LA-1995-779
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-04 |
| Publisert: | LA-1995-00779 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Telemark herredsrett Nr. 94-00282 Agder lagmannsrett la-1995-00779 |
| Parter: | Ankende part: Bic Gmbh (Prosessfullmektig: Advokat Ivar Jacobsen) Ankemotpart: S.D. Cappelen ANS (Prosessfullmektig: Advokat Torkel Moen) |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen Lagdommer Per Holtar Evensen Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen |
| Lovhenvisninger: | Kjøpsloven (1988) §13, §31, §6, Tvistemålsloven (1915) §174, §176, §180 |
Saken gjelder krav om betaling av restkjøpesum i et internasjonalt løsørekjøp.
Kravet gjelder 12 av ialt 15 stk. ovner betegnet art.nr. 50500 BIC MS Sven levert "ab Werk Hamburg" 4. august 1992 av firma BIC GmbH etter bestilling fra firma S. D. Cappelen ANS, Ulefos Jernverk. Kjøperen har betalt for 3 av ovnene, mens 12 stk. ble sendt tilbake under påberopelse av mangler og står fortsatt ubetalt på et lager i Hamburg.
BIC GmbH reiste 12. desember 1994 søksmål mot kjøperen - i det følgende benevnt Ulefos Jern - ved Nedre Telemark herredsrett med krav om dom for betaling av restkjøpesummen DM 17172,- med renter og omkostninger. Ulefos Jern påstod seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger. Herredsretten avsa dom i saken 19. juni 1995 med slik slutning:
"1. S. D. Cappelen ANS frifinnes.
2. I saksomkostninger betaler BIC GmbH til S. D. Cappelen ANS v/advokat Torkel Moen kr 23220,- - kronertreogtyvetusentohundreogtyve - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom."
Dommen er rettidig påanket av BIC GmbH som fastholder sitt krav. Anken er imøtegått av Ulefos Jern med krav om stadfestelse av herredsrettens dom.
Ankeforhandling ble holdt i Skien den 23. oktober 1996. Her møtte daglig leder i firma BIC GmbH Gert Rüdiger Wüstney sammen med firmaets prosessfullmektig advokat Ivar Jacobsen. For Ulefos Jern møtte salgsdisponent Hakon Fredrik Sverdrup sammen med firmaets prosessfullmektig advokat Torkel Moen. Retten mottok forklaring av de møtende partsrepresentanter - Wüstney med bistand av tolk - samt av ett vitne.
Dokumentasjonen fremgår av rettsboken og omfatter bl.a. en serie fotos av enkelte kolli og to foreviste ovnsdører.
Den ankende parts anførsler kan sammenfattes slik:
Som også herredsretten riktig har lagt til grunn reguleres forholdet mellom partene av konvensjonen om internasjonale løsørekjøp av 13. mai 1988 nr. 426.
Levering fant sted ved at spedisjonsfirma Ohl, som var engasjert av Ulefos Jern, hentet salgsgjenstandene på selgers lager i Hamburg den 4. august 1992. Ovnene var av vanlig god kvalitet uten feil eller skader og - som ved tidligere leveranser til bl.a. samme kjøper - anbragt en og en på hver sin trepalle og omgitt av en treramme til avstivning av kartongen. Ved forsvarlig håndtering ville disse kolli kunne tåle å stables i tre høyder uten å skades. Herredsretten har vurdert bevisene uriktig når den er kommet til at det forelå mangler ved leveringen.
De skader man kan se av fotografiene skyldes sannsynligvis at kolli har veltet slik at ovnen ved sin tyngde har ødelagt treforsterkningen, eventuelt at feilaktig bruk av gaffeltruck har voldt skadene. Under enhver omstendighet dreier det seg om hendelser inntruffet etter at risikoen var gått over på kjøperen i og med at fraktføreren hadde mottatt leveransen uten forbehold.
De påståtte ufullkommenheter i form av ujevnheter i ovnenes overflater er rene bagateller som kunne vært utbedret uten problemer såfremt kjøperen ikke hadde valgt en så uforholdsmessig reaksjon som å returnere 12 av ovnene. Han gjorde dessuten galt verre ved å sende dem tilbake i en emballasje som han selv mente var uegnet til beskyttelse av godset. Herunder kan ovnene være påført ytterligere skader. Idag er de usalgbare også på det tyske marked.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. S. D. Cappelen ANS dømmes til å betale BIC GmbH DM 17172,- med tillegg av morarenter: 15% fra forfall 3.9.1992 til 31.12.93, samt 12% fra 1.1.94 til betaling finner sted.
2. S. D. Cappelen idømmes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Ankemotparten er enig med herredsretten i at manglene er vesentlige og at de med overveiende sannsynlighet har foreligget allerede ved leveringen til fraktføreren. Det viste seg nemlig ved kontroll av de enkelte kolli at 6 av de 12 refuserte ikke bare var skadet, men helt manglet den treforsterkning inni kartongen som var nødvendig for å beskytte mot skade og som hadde vært vanlig ved tidligere leveranser fra samme selger.
Ulefos Jern skulle selge ovnene videre til underforhandlere som igjen skulle selge dem videre til sine avtagere over hele landet og det var åpenbart at de 12 kolli som ble returnert var uegnet for slik anvendelse hos Ulefos Jern. Det var derfor rimelig å returnere partiet til selgeren som var den nærmeste til å utbedre manglene. Det forelå også kvalitetsmangler når det gjaldt overflatebehandlingen på flere av ovnene. De hører hjemme i et prisleie hvor det forventes at ovnen like mye tjener som et prydmøbel som en varmekilde. Også dette var kjøperen vant til fra selgerens tidligere leveranser.
Man kunne ikke vente at fraktførerens sjåfør skulle oppdage hvor alvorlige manglene var. Han har nøyet seg med på fraktbrevet til mottakeren å anføre "dårlig emballasje".
For øvrig henholder ankemotparten seg til herredsrettens bevisvurdering og rettsanvendelse. Han har nedlagt slik påstand:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. S. D. Cappelen ANS tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrett."
Lagmannsretten er kommet til at anken bør gis delvis medhold.
Saken står for lagmannsretten i samme stilling som for herredsretten. Bevisførselen for lagmannsretten omfatter dog også forklaring av firma BIC's daglige leder. Saken er videre noe forenklet ved at den ankende part for lagmannsretten ikke lenger bestrider at Ulefos Jern har reklamert innen rimelig tid og i klar nok tale.
Avgjørende for om selgeren kan kreve restkjøpesummen betalt blir derfor om det kan ansees bevist at de returnerte 12 kolli led av vesentlige mangler på leveringstiden, altså da de ble hentet av fraktføreren fra selgerens lager. Som herredsretten legger lagmannsretten til grunn at de påberopte mangler ikke var synlige for fraktføreren, og at kjøperen da etter konvensjonens art. 38 måtte kunne vente med en nærmere undersøkelse av de kjøpte gjenstander til de var kommet frem, hvilket også ble gjort så snart det var praktisk mulig på kjøpers mellomlager i Oslo.
Spørsmålet blir da hvilke mangler som da ble konstatert, og om det må ansees som mere sannsynlig at de forelå da varene ble hentet enn at de er oppstått under transporten. I denne vurdering er lagmannsretten i motsetning til herredsretten kommet til at vesentlige mangler av denne karakter bare kan ansees bevist for så vidt angår 6 av de returnerte kolli idet disse helt manglet den nødvendige indre treforsterkning og således må ansees levert i ikkekontraktsmessig stand. I motsetning til hva tilfelle var med andre skadede kolli fant Sverdrup ved sin kontroll ingen rester av ødelagt treforsterkning i disse kartongene. At slike rester er bragt av veien av sjåføren etter eventuelle skader inntruffet under transporten er der ingen holdepunkter for. Lagmannsretten legger til grunn som det mest sannsynlige at forsterkningen manglet ved leveringen og at dette har gjort at de aktuelle ovner er blitt påført skader som gjør at de er uselgelige.
For de øvrige 6 av de returnerte kolli finner lagmannsretten ikke godtgjort at disse ved leveringen led av noen vesentlig mangel, hverken når det gjelder emballasjen eller selve ovnen. De påståtte fabrikasjonsfeil i form av ujevnheter og småhull i ovnenes overflate samt sveisemerke i ovnskroppen ved døren som påvist dels på foto og dels på foreviste ovnsdører, er etter lagmannsrettens vurdering ufullkommenheter som lett kunne vært utbedret. Øvrige skader på disse ovnene må ansees å ha skjedd under transporten etter leveringen. Ulefos Jern har angitt at ovnene kom frem til Oslo med skader på emballasjen. Det foreligger imidlertid ikke opplysninger om at fraktførerens mann som representant for Ulefos Jern hadde innsigelser mot varenes tilstand ved leveringen i Hamburg, og det må derfor legges til grunn at såvel emballasjen som varene ble levert i Hamburg uten skader.
Etter flere forgjeves forsøk på å få selgeren med på en drøftelse og nærmere undersøkelse, er det etter omstendighetene ikke tilstrekkelig grunnlag for å gjøre kjøperen erstatningsansvarlig for mulig forverring av skadene som følge av at han returnerte partiet i den samme dårlige emballasje han hadde mottatt dem i.
Etter dette blir det lagmannsrettens resultat at BIC kan kreve betaling for 6 av de returnerte kolli, hvilket svarer til DM 8586,- og således utgjør halvparten av det beløp han har krevet dom for. I tillegg kommer morarenter i samsvar med påstanden.
Saken er med dette domsresultat for begge parter dels vunnet og dels tapt og etter tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §174 første ledd er hovedregelen at hver av partene bærer sine egne saksomkostninger.
Forholdet er imidlertid at det fra begge sider forut for saksanlegget har vært fremsatt skriftlige tilbud om forlik.
Ulefos Jern tilbød 19. august 1994 å betale DM 5000,- med tillegg av NOK 6000,-. Tilbudet ble 8. november 1994 forhøyet til DM 10000,- med tillegg av NOK 7000. Etter det opplyste krevde BIC DM-beløpet forhøyet til 15000,- hvilket ikke ble godtatt. Tilbudet fra Ulefoss Jern utgjorde når man ser bort fra morarenter mere enn den ankende part oppnår å få dom for. Etter tvistemålsloven §174 annet ledd, bør den ankende part da erstatte ankemotparten en del av de saksomkostninger Ulefos Jern er blitt påført gjennom et søksmål som kunne vært unngått.
Ulefos Jern har fremlagt omkostningsoppgaver for herredsretten og lagmannsretten på henholdsvis 23.220 og 40.920 kroner, hvorav salær til prosessfullmektig utgjør henholdsvis 21.800 og 37.500 kroner. Salærkravet vedrørende lagmannsrettens behandling overstiger etter lagmannsrettens oppfatning hva som kan ha vært nødvendig for å få saken betryggende utført, jfr. tvistemålsloven §176 første ledd 1. punktum. Den del av Ulefos Jerns saksomkostninger som BIC skal dekke settes skjønnsmessig til 30.000 kroner.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning: 1. S. D. Cappelen ANS betaler til BIC GmbH DM 8586,- åttetusenfemhundreogåttiseks med 15 - femten - prosent rente p.a. fra 3. september 1992 til 31. desember 1993 og 12 - tolv - prosent rente p.a. fra 1. januar 1994 til betaling skjer.
2. BIC GmbH betaler saksomkostninger til S. D. Cappelen ANS med kr 30000,- trettitusen kroner.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.