LA-1995-50
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-25 |
| Publisert: | LA-1995-00050 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1995-00050. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A (Aktor: Statsadvokat Per Halsbog, Skien Forsvarer: Advokat Sigurd J. Klomsæt, Oslo) |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Steinar Thomassen, formann 2. Ekstraord. lagdommer Birger Lassen 3. Tilkalt dommer, sorenskriver Tore Lindseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §54, Fengselsloven (1958) §41, Legemiddelloven (1992) §24, §31, §35, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §17, §22, §31, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 18. november 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter
"I. Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, for ulovlig å ha erhvervet eller oppbevart stoff som efter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette, og overtredelsen anses som grov, idet det ved avgjørelsen herav særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvorefter bl.a. amfetamin skal regnes som narkotika, ved at han
a) i begynnelsen av august 1994 i Oslo, av en ikke navngitt person mottok ca 49 gram amfetamin, eller medvirket til dette,
b) natt til onsdag 10. august 1994 ca kl. 04.15 på E18 ved - - - - - i X kommune, i sin Ford Granada personbil med dagsprøvekjennemerke - - - -, oppbevarte ialt ca 48 gram amfetamin, eller medvirket til dette.
II. Legemiddelloven §31 annet ledd, jfr. §24 første ledd, for uten lovlig adkomst å ha vært i besiddelse av eller brukt narkotika m.v., jfr. de samme forskrifter som gjengitt under post I, hvorefter bl.a. amfetamin skal regnes som narkotika, ved at han om kvelden onsdag 9. august 1994 i Oslo, brukte amfetamin intravenøst.
III. Veitrafikkloven §31, første og tredje ledd, jfr. §22 første ledd, hvorefter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I b), førte den der omhandlede personbil mens han var påvirket av amfetamin, idet blodprøve tatt av ham samme natt kl. 06.25 viste at han da hadde en konsentrasjon av amfetamin på 3.7 mikromol pr. liter blod.
IV. Veitrafikkloven §31 første ledd, jfr. §17 første ledd, hvorefter motorvogn ikke må brukes uten at den er meldt til registrering og påsatt lovlige kjennemerker og det er utferdiget vognkort for den, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I b), førte den der omhandlede personbil påsatt ugyldige dagsprøvekjennemerke - - - - -, idet siste gyldighetsdag var 9. august 1994."
Det heter i tiltalebeslutningen at straffeloven §62 første ledd og eventuelt §63 annet ledd får anvendelse, og at fengselsloven §41, jfr. straffeloven §54 nr. 3 får anvendelse i forhold til reststraffen på 3 tre år og 243 tohundreogførtitre dager etter prøveløslatelse 20. desember 1993.
A er født xx.xx.1954 og bor i Oslo, men er for tiden innsatt i varetekt i Horten kretsfengsel. Han er utdannet ingeniør, men er uten fast arbeid, er uten inntekt og uten formue. Han er skilt og har ingen forsørgelsesbyrde.
Han er tidligere straffedømt seks ganger i tiden fra 1972 til 1989. De tre siste dommer gjelder narkotikaforbrytelser. Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 1. oktober 1987 ble han dømt til fengsel i 7 år for forbrytelser bl.a. mot straffeloven §162 annet ledd jfr. første ledd, jfr. femte ledd. Ved samme lagmannsrett ble han den 20. september 1989 dømt til fengsel i 4 år for forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd og §162 første ledd. De to dommene er sonet i sammenheng. Den 20. desember 1993 ble tiltalte prøveløslatt med en resttid på 3 år og 243 dager. Prøvetiden ble satt til 4 år.
Tiltalte har erkjent seg straffskyldig etter tiltalens post II og IV, men har ellers ikke erkjent seg straffskyldig.
Lagretten er forelagt fem hovedspørsmål overensstemmende med tiltalebeslutningen, og to tilleggsspørsmål om de narkotikaovertredelser som er nevnt i tiltalens post I a) og b) er å anse som grove narkotikaforbrytelser. Lagretten har svart ja på samtlige spørsmål.
Tiltalte blir etter dette å dømme for to overtredelser av straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, én overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd, jfr. §22 første ledd og én overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §17 første ledd.
For straffutmålingen legges følgende faktiske forhold til grunn:
Den 9. august 1994 i Oslo påtok tiltalte seg å transportere et parti amfetamin til Tønsberg, hvor narkotikaen skulle overlates til en annen person, hvis identitet er ukjent. Tiltalte fikk overlevert amfetaminpartiet, som ble plassert i en bag. Han fikk samtidig overlevert nok et gram amfetamin, hvorav han samme kveld brukte endel intravenøst.
Natt til 10. august 1994 reiste tiltalte fra Oslo. Han kjørte i sin egen personbil, som var uregistrert men påmontert dagprøvenummer utlånt fra biltilsynet. Med på turen var hans venninne, vitnet B.
Ca. kl. 04.15 ble bilen påtruffet av en politipatrulje på E18 ved Y. Polititjenestemennene reagerte på at bilen hadde dagprøvekjennemerke, og bestemte seg for å stanse bilen. Politiet fikk mistanke om at tiltalte var påvirket av rusmidler, og tilkalte assistanse fra en annen politipatrulje. Tiltalte, hans venninne og tiltaltes bil ble tatt med til Nord-Jarlsberg politikammer i Horten. Ved ransaking av bilen fant politiet bagen hvor det bl.a. lå ca 38 gram pulver, som ved senere analyse er fastslått å være amfetamin. Senere ble det etter tiltaltes anvisning funnet ytterligere 9,7 gram amfetamin, skjult under gulvmattene bak i tiltaltes bil.
Etter pågripelsen av tiltalte ble det samme natt tatt utvidet blodprøve. Ved den kliniske undersøkelse konkluderer legen med at tiltalte var lett påvirket av et annet rusmiddel enn alkohol. Etter analyse av blodet fant Rettstoksikologisk institutt at tiltalte hadde en konsentrasjon av amfetamin på 3,7 mikromol pr. liter blod, og konkluderte med at han hadde vært påvirket i vegtrafikkloven forstand.
Ved utmålingen av straffen vil fengselsloven §41, jfr. straffeloven §54 nr. 3 komme til anvendelse i forhold til reststraffen på 3 år og 243 dager. Statsadvokaten har bedt om at det avsies fellesdom, mens forsvareren har anmodet om særskilt dom for de forhold tiltalte nå er funnet skyldig i. Han har vist til at den lange resttiden vil føre til at soningstiden blir uforholdsmessig lang hvis det gis fellesdom.
Lagmannsretten finner straffutmålingen vanskelig. Resttiden er usedvanlig lang og en fellesdom vil derfor kunne medføre en lengre soningstid enn om det gis særskilt dom. Lagmannsretten er imidlertid kommet til at det bør avsies en fellesdom. Tiltalte har kort tid etter løslatelse fra lang tids soning av straff for narkotikaforbrytelser, på ny gjort seg skyldig i grov narkotikaforbrytelse. Når en domfelt i prøvetiden etter soning av dom gjør seg skyldig i forbrytelse av samme karakter, vil fellesstraff være i samsvar med grunnvilkåret for prøveløslatelsen, nemlig at den domfelte avholder seg fra ny kriminalitet.
Straffen fastsettes til fengsel i 4 fire år, slik som påstått av statsadvokaten. Straffen inkluderer resttiden på 3 år og 243 dager etter prøveløslatelse den 20. desember 1993, jfr. fengselsloven §41, jfr. straffeloven §54 nr. 3. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt. Den forseelse mot vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §17 første ledd som er nevnt i tiltalebeslutningens post IV, ville isolert sett kun resultert i en bot, og idømmes derfor ikke, men anses som en skjerpende omstendighet ved straffutmålingen, jfr. straffeloven §63 annet ledd.
I fengselsstraffen fragår 200 dager for utholdt varetektsfengsel.
Som nevnt er det en straffskjerpende omstendighet at tiltalte har forgått seg på ny kort tid etter prøveløslatelse, og at de straffbare forhold han dømmes for også omfatter grov narkotikaforbrytelse. Også almenpreventive hensyn tilsier streng reaksjon ved forbrytelser som de det her er tale om.
I formildende retning vites intet særskilt å fremholde. Forsvareren har vist til at tiltalte nå har et etablert forhold til en kvinne, vitnet B, som vil støtte ham ved løslatelse. Han har derfor nå i større grad enn tidligere et sosialt nettverk rundt seg, og dette gir større sikkerhet for at han ikke vil forgå seg på ny når han løslates. Soningstiden bør være kortest mulig for at dette forhold ikke skal bli brutt. Lagmannsretten har tatt et visst hensyn til dette ved utmålingen av straffen.
I tillegg til straff har statsadvokaten påstått inndragning av de beslaglagte hasjpiper, piller, innpakningsutstyr, pilleeske samt en pipe. Det er vist til straffeloven §35. Inndragningspåstanden tas til følge.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Dom:
1. A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, legemiddelloven §31, annet ledd, jfr. §24 første ledd, vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jfr. §22 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §17, første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63, annet ledd til en straff av fengsel i 4 fire år, med fradrag av 200 dager for utholdt varetektsfengsel. Straffen er fastsatt som fellesdom med resttiden på 3 tre år og 243 tohundreogførtitre dager etter Eidsivating lagmannsretts dommer av 1. oktober 1987 og 20. september 1989.
2. A dømmes til å tåle inndragning av beslaglagte hasjpiper, piller, innpakningsutstyr, pilleeske og en pipe, jfr. straffeloven §35.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.