LA-1995-692
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-11 |
| Publisert: | LA-1995-00692 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr: 95-00337 - Agder lagmannsrett LA-1995-00692 A. Anket til Høyesterett, HR-1996-00324K . Anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi tillates ikke. |
| Parter: | Ankende part: A Ankemotpart: Bente Rødland, Bjarne Kvåle, Jan Erik Mustad (Prosessfullmektig: Advokat Øystein Vikstøl). |
| Forfatter: | Lagdommer Åse Berg, formann Herredsrettsdommer Jan Helliesen Ekstraord. lagdommer Haakon Askildsen |
| Lovhenvisninger: | Eierseksjonsloven (1983) §16a, Eierseksjonsloven (1983), Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §359 |
Saken gjelder krav om fravikelse i et eierseksjonssameie, jfr. eierseksjonsloven §16a.
Kristiansand byrett avsa 22. juni 1995 dom i saken med slik domsslutning:
"1. A må fråvike eigedommen Oddernesvegen 33, 4630 Kristiansand 3 - tre - månader etter denne dommen er forkynt for han.
2. Kvar av partane ber eigne kostnader."
Nærmere om sakens bakgrunn, partenes anførsler og byrettens begrunnelse for resultatet fremgår av byrettens dom.
A har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Bente Rødland, Bjarne Kvåle og Jan Erik Mustad har imøtegått anken.
Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 13. og 14. februar 1996. Den ankende part møtte uten prosessfullmektig. Sammen med prosessfullmektigen, advokat Øystein Vikstøl, møtte ankemotpartene Bjarne Kvåle og Jan Erik Mustad og avga forklaring. Sven T. Lauvrak møtte med fullmakt på vegne av ankemotpart Bente Rødland og avga forklaring. Ytterligere seks vitner ble avhørt.
Den ankende part har i ankeerklæringen, som er medundertegnet av advokat Erik Eriksen, anført:
"Dommen påankes i sin helhet, idet det gjøres gjeldende at byrettens bevisbedømmelse og konkrete lovanvendelse er uriktig.
Når det gjelder bevisbedømmelsen, har retten lagt til grunn at forholdene i Oddernesveien 33 har vært svært utrivelig pga. As oppførsel og at dette har medført redsel m.v. for de øvrige brukerne. Dette bestrides.
Dette refererer ifølge byretten seg til at A opptrer truende og ved enkelte anledninger voldelig overfor de øvrige brukerne av eiendommen. Det vil gjøres gjeldende at dette ikke er korrekt faktum.
Når det gjelder de konkrete episodene i byrettens dom, har byretten lagt til grunn at A har sparket Jensehaugen.
Dette skjedde i selvforsvar, og er ikke grunnlag for utkastelse etter eierseksjonsloven §16a.
Byretten har videre lagt til grunn at A har slått etter elektroinstallatør Dolsvåg med et balltre. Dolsvåg ble bedt om å fjerne seg fordi han ikke opplyste hvem som hadde engasjert ham. Det er imidlertid ikke korrekt at A har slått etter ham. Det gjøres derfor gjeldende at vilkårene etter eierseksjonsloven §16a ikke er oppfylt.
For lagmannsretten vil det bli ført de samme bevis som for byretten.
Når det gjelder ankegjenstandens verdi, legges det til grunn at verdien av den eksklusive bruksrett A har til den seksjon han eier i Oddernesveien 33 overstiger kr 20000,-. Subsidiært søkes det om samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi, idet saken har stor velferdsmessig betydning for A, jfr. tvistemålsloven §359."
A fastholdt i lagmannsretten at han ikke ved noen anledning har fremsatt trusler eller utøvd vold mot ankemotpartene eller noen av de øvrige beboerne, bortsett fra i selvforsvar. Han på sin side var imidlertid ofte blitt plaget og forstyrret av de andre. Hva angår bygging av nytt inngangsparti og veranda, anførte han at en av beboerne, Tony Knutsen, hadde gitt tillatelse til dette på vegne av ankemotpartene. Videre fremholdt han at han har rett til å disponere en fjerdedel av utearealene, på samme måte som når det gjelder fellesarealene på loftet og i kjelleren. Følgelig kan han ikke nektes å bygge veranda utenfor sin egen leilighet. En veranda på dette stedet vil dessuten kunne hindre andre i å passere like under vinduene hans, hvilket i dag er til stor sjenanse for ham.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. A frifinnes.
2. A tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."
Ankemotpartene har henholdt seg til byrettens dom som hevdes å være riktig både i resultat og i begrunnelse, bortsett fra når det gjelder spørsmålet om saksomkostninger. Ankemotpartene har således frafalt anførselen om at As oppførsel har medført fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, jfr. det første alternativet i eierseksjonsloven §16a første ledd, men har fastholdt at vilkårene for fravikelse etter det andre alternativet i nevnte bestemmelse er til stede. Anførslene for lagmannsretten på dette punkt er de samme som for byretten.
Når det gjelder byrettens saksomkostningsavgjørelse, anføres at byretten ikke har gitt noen begrunnelse for hvorfor saksomkostninger ikke ble tilkjent. Det fremgår ikke av premissene at retten har vært i tvil, hverken når det gjelder faktum eller de rettslige spørsmål. Saksomkostninger burde derfor ha vært tilkjent ankemotpartene.
Ankemotpartene har nedlagt slik påstand:
"1. Kristiansand byretts domsslutning av 22. juni 1995 pkt. 1 stadfestes.
2. A dømmes til å betale sakens omkostninger både for byretten og lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan i alt vesentlig tiltre dens begrunnelse. Lagmannsretten har således - i likhet med byretten - kommet til at den ankende parts opptreden har vært til så alvorlig plage og sjenanse for de øvrige brukerne, at vilkårene for fravikelse etter eierseksjonsloven §16a er til stede. Det tilføyes at det stilles strenge krav for utkastelse etter denne bestemmelsen, særlig når det er en eier som kreves utkastet, men i nærværende sak er det tale om en vedvarende uakseptabel opptreden over flere år og ikke bare noen få enkeltstående hendelser. Lagmannsretten har på denne bakgrunn blitt stående ved at vilkårene for fravikelse er til stede, og punkt I i byrettens domsslutning blir et ter dette å stadfeste.
Anken har ikke ført frem, og den ankende part bør i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd erstatte motpartenes saksomkostninger for lagmannsretten, idet det ikke er grunnlag for å anvende unntaksregelen i bestemmelsen. Ankemotpartenes prosessfullmektig har levert omkostningsoppgave på kr 35200, hvorav kr 2200 refererer seg til arbeidet med å utarbeide utdraget. Av tvistemålsloven §176 fremgår det at erstatningen skal omfatte alle omkostninger parten har hatt med saken, for så vidt de etter rettens skjønn har vært nødvendige for å få saken betryggende utført. På denne bakgrunn, spesielt under henvisning til at saken for lagmannsretten sto i samme stilling som for byretten og at forhandlingene ble avsluttet andre dagen allerede kl. 10.45, finner lagmannsretten at salæret er for høyt. Det tilføyes at det heller ikke var noen kompliserte rettslige spørsmål. Mesteparten av tiden i retten gikk med til parts- og vitneforklaringer. Saksomkostningene finnes etter dette skjønnsmessig å kunne settes til kr 22500, inklusiv utgiftene til utarbeidelse av saksutdrag.
Når det gjelder saksomkostningsspørsmålet for byretten, slutter lagmannsretten seg til byrettens vurdering. Også byrettens omkostningsavgjørelse blir således å stadfeste.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker - fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger for lagmannsretten til Bente Rødland, Bjarne Kvåle og Jan Erik Mustad med 25000 - tjuefemtusen - kroner.