LA-1995-82

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-08-31
Publisert:	LA-1995-00082
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Agder lagmannsrett LA-1995-00082 A
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Per Aasen). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Wenche Høie).
Forfatter:	1. Lagdommer Steinar Thomassen, formann 2. Lagdommer Erling Strand 3. Eks.ord.lagdommer Bjørn A. Paulson
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §34, Tvistemålsloven (1915) §169, §180

B og A inngikk ekteskap 3. juli 1987, etter å ha vært samboere siden våren 1985. De har et fellesbarn, C, som ble født xx.xx.1985. A har to voksne barn fra et tidligere ekteskap, D, født i 1975, og E, født i 1974. I oktober 1993 kom det til samlivsbrudd mellom partene, som nå er separert. A er flyttet ut fra partenes tidligere fellesbolig, gården F i tidligere X kommune, og har kjøpt og bosatt seg på eiendommen G i Y, hvor hun driver et ridesenter. Etter samlivsbruddet er C blitt boende hos sin far, men partene har praktisert en utvidet samværsrett for A.

Ved stevning av 25. mai 1994 reiste A sak mot B, med påstand om at hun skulle tilkjennes den daglige omsorg for sønnen C. Holt herredsrett avsa den 24. oktober 1994 dom med slik domsslutning:

1. B skal ha daglig omsorg for C, født xx.xx.1985.

2. A skal ha samvær med C:

- annenhver helg fra torsdag kl.17.00 til mandag kl. august 00,

- annenhver juleferie fra kl. 17.00 lille julaften til 3. juledag kl. 17.00,

- annenhver nyttår fra 4. juledag kl.17.00 til - 1.nyttårsdag kl.17.00,

- annenhver påskeferie fra lørdag før palmesøndag til 2.påskadag,

- annenhver vinterferie fra fredag kl.17.00 til neste ukes søndag kl.17.00,

- annenhver høstferie,

- 3 uker hver sommer hvorav 2 uker enten i slutten eller begynnelsen av juli.

3. Hver av partene bærer sine saksomkostninger."

Når det gjelder de nærmere enkeltheter i saksforholdet, partenes anførsler og påstander for herredsretten, og herredsrettens vurdering av sakens faktiske og rettslige sider, vises til herredsrettens dom.

A, v/advokat Per Aasen, har den 21.desember 1994 påanket dommen til Agder lagmannsrett. B, v/advokat Wenche Høie, har tatt til motmæle i tilsvar av 24.januar 1995, med påstand om stadfestelse av herredsrettens dom.

Ankeforhandling ble holdt i Arendal 3. og 4.august 1995. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det ble avhørt 13 vitner og dokumentert skriftlige bevis, herunder erklæring fra den rettsoppnevnte sakkyndige, psykolog Per-Helge Rygh, som også muntlig supplerte sin skriftlige erklæring. Før forhandlingene startet den andre dag, 4. august 1995, hadde rettens medlemmer en samtale med partenes fellesbarn C. Etter at retten var satt gjenga rettens formann hovedpunktene i samtalen.

Under forhandlingene for lagmannsretten ble partene enige om hvordan samværsordningen skal praktisres for den av partene som ikke får den daglige omsorg, og nedla likelydende påstand i samværsspørsmålet. Til avgjørelse for lagmannsretten foreligger derfor kun spørsmålet om hvem av partene som skal ha den daglige omsorg for C.

Den ankende part har i det alt vesentlige gjentatt de anførsler som ble gjort gjeldende for herredsretten, og som er fyldig gjengitt i herredsrettens dom. For lagmannsretten har hun sammenfatningsvis anført:

Sentralt for saken står Cs interesse for hester. De dikt han har skrevet til hester viser at hans tilknytning til hester oppleves som sterk og ekte, og på mange måter representerer hestene sentrum for hans livsinteresser. Også den sakkyndige har funnet at han har en genuin interesse for hester. Disse interesser kan bare tilfredsstillende ivaretas ved at han flytter til sin mor. Ankemotparten har ikke noe forhold til C for så vidt angår guttens hesteinteresser.

Ankemotparten viste i ekteskapet tendenser til å være voldelig. Således var det vold mot den ankende parts datter D, som førte til at D flyttet fra F. Ankemotparten har i brev til D beklaget at han slo henne, og således innrømmet å ha anvendt vold. Han slo også den ankende parts sønn E. Dette førte til at E våren 1990 flyttet til sin far i Grimstad. Også mot den ankende part selv har ankemotparten vært voldelig. Det hendte flere ganger at han slo henne i ansiktet med flat hånd, og i alle fall en gang med knyttet hånd. Ankemotparten er egentlig snill, men han var sjalu på alt som interesserte henne. Da han også innbilte seg at det var et seksuelt forhold mellom henne og vitnet H, hvilket ikke var tilfellet, ble forholdet mellom partene meget vanskelig. Så sent som 26. oktober 1994 mistet ankemotparten beherskelsen og gikk til fysisk angrep på den ankende part. Dette førte til at hun innga anmeldelse mot ham til politiet. Den voldsbruk han har demonstrert overfor henne og hennes to barn må være et svært relevant moment ved vurderingen av hans omsorgsevne.

Herredsretten tar feil når den legger til grunn at C idag har et trygt og godt hjem på F, og et harmonisk og godt forhold til B. Tvert om synes det på det rene at ankemotparten ikke gjør noe for å skjerme gutten mot press fra utenforstående og mot nærgående spørsmål om hvor han skal bo i fremtiden. Han skjermer heller ikke gutten mot nedsettende omtale av moren. Det er også grunn til å tro at det er personer i ankemotpartens nærmeste omgangskrets som satte i gang en underskriftskampanje for å få henne fjernet fra F. Dette reiser spørsmål om miljøet på F er så trygt og godt som det er hevdet.

Når det gjelder miljøskifte i forbindelse med flytting fra F til G, har herredsretten vurdert ulempene forbundet med dette altfor negativt. Det hestesenter som den ankende part nå driver på G vil også trekke til seg tidligere brukere av F hestesenter, slik at C ved å bo hos sin mor, fortsatt vil få kontakt med mange av sine tidligere venner som deler hans altoppslukende interesse for hester. På F hos ankemotparten er det langt til venner. Dersom C blir boende hos sin far må han fra nå av gå på skole i Tvedestrand. Han vil da få lengre skoleveg enn om han flytter til sin mor og begynner på barneskole i Y.

Ankemotparten har forsøkt å så tvil om den ankende parts omsorgsevne ved å vise til at hennes to barn fra første ekteskap har hatt problemer i oppveksten. Selv om det medfører riktighet at begge barn har vanket i et rusbelastet miljø, og selv om E har hatt rusproblemer, er disse vanskeligheter nå overvunnet. De voksne barna bor heller ikke hos henne på G.

C har selv ønsket å flytte til den ankende part. Således skrev han brev til barneombudet og ga uttrykk for at han ville bo hos mamma, fordi mamma har hester. Overfor den sakkyndige har ikke gutten gitt klart uttrykk for hvem av foreldrene han foretrekker å bo hos. Den sakkyndige har likevel kommet til at den ankende part har endel omsorgskvaliteter utover hva ankemotparten har. Den sakkyndiges konklusjon, at den ankende part bør ha den daglige omsorg, må tillegges betydelig vekt.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

"1. A skal ha den daglige omsorg for C, født xx.xx.1985.

2. B skal ha samvær med C. - Annenhver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen, annenhver julehelg fra julaften kl. 12.00 til 3. juledag kl. 18.00 og annenhver julehelg fra 3. juledag kl. 18.00 til 1. nyttårsdag kl. 18.00. - I tillegg skal C i hver uke hvor helgesamvær ikke gjennomføres være på F fra onsdag ettermiddag kl. 17.00 til torsdag morgen. - Annenhver vinterferie fra lørdag kl. 12.00 til neste søndag kl. 18.00 eller påskeferie fra lørdag før Palmesøndag til 2. påskedag kl. 18.00. - 3 uker hver sommerferie. Beskjed må gis senest 31. mai

3. A tilkjennes saksomkostninger for begge retter."

Ankemotparten har sammenfatningsvis gjort gjeldende:

Den sakkyndige har funnet at begge foreldre er gode omsorgspersoner. Han har i sin erklæring dog konkludert med at den ankende part har endel omsorgskvaliteter utover ankemotpartens. Det er åpenbare mangler ved den sakkyndiges arbeide. Han omtaler overhode ikke den ankende parts særkullsbarn. Han har heller ikke vært kjent med særkullsbarnas problemfylte oppvekst. Det har derfor ikke fått noen betydning for den sakkyndiges konklusjon at både E og D har vanket i rusmiljø, og at i hvert fall E har hatt store rusproblemer. Det er heller ikke tillagt betydning at den ankende part overlot barna til fosterforeldre. Etter ankemotpartens oppfatning taler disse forhold for omsorgssvikt hos den ankende part i forhold til E og D, hvilket må føre til at det er usikkerhet om hennes omsorgsevne også i forhold til C. Den sakkyndige har feilaktig lagt til grunn av D bor på Island og at E nå bor i Telemark. Forholdet er imidlertid at D i alle fall for tiden bor på G. Det er opplyst at hun har planer om skolegang på Island. Hun vil likevel ikke ha noe annet fast holdepunkt i sin tilværelse enn morens hjem på G. Om E er det nå opplyst at han er kastet ut av det behandlingssted han en tid har oppholdt seg. Han har heller ikke noen annen fast tilknytning enn morens hjem. Ingen av barna har fått noen utdannelse, de har ikke hatt noen stabil oppvekst, og deres utvikling så langt viser at den ankende part ikke har maktet å oppfylle sin omsorgsplikt.

Den ankende parts nåværende bosted, G, er ingen sikker bopel. Det foreligger konkrete planer for vegutbygging i området, og det er grunn til å tro at dette vil berøre G, slik at den virksomhet den ankende part driver der vil kunne bli usikker i fremtiden.

C har hele tiden bodd fast hos sin far. Gården F representerer det faste holdepunkt i guttens tilværelse. Han har alle sine venner der, har hatt sin skolegang der, og skal fra og med skoleåret 1995/96 gå på skole i Tvedestrand sammen med alle de skolekammerater har har gått sammen med de tre første skoleår. Ankemotparten representerer det stabile og trygge. Han eier gården F og vil bli boende der. Hos ham får C også fars sammensveisede slekt rundt seg. Å flytte gutten til Y nå, med det miljøskifte dette vil innebære for C, vil klart være til skade for gutten. Han har for øvrig i den senere tid stadig klarere gitt uttrykk for at han vil bli boende på F. Senest idag har han i samtale med lagmannsrettens dommere uttalt dette.

Den ankende parts vesentligste argument for at C skal flytte til henne, oppfattes å være guttens interesse for hester. Også den sakkyndige synes å ha lagt vekt på at gutten har en "genuin interesse" for hester. Det må likevel være grenser for hvilken betydning dette skal tillegges. Partene er enige om at dersom C fortsatt blir boende hos ankemotparten, skal moren ha utvidet samværsrett, og det er nedlagt likelydende påstand i samværsspørsmålet. Den interesse C har for hester vil i mer enn tilstrekkelig grad bli ivaretatt gjennom denne samværsordning.

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

"1. B skal ha den daglige omsorg for C, født xx.xx.1985.

2. A skal ha samvær med C, født xx.xx.1985.

- Annenhver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen.

- Annenhver julehelg fra julaften kl. 12.00 til 3. juledag kl. 18.00 og annenhver julehelg fra 3. juledag kl. 18.00 til 1. nyttårsdag kl. 18.00.

- I tillegg skal C i hver uke hvor helgesamvære ikke gjennomføres være på G fra onsdag ettermiddag kl. 17.00 til torsdag morgen.

- Annenhver vinterferie fra lørdag kl. 12.00 til neste søndag kl. 18.00 eller påskeferie fra lørdag før Palmesøndag til 2. påskedag kl. 18.00.

3. B tilkjennes saksomkostninger for begge retter."

Lagmannsretten skal bemerke:

Avgjørelsen av omsorgsspørsmålet - hos hvem av foreldrene C skal bo fast - skal rette seg etter hva som er best for barnet, jfr. barneloven §34 tredje ledd. Foreldrenes egne ønsker og personlige behov vil derfor måtte komme i bakgrunnen.

Lagmannsretten legger til grunn at begge parter er godt skikket til å ha omsorgen for C. Under saksforberedelsen, og også under rettsforhandlingene for lagmannsretten, har begge parter søkt å påvise negative trekk ved motpartens opptreden i forbindelse med samlivsbruddet og i tiden nært forut for dette. Lagmannsretten legger liten vekt på disse forhold. Det kan således ikke legges til grunn av B er voldelig, og av denne grunn mindre skikket som omsorgsperson. De tilfeller av håndgripeligheter som er trukket frem og søkt belyst gjennom vitneførselen, synes å ha forekommet i opphetede situasjoner hvor Langmyr er blitt sterkt provosert. Han har ikke benektet at han da ved noen anledninger har slått den ankende part og hennes to særkullsbarn, og han har beklaget at dette skjedde. De episoder det er vist til synes dog i betydelig grad overdramatisert, og kan ikke rokke ved lagmannsrettens inntrykk av B som en godt egnet omsorgsperson for C. Det er ikke hevdet at han noen gang har lagt hånd på C, og lagmannsretten legger til grunn at så ikke har skjedd.

Når det gjelder As forhold i forbindelse med samlivsbruddet, er det antydet at hennes tette forhold til vitnet H har vært noe mer enn et vennskap. Hun fortsatte dette forhold også etter at det var oppdaget - til tross for de store vanskeligheter som oppsto også i Hs ekteskap - og det er anført at A derved har vist at hun setter egne interesser og behov foran hensynet til sitt eget barn. A har benektet at forholdet til H er noe mer enn et vennskap som utspringer av felles interesse for hester. Uansett hvordan dette måtte forholde seg, finner lagmannsretten at det heller ikke for As vedkommende er fremkommet opplysninger som er egnet til å svekke inntrykket av henne som en god omsorgsperson for C.

Den sakkyndige har funnet at begge parter er gode omsorgspersoner, hvilket som nevnt også lagmannsretten legger til grunn. Den sakkyndige har konkludert med at den daglige omsorgen for C bør innehas av hans mor. Ved rangeringen av partene har den sakkyndige funnet at mor har endel omsorgskvaliteter utover fars. Det avgjørende for den sakkyndige er imidlertid C' tilknytningsforhold, idet han legger til grunn at gutten har en noe klarere følelsesmessig tilknytning til mor enn til far. C har ikke til den sakkyndige uttalt noe sikkert om hvem av partene han vil bo fast hos, men har uttalt at dersom mor skulle få den daglige omsorg, vil han bo like mye hos dem begge.

Til tross for den anbefaling som ligger i den sakkyndiges konklusjon, er lagmannsretten kommet til at det vil være best for C at han fortsatt blir boende hos sin far. Det legges til grunn at C lever i et trygt og godt nærmiljø på F. Han har også fars nære familie rundt seg, og har venner som han er sterkt knyttet til. Han har hittil gått i en liten skole som bare har elever til og med tredje klasse, og må nå under enhver omstendighet skifte skole. Hele C' klasse skal flyttes til skole i Tvedestrand, slik at han vil beholde sine tidligere klassekammerater. Ved å flytte til G vil C komme i et nytt miljø hvor han såvidt skjønnes ikke har nære venner. Han vil måtte begynne på - - - barneskole i Y, som er en stor skole med flere hundre elever. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at et slikt miljøskifte vil være et risikomoment for C, særlig fordi han ved å skifte skole helt sikkert vil miste en del av det gode kontaktnett han har i sin nåværende skolesituasjon og i sin nåværende vennekrets.

Herredsretten har sett det som positivt at C ville få bedre kontakt med sine halvsøsken om han flytter til G, selv om det ikke er lagt noen avgjørende vekt på dette. Som utgangspunkt ville det være verdifullt om C opprettholder god kontakt med sine halvsøsken, men lagmannsretten finner at det foreløpig knytter seg noen usikkerhet og risiko til halvsøsknenes utvikling. De har begge vanket i et rusbelastet miljø, utenfor den ankende parts kontroll. Etter perioder hvor de har vært fraværende fra hjemmet, har den ankende part måttet lete etter dem og funnet dem i rusmiddelmiljøet i Y. D og E har intet annet fast tilknytningssted enn den ankende parts hjem på G. Lagmannsretten finner å måtte legge en viss vekt på disse forhold, som har vært ukjente for den sakkyndige. Partene er enige om en utvidet samværsordning. Dette vil bety at C under en viss kontroll vil kunne utvikle et tilstrekkelig nært forhold til sine halvsøsken.

Fra den ankende parts side er det fremholdt som viktig for C at han hos mor får dyrket sin interesse for hester. Det er etter bevisførselen neppe tvil om at C har en mer enn alminnelig interesse for hester, selv om interessen i særlig grad synes å knytte seg til hans egen hest - - -, som også oppholder seg i ridesentret på G. Lagmannsretten ser det imidlertid slik at C i tilstrekkelig grad vil få tilfredstillet sin hesteinteresse gjennom den utvidede samværordning partene er blitt enige om.

Lagmannsrettens oppfatning av at C vil sikres en mer stabil oppvekst på F enn på G, og at det beste for ham vil være at far får omsorgen, er i vesentlig grad styrket gjennom den samtale lagmannsrettens dommere hadde med C før rettsmøtet den 4.august 1995. C ga da klart uttrykk for at han ønsket å bli boende på F, og at han ville gå på skole i Tvedestrand sammen med sine tidligere klassekammerater. Han virket opptatt av ikke å miste kontakten med sine venner. På spørsmål fra rettens formann om hvor stor vekt han la på kontakten med hestene på G, svarte han at -"det er jo ikke hester på skolen". Han begrunnet sitt standpunkt, som virket selvstendig og vel overveiet. Selv om lagmannsretten er oppmerksom på at det alltid vil være muligheter for at barns mening i slike saker kan være et resultat av ensidig påvirkning, synes det ikke å være slik i dette tilfellet. Det er ikke grunnlag for å anta at B har lagt noe press på gutten.

Den sakkyndige har funnet at C er en følsom og intelligent gutt, og lagmannsretten deler denne oppfatning. C er nå blitt 10 år. Det spørsmål saken gjelder har fått tid til å modnes hos ham gjennom den forholdvis lange tid som er gått siden samlivsbruddet. Det er derfor grunn til å tro at gutten har evne til å forstå rekkevidden av det standpunkt han nå har tatt, og som han klart ga uttrykk for i møte med lagmannsrettens dommere.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at herredsrettens dom må bli å stadfeste forsåvidt gjelder spørsmålet om den daglige omsorg, domsslutningens punkt 1. Når det gjelder As samvær med C, legges partens felles påstand til grunn. Den samværsordning partene er blitt enige om gir sikkerhet for god kontakt også med den av foreldrene som ikke har den daglige omsorg.

Anken har ikke ført frem. Saksomkostningsspørsmålet avgjøres i henhold til tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsretten finner at det foreligger slike særlige omstendigheter at den ankende part bør fritas for å erstatte ankemotpartens saksomkostninger. Saken har frembudt tvil, og det har foreligget en sakkyndig uttalelse med anbefaling om en annen løsning enn det resultat lagmannsretten er kommet til. Den ankende part har derfor hatt fyldestgjørende grunn til å ville se lagmannsrettens avgjørelse. Når det gjelder samværsordningen ble det under forhandlingene for lagmannsretten oppnådd enighet og nedlagt felles påstand, hvilket også må få betydning for saksomkostningsspørsmålet. Hver av partene bør derfor dekke sine egne omkostninger for lagmannsretten. Det gjøres ingen endring i herredsrettens omkostningsavgjørelse.

Den sakkyndige ble oppnevnt etter begjæring fra den ankende part, og mot ankemotpartens protest. Utgiftene til den sakkyndige blir å utrede av den ankende part, jfr. tvistemålsloven §169 første ledd.

Dommen er enstemmig.

Det bemerkes at domsavsigelsen er blitt forsinket, hvilket skyldes dommernes reisefravær i forbindelse med andre saker.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom, domsslutningens punkt 1 og punkt.3, stadfestes.

2. A skal ha samvær med C, født xx.xx.1985:

- annen hver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen,

- annen hver julehelg fra julaften kl.1200 til 3. juledag kl.1800 og annen hver julehelg fra 3.juledag kl.1800 til 1. nyttårsdag kl.1800.

- I tillegg skal C i hver uke hvor helgesamvær ikke gjennomføres være på G fra onsdag ettermiddag kl.1700 til torsdag morgen.

- Annen hver vinterferie fra lørdag kl.120 til neste søndag kl.1800 eller påskeferie fra lørdag før palmesøndag til 2.påskedag kl.1800.

- 3 uker hver sommerferie.

Beskjed må gis senest 31. mai

3. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for lagmannsretten.