LA-1995-553
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-08-25 |
| Publisert: | LA-1995-00553 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1995-00553 |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A (Aktor: Statsadvokat Kjetil Omholt. Forsvarer: Advokat Søren Ø. Hellenes, Larvik.) |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Per Holtar Evensen 2. Ekstraord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang 3. Tilkalt dommer, byrettsdommer Didrik Behrens |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, Løsgjengerloven (1900) §17, §233, §349, §35, §63, Legemiddelloven (1964), Veitrafikkloven (1965) §17, §31, Straffeprosessloven (1981) §326, §457 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 18. juli 1995 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for overtredelse av
"I. Straffeloven §233 første ledd, for å ha forvoldt en annens død.
Grunnlag:
Mandag 19. desember 1994 ca kl. 22.15 på bopel i - - - - 4 i X stakk hun sin samboer B flere ganger med en kniv. Et av stikkene gikk inn i venstre del av brystet mellom 5. og 6. ribben og inn mot hjerteposen og et annet inn på høyre side av halsen og inn i skjoldbruskkjertelen. B døde av forblødning på X sykehus samme kveld.
II. Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder hun forulempet eller voldte fare for andre.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt under post I forholdt hun seg i beruset tilstand som der nærmere beskrevet."
I tiltalebeslutningen var det anført at dens punkt I var uttatt etter beslutning av riksadvokaten. Videre var det påpekt at straffeloven §63 annet ledd kom til anvendelse, samtidig som det var tatt forbehold om nedleggelse av påstand om inndragning av en kniv i medhold av straffeloven §35.
Tiltalte A er født xx.xx.1950. Hun bodde fram til 19. desember 1994 i - - - - 4 i X. Etter den tid har hun sittet i varetekt, p.t. i Bredtveit fengsel og sikringsanstalt. A som er ugift, men har to voksne barn, er uføretrygdet. Hennes trygd utgjør kr 5400,- pr. måned. Noen formue har hun ikke. Hun har ingen utdannelse ut over 7-årig skole. A er straffedømt flere ganger tidligere, senest ved Oslo byretts dom av 27. september 1985 da hun ble idømt 21 dager fengsel for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §17 annet ledd. Tidligere samme år ble hun idømt 45 dager fengsel for grovt tyveri. De to siste dommer som ligger tilbake i 1968 og 1969, fikk hun for overtredelse av bestemmelser i legemiddelloven, for grovt tyveri, heleri og overtredelse av straffeloven §349 første ledd. Fremlagt bøteattest viser at A ikke er bøtelagt i tiden fra 20. desember 1989 til nå.
A har ikke erkjent seg straffskyldig etter noe punkt i tiltalebeslutningen.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med 2 hovedspørsmål svarende til de to tiltaleposter. Begge spørsmål er av lagretten besvart med nei. Etter at svarene var avgitt besluttet retten i medhold av straffeprosessloven §326 å forelegge lagretten følgende spørsmål basert på straffeloven §229 3. straffalternativ og det samme faktiske forhold som beskrevet i tiltalebeslutningens post I:
"1. Hovedspørsmål:
Er tiltalte A skyldig i å ha skadet en annen på legeme eller helbred, ved at hun mandag 19. desember 1994 ca kl. 22.15 på bopel i - - - - 4 i X, stakk sin samboer B flere ganger med en kniv, slik at et av stikkene gikk inn i venstre del av brystet mellom 5. og 6. ribben og inn mot hjerteposen og et annet inn på høyre side av halsen og inn i skjoldbruskkjertelen?
2. Tilleggsspørsmål:
Hadde legemsbeskadigelsen som nevnt i spørsmål 1 til følge at B døde?"
Både hovedspørsmålet og tilleggsspørsmålet er av lagretten besvart med ja, og retten legger lagrettens kjennelse til grunn.
A blir etter dette å domfelle for forbrytelse mot straffeloven §229 3. straffalternativ, legemsbeskadigelse med døden til følge.
Lagmannsretten legger følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
Tiltalte A og fornærmede, nå avdøde B, var med enkelte avbrudd samboere fra 1986 til 19. desember 1994. De tilhørte og vanket begge i et noe alkoholisert miljø i X. Deres samliv var svært turbulent og i hvert fall til tider preget av fyll, krangling og brutalitet. B som i miljøet var kjent for aggresivitet og brutalitet når han hadde nydt brennevin, tok under tiden gjentatte ganger kvelertak på A, og det hendte at han skallet henne i ansiktet. Han skjelte henne også gjentatte ganger ut for å være ludder, hore osv. Disse forhold som aldri ble anmeldt til politiet, førte til flere kortvarige samlivsbrudd, men A vendte hver gang tilbake til B.
Etter å ha hatt en periode med lite alkoholkonsum, begynte A og B å drikke en del den 16. desember 1994. Den 19. desember var de begge på besøk hos en bekjent som bodde like ved deres hjem i - - - - 4. Her ble det drukket en del utover dagen. A forlot selskapet og gikk alene hjem. Da B kom hjem noe senere, hadde han med seg en kvinne som også hadde vært hos naboen, og de to drakk noe av en brennevinsflaske B bragte med seg. A tilkjennega at hun mislikte kvinnens besøk, og denne forlot stedet.
Kort tid etter at den kvinnelige gjest hadde gått, oppsto det en krangel mellom A og B. Herunder ble A kalt såvel hore som ludder og en sjalu idiot. B tok deretter kvelertak på henne, et tak som først ble sluppet etter at hun hadde spilt bevisstløs. En gang mellom kl. 1800 og 1900 ringte A til X politikammer på nødtelefonen. Hun presenterte seg, gråt og virket fortvilet, og hun ba opplyst hvor hun kunne ringe for å få hjelp. Hun spurte hvor hun kunne være for seg selv, og noe utydelig ga hun uttrykk for at hun holdt på å ta livet av seg. Av politiet ble hun anbefalt å ringe legevakta, men den korte telefonsamtalen ebbet ut uten at en høylydt gråtende A tilkjennega om hun ville gjøre det. Telefonsamtalen ble ikke journalført hos politiet, og noen utrykning fant ikke sted.
Noe senere satt A i en stol. B dro henne opp fra denne og skallet til henne i panna, slik at hun datt ned i stolen igjen. Ytterligere senere kjente A smerte inne i en hånd uten at hun har kunnet si hva som var årsaken til dette. Da hun deretter skulle på toalettet, grep B fatt i henne, stakk en hånd inn i munnen hennes, presset hardt og trakk hennes overmunnsprotese ut. A kom seg løs, og hun gikk på toalettet for å sette inn og feste protesen som hadde fått en brist. Dette fikk hun ikke til da hun gråt og skalv på hendene. Klokken må nå ha blitt vel 2200.
Da A forlot toalettet for å gå tilbake til stua, måtte hun passere kjøkkenet. Her lå en brødkniv framme. Hun grep denne og sprang noen få skritt inn i stua der B satt i en svingstol. Det er uklart om B satt med fronten eller ryggen mot døra til kjøkkenet. A har selv forklart at det siste var tilfellet og at hun sprang opp i fanget til B med kniven foran seg, mens obdusenten på grunnlag av de stikksår som ble funnet på B, har funnet det mer sannsynlig at B ble angrepet bakfra. Uansett hvordan dette måtte ha vært, påførte A B stikklesjoner med kniven. Et stikk, ca 6-7 cm dypt, gikk inn i venstre del av B' bryst, mellom 5. og 6. ribben og inn ved hjerteposen. Et annet stikk, 5-6 cm dypt, ble påført B på høyre side av halsen, og det gikk inn i skjoldbruskkjertelen. Stikkene som med få millimeters klaring unngikk hjerte/lunge og hovedpulsåre i halsen, medførte så betydelig blodtap at B døde på sykehuset der han var tatt under behandling. Stikkene ble påført ham ca kl. 22.15, og døden inntraff ca 1 1/2 time senere.
B hadde også andre mindre, ytre skader som kan være påført ham av A med den samme kniv, men som også kan være resultatet av at B kom seg opp av stolen han satt i og deretter falt. Han ble funnet liggende tett inntil døra mot kjøkkenet.
Straks etter at knivstikkingen hadde funnet sted, løp A ut av huset og ned til naboen som de hadde besøkt tidligere på dagen. Hun var hysterisk og ropte at hun hadde drept B, men hun maktet å ringe til politiet og fortelle hva hun hadde gjort. Dette skjedde kl. 22.22.
Til naboen hadde A bragt med seg kniven hvis blad nå var brukket. Det fremre del av knivbladet, 7-8 cm langt, ble senere funnet i den stol der B hadde sittet.
Blodprøver som ble tatt av B og A kort tid etter knivstikkingen, viste at disse da hadde hatt en promille på h.h.v. 2,3 og 2,1.
Når bortses fra enkelthetene omkring selve knivstikkingen, har retten i det alt vesentlige funnet å kunne legge As forklaring om hendelsesforløpet til grunn. Dette gjelder også hennes forklaring om utskjelling og brutalitet fra B' side, såvel tidligere under samlivet som i timene forut for knivstikkingen. Riktigheten av hennes forklaringer er sannsynliggjort gjennom vitneforklaringer, og ved legeundersøkelse er det funnet spor etter den behandling hun var utsatt for utover kvelden den 19. desember 1994.
Retten har heller ikke funnet grunn til å tvile på at A var oppriktig redd for B når denne hadde inntatt brennevin, eller på at denne frykt eller redsel må ha aktualisert seg og forsterket seg ved den behandling hun var utsatt for i timene forut for knivstikkingen. Samtidig må hun da ha følt seg krenket og hjelpeløs som følge både av B' munnbruk og ikke minst av det som skjedde med hennes protese. At hun var sint er ikke tvilsomt, og hun har selv gitt uttrykk for at hun, da hun grep kniven og sprang mot B, hadde ønske om å skade ham.
A har vært undergitt psykiatrisk undersøkelse, og det er konkludert med at hun ikke var sinnsyk i gjerningsøyeblikket og ikke var det ved undersøkelsen. De sakkyndige har videre konkludert med at hun ikke var bevisstløs i gjerningsøyeblikket, men at hennes bevissthet da var nedsatt som følge av alkoholrus. En av de sakkyndige har tilføyet at hennes bevissthet muligens var noe redusert også som følge av en lett hjernerystelse, jfr. den skalling som fant sted den aktuelle kvelden. Endelig har de sakkyndige konkludert med at A må anses å ha mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner, det siste som følge av omfattende alkoholmisbruk gjennom mange år.
A er kjent skyldig i en alvorlig forbrytelse, legemsbeskadigelse med døden til følge, utført med kniv på en noe brutal og for fornærmede også smertevoldende måte. Overfor en slik handling er det ut fra almenpreventive hensyn nødvendig å reagere strengt. Som anført av aktor, anses det på denne måte viktig å gi et signal til mennesker som i likhet med A måtte befinne seg i eller komme i en vond og vanskelig livssituasjon, om at løsningen på denne ikke er å gripe til vold.
Når dette er sagt, har retten i formildende retning likevel funnet å måtte legge noen vekt på den provokasjon A var utsatt for i form av utskjelling og vold over lang tid, men først og fremst i timene forut for knivstikkingen. Selv om denne i seg selv var klart forsettlig, må det antas at hennes vurderingsevne i gjerningsøyeblikket var noe redusert også som følge av harme og fortvilelse. At denne evne fra tidligere må antas å ha vært noe redusert som følge av omfattende alkoholmisbruk i en årrekke anses også sannsynlig. Det her nevnte er særlig hensyntatt ved vurderingen av hennes uaktsomhet i relasjon til følgen av knivstikkingen.
Etter dette er retten kommet til at straffen bør settes til fengsel i 3 år og 6 måneder.
Ved straffens fullbyrdelse fragår varetektstiden som pr. idag utgjør 250 dager.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jfr. straffeprosessloven §457.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1950, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §229 3. straffalternativ til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder.
Ved straffens fullbyrdelse fragår 250 - tohundreogfemti - dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.