LA-1996-1033
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-08-28 |
| Publisert: | LA-1996-01033 |
| Stikkord: | Arbeidsforhold, Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr. 96-00997 Agder lagmannsrett la-1996-01033 |
| Parter: | Kjærende part: Ingeborg Karin Nygård (Prosessfullmektig: Advokat Atle Sønsteli Johansen) Kjæremotpart: Nome kommune (Prosessfullmektig: Advokat Magne R. Mæland) |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen Lagdommer Erling Strand Kst. lagdommer Reidun Wallevik |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-2, Tvistemålsloven (1915) §148, §164, §179, §403, Avtaleloven (1918) §33, §36, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) |
Saken gjelder krav om rett til å stå i stilling under verserende oppsigelsessak etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4, alternativt midlertidig forføyning om gjeninntreden i stillingen, og midlertidig forføyning om at det ikke skal ansettes andre i stillingen før det foreligger rettskraftig avgjørelse.
Oppsigelsessøksmålet er reist av Ingeborg Karin Nygård som arbeidsrettssak ved Skien og Porsgrunn byrett mot Nome kommune ved stevning 31. mai 1996. Hun ble i 1973 ansatt som kinosjef i halv stilling med ansvar for kinoen i Lunde. Fra 1987 gikk hun over i hel stilling og fikk ansvaret også for kinoen på Ulefoss. I 1992 ble Alfhild Skaardal ansatt som kultursjef i kommunen, og det oppsto etterhvert et motsetningsforhold mellom henne og Nygård, hvilket medførte at Nygård ble sykmeldt fra mars 1994 og ut året. Fra årsskiftet 1994/95 har hun arbeidet ved kirkevergens kontor. Tvisten oppsto da kommunen utlyste stillingen som daglig leder for kulturhuset i Nome og Nygård ble meddelt endringsoppsigelse. Det er uenighet mellom partene om Nygård har akseptert å slutte i sin tidligere stilling. Nygård mener hun ikke har godtatt som en endelig løsning å bli overflyttet til den stilling hun nå tjenestegjør i, og at den utlyste stilling som daglig leder av kulturhuset er den samme stilling som hun hadde før hun ble sykmeldt. Kommunen mener at den utlyste stilling er en annen en den stilling Nygård tidligere tjenestegjorde i, og at hennes tidligere stilling ikke lenger eksisterer.
I stevningen gjorde Nygård krav på å stå i sin tidligere stilling så lenge saken verserte i medhold av arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 eller tvangsfullbyrdelsesloven §15-2. Det ble videre under påberopelse av sistnevnte bestemmelse fremmet påstand om at den utlyste stilling som leder av kulturhuset ikke skulle besettes før søksmålet var rettskraftig avgjort. Nygård krav ble etter muntlige forhandlinger avgjort av byretten ved kjennelse 28. juni 1996 med slik slutning:
"1. Begjæringen tas ikke til følge.
2. Ingeborg Karin Nygård pålegges å erstatte Nome kommune saksomkostninger med kr 16000,- - sekstentusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen."
Nærmere om sakens faktiske bakgrunn, partenes anførsler og begrunnelsen for byrettens avgjørelse fremgår av kjennelsen.
Ingeborg Karin Nygård har påkjært byrettens kjennelse til Agder lagmannsrett. Kjæremålet gjelder byrettens saksbehandling, rettsanvendelse og bevisvurdering. Den kjærende part fastholder sine anførsler for byretten. Anførslene kan sammenfattes slik:
Byretten har bygget på at det foreligger en avtale mellom Nygård og kommunen om at Nygård ikke skulle vende tilbake til kulturetaten så lenge det ikke har funnet sted en omorganisering eller forandring i etatens ledelse. Retten har ikke tatt stilling til om en eventuell slik avtale må tilsidesettes etter avtaleloven §33 eller §36. Forøvrig innebærer byrettens oppfatning av det avtalerettslige forhold mellom partene en mellomløsning mellom partenes standpunkter som det ikke er bevismessig dekning for. Bevisføringen under de muntlige forhandlinger sannsynliggjorde at det ikke var inngått noen muntlig avtale mellom partene. Vitnet kirkeverge Knudsen uttalte under de muntlige forhandlinger at kommunen hele tiden ga uttrykk for at Nygård kunne komme tilbake til sin stilling når hun igjen var kommet til hektene.
Det er fremlagt et notat undertegnet av kultursjef Skaardal som etter den kjærende parts oppfatning viser at hun i sin tidligere stilling hadde slike oppgaver som hun hevder var tillagt denne.
Den kjærende part forutsetter såvidt skjønnes at det avholdes muntlig forhandling om kjæremålet og har bedt om at retten settes med meddommere.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Ingeborg Karin Nygård gjeninntrer med umiddelbar virkning i stilling som daglig leder av Kulturhus. evt. (tidligere stilling i Kulturetaten).
2. Frem til rettskraftig avgjørelse foreligger i saken Nygård/Nome kommune, er Nome kommune forhindret fra å foreta ansettelse i utlyst stilling som "daglig leder av Kulturhus".
3. Pkt. 1 og 2 i påstanden gis foregrepet tvangskraft, jfr. tvistemålsloven §148 og §164.
4. Nome kommune idømmes saksomkostninger."
Nome kommune har ved sin prosessfullmektig inngitt et omfattende tilsvar der det utførlig gjøres rede for sakens faktiske bakgrunn og de rettslige anførsler i hovedsaken. Lagmannsretten finner ikke grunn til å redegjøre nærmere for disse deler av tilsvaret. Når det gjelder de spørsmål er gjenstand for kjæremål, er det sammenfatningsvis anført følgende:
Arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 kan ikke komme til anvendelse i et tilfelle som det foreliggende når den stilling det kreves gjeninnsettelse i, ikke lenger eksisterer. Under enhver omstendighet vil en gjeninnsetting fremtre som svært urimelig.
Et krav om gjeninnsetting basert på tvangsloven regler om midlertidig forføyning innebærer en foregrepet fullbyrdelse av hovedkravet, noe loven §15-2 bokstav a ikke hjemler. Det bestrides at kravet er sannsynliggjort. Under enhver omstendighet foreligger ingen sikringsgrunn. Stillingen eksisterer ikke lenger, og stillingen som daglig leder av kulturhuset er en vesentlig annen stilling.
Det opplyses fra kommunens side at stillingen som leder av kulturhuset ble besatt etter at byrettens kjennelse forelå.
Når det gjelder den kjærende parts anførsel om at en eventuell avtale om overføring til annen stilling må tilsidesettes etter avtaleloven §33 eller §36, vises til at hennes tillitsvalgte var med under de forutgående forhandlinger og at dette må være en garanti for at hennes interesser ble ivaretatt. Det bestrides at kirkeverge Knudsen har vært til stede på møter der det har vært diskutert om den kjærende part skulle ha mulighet for retrett til kulturetaten. Det notat fra kultursjefen som er nevnt i kjæremålet ble utarbeidet kort etter at hun hadde tiltrådt og på bakgrunn av en beskrivelse av stillingen som den kjærende part hadde gitt og som kultursjefen stolte på.
Kommunen finner ikke grunn til noen muntlig behandling av kjæremålet.
Kommunen har nedlagt slik påstand:
"1. Byrettens kjennelse av 4. juli 96, stadfestes.
2. Ingeborg K. Nygård betaler Nome kommunes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten finner ingen grunn til å holde muntlige forhandlinger, slik den kjærende part ber om. Etter tvistemålsloven §403 foregår kjæremålsbehandlingen skriftlig, og det foreligger ikke slike særlige grunner i forhold til annet ledd som skulle tilsi at det ble holdt muntlige forhandlinger.
Etter lagmannsrettens oppfatning ligger ikke saken slik an at arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 kan komme til anvendelse. Denne bestemmelse tar sikte på tilfeller der vedkommende arbeidstaker står i den aktuelle stilling når oppsigelsessaken blir aktuell. Formålet med bestemmelsen er å sikre at arbeidstageren kan fortsette i stillingen mens oppsigelsessaken pågår. I det foreliggende tilfelle har arbeidstageren i lengre tid forut for tvisten vært i en annen stilling enn den saken gjelder og det er ikke tale om å oppsi henne fra den stilling hun nå har.
Det er opplyst at stillingen som daglig leder for kulturhuset ble besatt etter at byretten hadde avsagt sin kjennelse. Det er derfor nå ikke under noen omstendighet aktuelt å treffe midlertidig forføyning om at stillingen ikke skal besettes. Så lenge den kjærende part har sin nåværende stilling foreligger da ingen sikringsgrunn i forhold til tvangsloven §15-2 når det gjelder kravet om gjeninnsettelse.
Spørsmålet om saksomkostninger for såvel byretten som lagmannsretten bør utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jfr. tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning: 1. Byrettens kjennelse - slutningens pkt. 1 - stadfestes. 2. Spørsmålet om saksomkostninger for byretten og lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.