Hopp til innhold

LA-1995-711

Fra Rettspraksis


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 1996-02-16
Publisert: LA-1995-00711
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Nedenes herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1995-00711 A
Parter: Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Dag Solem). Ankemotpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: H.r.advokat Helge Tofte).
Forfatter: Lagdommer Jan Villum, formann Lagdommer Nils Simonsen Herredsrettsdommer Stig Viken
Lovhenvisninger: Militærnekterloven (1965) §1, Militærnekterloven (1965)


Saken gjelder spørsmål om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.

A er født xx.xx.1973, og han arbeider som maskinreparatør. Han møtte på sesjon i april 1992, og på spørreblankett for klassifisering krysset han da ikke av i rubrikken for ønske om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Han oppga som interesser skyting med armégevær, motorcross, fotografering og jakt/fiske. Han ønsket tjeneste i ingeniørvåpenet subsidiært våpenteknisk avdeling med innkalling i juli 1993 idet han da ville være ferdig med sin utdannelse som anleggsmaskinreparatør. A møtte til tjeneste på Evjemoen den 6. juli 1993. Han ble dimmitert etter 3 dager i forbindelse med at han leverte inn søknad om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunn. Hans søknad ble anbefalt av kompanisjefen, kaptein K.M. Strat, som konkluderte med at "søknaden virker godt gjennomtenkt, søknaden virker reell og anbefales". A sendte deretter en ytterligere begrunnet søknad datert 3. august 1993 til Justisdepartementet.

Etter at A hadde avgitt to politiforklaringer avslo Justisdepartementet søknaden i oktober 1994.

Staten v/Justisdepartementet tok ut stevning 3. mars 1995, og Nedenes herredsrett avsa 27. juni 1995 dom med slik domsslutning:

"Vilkårene for å frita A født xxxxxx - - - - -, x, for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 er ikke tilstede."

A har anket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt i Arendal 13. februar 1996. A møtte og avga forklaring. Det ble avhørt to vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saken står i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten. Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av herredsrettens dom og det som nevnes i det følgende.

Ankende part, A, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Vilkårene for fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er tilstede. Da A var på sesjon i april 1992 var han ennå ikke fylt 19 år, og det må legges til grunn at han var ung og umoden. Han har i mange år vært engasjert i kristent ungdomsarbeid, og hans holdning til militærtjenesten bygger på hans religiøse livssyn.

Hans overbevisning har utviklet seg og blitt styrket ettersom han er blitt mer moden, og det er den vernepliktiges standpunkt ved tidspunktet for avgjørelsen som skal legges til grunn ved vurderingen av spørsmålet om overbevisningen har det rette innhold, og om overbevisningen har det nødvendige alvor.

Staten har akseptert at vilkåret om innhold er tilfredsstilt, og det kan heller ikke være tvil om at overbevisningen til A idag er alvorlig. Avhørssituasjonen ved politiforklaringene synes å ha gitt rom for misforståelser som ikke må legges A til last i dag. A har ikke hatt vikarierende motiver for å søke fritak for militærtjenesten, og det er ikke grunnlag for å hevde at han har søkt fritak av bekvemmelighetshensyn. Han er fysisk og psykisk godt rustet med et omgjengelig vesen, og det er ingen grunn til å anta at han ville fått tilpassingsproblemer i militæret. Vitneforklaringer har bekreftet at A er en særdeles pliktoppfyllende ung mann som ikke går av veien for å påta seg byrdefulle oppgaver. Han er ingen unnasluntrer. A har nedlagt slik påstand:

"A 060773 - - - - - fritas for militærtjenesten."

Ankemotparten, Staten v/Justisdepartementet, har i det vesentlige anført:

Herredsrettens dom er riktig og må stadfestes. Det godtas at begrunnelsen som A har gitt i lagmannsretten i ordvalget dekker det ene av vilkårene i militærnekterloven §1, nemlig kravet til overbevisningens innhold.

Tidligere begrunnelser var imidlertid ikke riktige for så vidt gjelder innholdet. Mye tyder på at han har endret sin forklaring for å få den til å passe vilkårene i loven. Overbevsningen har ikke slik fasthet og styrke at vilkåret i militærnekterloven §1 kan anses oppfylt.

Staten v/Justisdepartementet har nedlagt slik påstand:

"Herredsrettens dom stadfestes."

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og skal bemerke:

Lagmannsretten legger til grunn at det er enighet mellom partene at vilkåret om overbevisningens innhold i militærnekterloven §1 er oppfylt. Spørsmålet for lagmannsretten er om vilkåret om at overbevisningen har det nødvendige alvor, er oppfylt. Det er et bevisspørsmål, og det er fastheten og styrken i overbevisningen i dag som er avgjørende.

A har i lagmannsretten gjort rede for sitt religiøse livssyn. Han har vist til det femte bud og forbudet mot å ta liv. Dette danner grunnlag for hans overbevisning om at han ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning på en slik måte han idag er erklært passifist.

Lagmannsretten finner at A er en ung mann som i praksis har vist at han tar sin overbevisning alvorlig. Han har engasjert seg i kristent ungdomsarbeid der han stadig påtar seg nye byrdefulle oppgaver som han utfører med beste skussmål.

Etter lagmannsrettens oppfatning er det mye som tyder på at A lett ville kunne ha tilpasset seg det daglige liv i en militærleir. Han synes godt rustet både fysisk og psykisk, og mye tyder på at han ville kunne hatt personlig nytte av en fagopplæring under militærtjenesten. Det er ikke grunnlag for å anta at A har søkt fritak av bekvemmelighetshensyn eller andre vikarierende motiver.

På denne bakgrunn finner lagmannsretten at As tidligere begrunnelser for å søke fritak fra militærtjeneste mer må tilskrives manglende skriftlig uttrykksevne enn sviktende overbevisning. Lagmannsretten har ved sin vurdering lagt vekt på konklusjonen fra kaptein Strat der han anbefalte As søknad som virket godt gjennomtenkt og reell.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at A ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning. Vilkårene i militærnekterloven §1 anses oppfylt både når det gjelder overbevisningens innhold og overbevisningens alvor.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning: Vilkårene for å frita A, født xx.xx.1973, fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner er tilstede.