhørsretten i at det, slik saken lå an på det tidspunktet opphevelse av bostedforbeholdet ble begjært, var riktig å se tiden an med hensyn til hvilket omfang saken faktisk fikk. Som påpekt er det etter salærforskriftens §8 strenge vilkår for å oppheve bostedsforbeholdet. Det er ikke slik at forbeholdet uten videre skal frafalles i mer alvorlige saker, og det var på avslagstidspunktet ikke på det rene at den aktuelle saken måtte regnes som et "helt spesielt tilfelle" i forhold til §8.
Agder lagmannsrett har for øvrig i en kjennelse av 29. mars 1994 - som ble sendt underinstansene i lagdømmet til underretning - sagt at "forhørsretten bør være tilbakeholdende med å frita for bostedsforbehold under henvisning til hvordan lagmannsretten kan tenkes å stille seg til dette spørsmål for hovedforhandlingens vedkommende. Forhørsrettens oppnevning er begrenset til fengslingsperioden, og de hensyn som taler for et bostedsfrafall på dette stadium av saken har ikke samme styrke som ved hovedforhandlingen."
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.