LA-1995-90
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-23 |
| Publisert: | LA-1995-00090 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Larvik byrett Nr: 9400427 - Agder lagmannsrett LA-1995-00090 |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A (Aktor: Politiinspektør Tove Nissen-Sollie, Larvik. Forsvarer: Advokat Thomas Olsen, Oslo.) |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Steinar Thomassen, formann. 2. Sorenskriver Tore Lindseth med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Tolloven (1966) §60, §61, §66, Alkoholloven (1989) §10-1, §2-1, Straffeloven (1902) §35, §62, Veitrafikkloven (1965) §13, §20, §21, §31, Straffeprosessloven (1981) §373, §437, Alkoholloven (1989) |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 16.januar 1995 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter:
"I. Alkoholloven §10-1 annet ledd, jf. første ledd, jf. §2-1, hvoretter det er forbudt for andre enn A/S Vinmonopolet å innføre alkoholholdig drikk fra utlandet, og overtredelsen anses som særlig grov på grunn av overtredelses omfang, eller medvirket til dette, ved at hun lørdag 21. august 93 ca kl. 22.00 over Larvik havn i Larvik etter overfart fra Danmark med M/F "Peter Wessel" med lastebil - - - - - - og hollandsk registrert tilhenger - - - innførte 1996 liter 96 % sprit, eller medvirket til dette.
II. Tolloven §66, jf. §61, jf. §60, for i strid med denne lov eller gjeldende tollovforskrifter å ha innført en vare utenom tollvesenets kontroll, eller medvirket til dette, idet tollovertredelsen anses som særlig grov, særlig fordi overtredelsen har stort omfang og de varer den gjelder var bestemt til å omsettes av lovovertrederen, jfr. Tollovforskrifter av 15. desember 67 pkt. 4.5.1, hvoretter enhver som bringer varer til tollområdet, plikter straks uoppfordret å legge frem varene for nærmeste tollvesen, ved at hun til tid og på sted som nevnt i post I, innførte det der nevnte kvantum sprit uten å oppgi varene til fortolling, eller medvirket til dette."
Det heter i tiltalebeslutningen at straffeloven §62 første ledd får anvendelse.
Ved Larvik byretts dom av 9. august 1994 ble A dømt for de forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningen, samt for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §13, §20 og §21, jfr. forskrifter om gjennomføring av europeisk avtale om kjøre og hviletid m.v. for mannskaper på kjøretøyer i internasjonal vegtransport av 28. april 1987 med endringer, fastsatt av samferdselsdepartementet 19. mai 1992 §1 tredje ledd, jfr. avtalens artikkel 8 første ledd, jfr. annet ledd. A begjærte fornyet behandling forsåvidt gjelder domfellelsen etter alkoholloven §10-1 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §2-1 og tolloven §66, jfr. §61, jfr. §60. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet den 30. november 1994 å tillate lagmannsrettsbehandling.
Hovedforhandling ble holdt i lagmannsrettens lokaler i Tønsberg tinghus den 20. og 21. februar 1995. Tiltalte møtte og avga forklaring og det ble avhørt fem vitner. Det ble ellers fremlagt skriftlige bevis slik det fremgår av rettsboken.
A er født xx.xx.1956 og bor i X. Hun er gift og har to barn. Hun er sjåfør og har sammen med sin mann drevet egen transportforretning. Denne er nå under konkursbehandling. Hun oppgir at hun for tiden har en inntekt på ca. kr 3000, pr. måned og at hun er uten formue. Hun har 15. april 1993 vedtatt forelegg stort kr 5000, subsidiært 12 dager fengsel for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §13, jfr. forskrifter om kjøre og hviletid §9, jfr. §2 første ledd, men er ellers ustraffet.
Tiltalte har ikke erkjent seg straffskyldig etter tiltalen. Hun har forklart at hun under transportoppdrag til Nederland og Belgia i august 1993, fikk i oppdrag fra Longtraders, Tønsberg, å ta med returlast som skulle hentes ved Champion fabrikker i Wirton i Belgia. Hennes semitrailer skulle der fylles helt opp med bilrekvisita som skulle leveres til ERT Norge A/S i Larvik. Det spritparti saken gjelder må ha blitt plassert i hennes semitrailer under innlastingen ved Champion fabrikker. Hun fikk der ikke delta i innlastingen, og var derfor ukjent med hva slags varer som sto på pallene som ble lastet inn i semitraileren. Hun var helt ukjent med at det var sprit i lasten.
Lagmannsretten må etter bevisførselen legge til grunn at spritpartiet ikke ble lastet på tiltaltes semitrailer ved Champion fabrikker, slik tiltalte har hevdet.
Det er på det rene at Champion hadde bestilt en tom bil, og det er utelukket at spriten er blitt plassert i bilen før tiltalte ankom Champion. Tiltalte har også selv sett bort fra denne mulighet. Det er under bevisførselen godtgjort at Champion alltid lastet bilene slik at pallene sto på lasteplanet/gulvet i kun en høyde, og at pallene aldri ble plassert oppå hverandre. Dette var nødvendig for å unngå transportskader. Champion bestilte derfor alltid lastemeter, ikke lastevolum. Slik var det også i dette tilfelle. Champion hadde bestilt en lastebil som skulle kunne ta 12,6 meter last. Det er derfor meget lite sannsynlig at det skulle forholde seg slik tiltalte hevder må ha skjedd, at det først ble plassert 6 paller med kartonger inneholdende spritflasker innerst i semitraileren, og at Champions paller dernest ble lastet i høyden og oppå hverandre videre bakover. Dette hendelsesforløp forutsetter at det hos Champion måtte være flere personer involvert i spritsmugling til Norge, og dette forutsetter videre at de som sto for innlastingen ved Champion har tatt sjansen på å fravike fabrikkens instruks om ikke å laste paller i høyden. Det har formodningen sterkt mot seg at en slik innlasting kunne skje uten at noen reagerte på uregelmessigheten. Det hendelsforløp tiltalte har hevdet er sannsynlig forutsetter også at det var mottakere til spriten i Norge. Lasten skulle direkte til ERT Norge A/S i Larvik og losses der, og forsvareren har antydet at det hos ERT Norge A/S muligens kan finnes en eller flere personer som sto i ledtog med ansatte hos Champion om innsmugling av sprit. Lagmannsretten kan ikke se at det er noe grunnlag for en slik løs antagelse.
Tiltalte har hevdet at hennes semitrailer var for kort til at den kunne ta alle Champions lastepaller uten å laste i høyden. Semitraileren var bare 12,1 meter lang, og Champion hadde bestilt 12,6 lastemeter. Det var derfor under enhver omstendighet nødvendig å laste i høyden. Hun reagerte derfor ikke da hun så inn i lasterommet etter at bilen var fylt helt opp, og så at det var lastet paller i høyden nesten til taket, og hun hadde ingen grunn til å tro at det var lastet inn annet gods enn Champions .
Til dette skal lagmannsretten bemerke: Av de fremlagte transportdokumenter, herunder "Import Manifest", fremgår at Champions varer var pakket i 520 kartonger, hvorav 518 var lastet på 26 europaller. Semitrailerens lastegulv er oppgitt å være 12,1 meter langt og 2,45 meter bredt, hvilket betyr at alle de 26 paller med letthet kunne plasseres på gulvet uten å laste i høyden. Det ville endatil fremdeles være plass til overs. Hvis det skulle forholde seg slik tiltalte har hevdet hvilket som nevnt lagmannsretten ser bort fra at hun så inn bak i semitraileren og konstaterte at det der var lastet til taket, ville det være uforståelig om hun isåfall ikke reagerte. Tiltalte må forutsettes å ha visst at det ikke befant seg mer enn 26 paller i bilen, og det måtte da fremstå som uforståelig at det var lastet på denne måten, hvilket ville bety at det var ledig lastekapasitet helt foran i semitraileren, nærmest førerhuset. En slik måte å laste på ville forøvrig helt klart være trafikkfarlig, og fra en sjåførs synspunkt helt uaakteptabelt.
Lagmannsretten finner å måtte legge til grunn at spritpartiet ble lastet på tiltaltes semitrailer etter at hun forlot Champion. Diagramskivene for 20. og 21. august 1993 fra bilens skriver er fremlagt for lagmannsretten. Av disse fremgår at tiltalte har hatt flere stopp undervegs fra Belgia til Fredrikshavn i Danmark, og flere av stoppene er av så lang varighet at det har vært fullt mulig å foreta omlasting. Den 20. august har bilen bl.a. stått stille fra kl. 1415 til kl. 1642, og fra kl. 2115 til kl. 2217. Ved den sistnevnte stopp er diagramskiven tatt ut av skriveren og satt inn igjen. Bilen har også stått stille fra kl. 2324 til kl. 0359. Det legges til grunn at denne stopp var på Dammer Berge rasteplass hvor tiltalte sov i bilens førerhus. Den 21. august har bilen stått stille fra kl. 0630 til kl. 0719 og fra kl. 1300 til kl. 1321. Kl. 1324 har tiltalte kjørt ombord i bilfergen "Peter Wessel" i Fredrikshavn.
Lagmannsretten ser bort fra at ukjente personer kan ha plassert spritpartiet i tiltaltes semitrailer uten at hun merket det. Underveis fra Belgia til Fredrikshavn har ikke tiltalte på noe tidspunkt forlatt kjøretøyet og latt det stå ubevoktet så lenge at det har vært mulig for noen å foreta denne omfattende operasjon uten at hun ville oppdaget det.
Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at tiltalte undervegs fra Belgia, på et avtalt tidspunkt og på et avtalt sted sannsynligvis 20. august 1993 har stanset bilen, og det har da blitt foretatt omlasting av Championpallene. Flere paller er tatt ut i forkant av semitrailerens lasteplan og plassert lenger bak og oppå andre Championpaller. På den plass som derved ble frigjort er det deretter plassert 6 paller med kartonger inneholdende spritflasker. Etter denne operasjonen har det ikke være mulig å se spritpartiet ved innsyn i semitraileren bakfra. For å oppdage spritlasten måtte man enten krype over Championpallene, slik tollvesnet senere gjorde, eller fjerne presenningen på en av sidene foran på kapellet.
Med spritpartiet ombord har tiltalte etter dette fortsatt ferden til Norge, hvor hun ved ilandkjøringen i Larvik ble stanset av tollvesnet, og hvor spritpartiet ble oppdaget. Til tollvesnet skal tiltalte ha sagt at hun hadde tenkt å kjøre til X samme kveld, for deretter å returnere til Larvik neste dag for å losse Championlasten hos ERT Norge A/S. Hun ville i såfall, om hun ikke hadde blitt oppdaget, hatt god tid til å losse spritpartiet og å returnere til Larvik med kun lovlig last. Det er under bevisførselen ikke klarlagt om tiltalte skulle levere spritlasten til andre, eller om hun selv skulle omsette spriten. Under enhver omstendighet synes tiltaltes motiv å ha vært ønske om profitt. Hun har selv forklart at hun hadde en meget anstrengt økonomi, og at hun på grunn av store reparasjoner/arbeider på bilen utført mot kreditt ikke hadde overskudd av transportvirksomheten etter at skyldige regninger for reparasjonene var betalt. Hun har således hatt et klart motiv for de forhold hun nå finnes skyldig i.
Tiltalte har ved sitt forhold gjort seg skyldig i forsettlig overtredelse av alkoholloven §10-1 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §2-1 og tolloven §66, jfr. §61, jfr. §60. Overtredelsene er både i forhold til alkoholloven og tolloven bestemmelser å anse som særlig grove. Det dreier seg om 1996 liter sprit, som ved analyse har vist seg å ha en styrkegrad på mer enn 96 % ren alkohol. Dette er et så betydelig kvantum at det etter gjeldende rettspraksis må lede til at den skjerpede straff ved særlig grove overtredelser kommer til anvendelse.
Straffen fastsettes til fengsel i 90 dager, i samsvar med aktoratets påstand. Straffen er fastsatt som felles straff med den rettskraftige del av Larvik byretts dom av 9. august 1994, jfr. straffeprosessloven §373 femte ledd. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt. Det fragår 17 dager for utholdt varetektsfengsel.
Ved straffutmålingen er det i skjerpende retning lagt vekt på at det dreier seg om et betydelig kvantum av en sprit med uvanlig høyt innhold ren alkohol. Det er på det rene at det år om annet ulovlig innføres til Norge betydelige mengder alkohol, og at svært mange gjerningsmenn slipper unna uten at forholdene oppdages. Mørketallene er antatt å være store. Det er derfor ikke minst av almenpreventive hensyn nødvendig å reagere med strenghet når forhold som det foreliggende blir avdekket. Det er også i straffskjerpende retning lagt vekt på at tiltalte drev internasjonal transportvirksomhet, en næring som i stor grad nyter tillit av det offentlige kontrollapparat. Denne tillit har hun grovt forsøkt å utnytte. I formildende retning vites intet særskilt å burde fremholdes.
I tillegg til straff har aktor påstått tiltalte dømt til å tåle inndragning til fordel for statskassen av den beslaglagte sprit, jfr. straffeloven §35 første ledd. Det er også nedlagt påstand om at tiltalte skal dømmes til å betale erstatning til Tollvesenet med kr 5572,, som gjelder utgifter Tollvesenet ble påført i forbindelse med lossing og håndtering av spritpartiet. Tiltalte har i tilfelle dom fellelse ikke hatt noe å innvende, verken mot inndragnings påstanden eller erstatningskravet. Lagmannsretten finner å burde ta påstanden til følge, og bemerker at erstatnings kravet anses tilstrekkelig legitimert.
Lagmannsretten finner ikke å burde ilegge tiltalte saksomkostningsansvar, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Dom:
1. A, født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av alkoholloven §10-1 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §2-1, tolloven §66, jfr. §61, jfr. §60 samt de forhold hun er endelig kjent skyldig i ved Larvik byretts dom av 9. august 1994, til en felles straff etter straffeprosessloven §373 femte ledd alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til fengsel i 90 nitti dager, med fradrag av 17 sytten dager for utholdt varetektsfengsel.
2. I medhold av straffeloven §35 første ledd dømmes A til å tåle inndragning til fordel for stats kassen av 1996 flasker sprit.
3. A dømmes til innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne dom å betale erstatning til Tollvesenet v/Tolldistriktssjefen i Telemark og Vestfold med kr 5572, - kronerfemtusenfemhundreogsyttito - 00/100.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.