LA-1996-1351
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-05 |
| Publisert: | LA-1996-01351 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1996-01351 |
| Parter: | Ankepart: A (Prosessfullmektig: Advokat Ove Andersen). Ankemotpart: Den offentlege påtalemakta (Prosessfullmektig: Politiinspektør: Leif Aleksandersen). |
| Forfatter: | Lagdomar Asbjørn Nes Hansen, sorenskrivar Rolf Lien, sorenskrivar Dag Carlstedt, med meddomarar |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §317, §52, §54, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Politimeisteren i Arendal sette 24. juni 1996 A under tiltale til domfelling etter:
"Straffeloven §317, første jfr. femte ledd, for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, og som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet eller gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
A. Mandag 15. januar 1995 kl. 0945 på bopel i ...vei 99 i X, oppbevarte hun 1 bag inneholdene bl.a. 1 stk. Replay sweetshirt jakke, 1 stk. Diesel stoffjakke med skinnermer, 1 stk. grønn vendbar Dieseljakke i skinn, 1 stk. beige Replay sweetshirt, 1 stk. B-young brun skinnjakke, 1 stk. gul Dieseljakke, 1 stk. sølv Dieseljakke, 1 stk. Replay jeans størrelse 33, 2 stk. Diesel jeans størrelse 33/30. Tøyet var stjålet fra Blikk-Box, sørlandssenteret, Kristiansand den 12. desember 1995.
B. Mandag 15. januar 1995 kl. 0945 på bopel i ...vei 99 i X, oppbevarte hun 1 stk. sølvfarget Cannondale sykkel. Sykkelen var stjålet fra forretningen Sykkelsport og fritid i Grimstad den 14.11.1995."
Det skal nemnast at datoen 15. januar 1995 i tiltalevedtaket er feilskrift for 15. januar 1996.
Nedenes heradsrett sa dom i saka 23. september 1996 med slik domsslutning:
"1. A, f. 1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §317 første ledd, jf. femte ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 45 dager.
Fullbyrdelsen av straffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffeloven §52 flg.
2. Til fradrag i straffen ved eventuell soning kommer 9 dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven §60."
A har anka domen til Agder lagmannsrett. Lagmannsretten tok 17. januar 1997 avgjerd om å fremja anken som fullstendig anke (bevisanke).
Det var ankeførehaving i Moland rådhus 4. februar 1997. Sakgjevne møtte og forklara seg. Personalia går fram av heradsrettsdomen. Sakgjevne sa seg ikkje skuldig etter tiltalen. Det vart avhøyrt to vitne.
Aktor sette fram slik påstand:
"1. Tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 60 dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år uten særlige vilkår, og en bot stor kr 4000,-, subsidiært 12 dager fengsel.
Til fradrag i straffen kommer 9 dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger idømmes etter rettens skjønn."
Forsvararen sette fram slik påstand:
"Tiltalte frifinnes."
Lagmannsretten ser saka slik:
Den 15. januar 1996 var politiet på ransaking hjå sakgjevne A i bustaden hennar i ...vei 99 i X. Det var mistanke om at ein soningsfange som hadde rømt frå fengslet, oppheldt seg der. Vedkomande var saman med ei jente som var veninne av sakgjevne og budde hjå henne. Den ettersøkte var ikkje å finna, men politiet fann derimot dei tinga som er nemnde i tiltalevedtaket, ein bag med 11 klesplagg og ein terrengsykkel. Sykkelen stod i gangen og bagen inne i stova. Det vert lagt til grunn at innhaldet i bagen var klesplagg som var stolne frå ein forretning i Sørlandssenteret utanfor Kristiansand mellom 11. og 12. desember 1995, medan sykkelen var stolen frå ein forretning i Grimstad 14. november 1995. Det er opplyst at klesplagga - moteplagg for ungdom - hadde ein verdi på om lag kr 10000. Sykkelen var ein nokså kostbar offroadsykkel med ein pårekna salsverdi på vel kr 9000, etter det som vart opplyst for lagmannsretten.
Sakgjevne har forklara at ein kjenning hadde vore innom henne nokre dagar i førevegen, og hadde bagen med seg. Saman med andre som oppheldt seg i bustaden, drog han ut på byen, og bad om å få setja bagen frå seg. Dette hadde ho gått med på, og eigaren hadde framleis ikkje henta bagen då politiet kom. Sakgjevne har forklara at ho trudde eigaren hadde vore på trening, og at det var treningstøy i bagen. Ho har forklara at ho sette bagen inn i stova etter at han fyrst hadde stått i gangen, men at ho ikkje opna bagen for å sjå kva som var i. Sakgjevne har ikkje vore viljug til å seia kven som kom med bagen, anna det var ein som høyrde til den "gjengen" ho vanka i.
Når det gjeld sykkelen, har sakgjevne forklara at det var ein annan kjenning - som høyrde til den same veneflokken - som let sykkelen stå att hjå henne, og at ho bruka sykkelen nokre få dagar før politiet kom på ransaking. I "gjengen" vart det nemnt på at det var ein dyr sykkel, som godt kunne kosta kr 20000, jamvel om det nok var å ta for mykje i. Sakgjevne har forklara at ho trudde denne kjenningen, som ho heller ikkje vil namngje, hadde fått sykkelen av foreldra sine.
Sakgjevne er sett under tiltale for aktlaust heleri, straffeloven §317 fyrste leden, jf. femte leden. Det er ikkje tvilsamt at åtferda til sakgjevne vert råka av det objektive gjerningsinnhaldet i straffebodet. Det lagmannsretten må avgjera, er om sakgjevne har handla med den subjektive skuld som krevst for domfelling, dvs. i dette tilfellet aktløyse. Ved den konkrete aktløysevurderinga må eventuell rimeleg og fornuftig tvil koma henne til gode.
Ved avgjerda av om sakgjevne, ut frå sine føresetnader, burde ha skjøna at innhaldet i bagen, og sykkelen, var utbyte av ei strafflagd handling, har lagmannsretten lagt vekt på fleire moment slik det er gjort greie for nedanfor.
Det har kome fram at sakgjevne vanka i eit miljø med innslag av straffedømde. Ho visste at i det minste eit par av gutane i veneflokken hadde vore borte i kriminalitet, jamvel om ho har hevda at ho trudde dette låg attende i tid. Likeins visste ho at kjærasten til veninna hennar var på røming frå fengslet. Ved ransakinga i husværet hennar vart det funne klesplagg som tilhøyrde ein annan av gutane som var straffedømd fleire gonger. Det tyder på at sakgjevne hadde nokså nær kontakt med vedkomande, som er ein av dei to som er dømde for innbrotstjuveriet på Sørlandssenteret.
Med den kjennskapen sakgjevne hadde til miljøet ho vanka i, må det setjast strenge krav til aktsemda hennar når folk frå miljøet bad henne ta vare på ting dei sette frå seg eller let henne bruka ein ny og kostbar sykkel. Det at sakgjevne på om lag same tid fekk overgjeve ting frå to ulike personar i veneflokken under omstende som nemnt, burde gje henne grunn til å vera særleg på vakt. Ved å nekta å namngje kven som kom med dei stolne tinga, har sakgjevne òg sett seg i ei stode som svekkjer truverdet av forklaringa hennar om at ho ikkje ante uråd.
Når det særskilt gjeld post A i tiltalen, er det tale om ein større bag som inneheldt m.a. fleire jakker. Ettersom bagen inneheldt heile 11 plagg, må han ha vore nokså "kompakt". Sakgjevne har ikkje kunna gje nokon konkret grunn for at ho trudde bagen inneheldt treningstøy; eigaren opplyste det ikkje og ho spurde ikkje. Både under omsyn til storleiken og vekta på bagen kunne ikkje dette vera særleg sannsynleg.
Etter ei samla vurdering har lagmannsretten kome til at sakgjevne burde ha skjøna at bagen inneheldt tjuvgods eller anna utbyte av ei strafflagd handling. Om sakgjevne ikkje burde ha skjøna det straks ho gjekk med på å la bagen stå hjå henne, burde ho i alle høve ha skjøna det etter kvart, då bagen ikkje vart henta.
Når det særskilt gjeld sykkelen, post B i tiltalen, har sakgjevne vedgått at ho visste det var ein kostbar sykkel, som ho etter eiga forklaring hadde til rådvelde i nokre få dagar. Det fylgde ikkje nokon lås med sykkelen. Den kjenningen som hadde kome med sykkelen, hadde ikkje sagt noko om kvar han hadde fått tak i han, og ikkje hadde sakgjevne spurt om det heller. Særleg under omsyn til verdien av sykkelen burde sakgjevne ha stilt seg spørsmål om denne var skaffa til veges på lovleg vis. Ho kan ikkje seiast å ha vore så aktsam som det etter tilhøva var rimeleg å krevja.
Lagmannsretten er etter dette komen til at sakgjevne i høve til båe postane i tiltalen fyller både dei objektive og subjektive vilkåra for straff, og ho vert dømd i samsvar med tiltalen.
Når det gjeld straffutmålinga, er lagmannsretten samd med heradsretten i at straffa bør setjast til fengsel i 45 dagar på vilkår, med ei prøvetid på 2 år utan særlege vilkår, og at det ikkje bør idømast bot ved sidan av fengselsstraffa. Dersom fengselsstraffa skal sonast, skal det gjerast frådrag med 9 dagar for varetektsopphald. Straffa er fastsett under omsyn til straffeloven §62 fyrste leden. Lagmannsretten nøyer seg med å visa til dei straffutmålingssynsmåtane heradsretten har gjort greie for i sin dom, og som ein er samd i.
Lagmannsretten er komen til at sakgjevne ikkje bør påleggjast å svara noko av kostnadene med saka, jf. straffeprosessloven §437 tredje leden.
Domen er samrøystes.
Domsslutning.
1. A, fødd 1974, vert dømd for to brotsverk mot straffeloven §317 fyrste leden, jf. femte leden, samanhalde med straffeloven §62 fyrste leden, til ei straff av fengsel i 45 - førtifem - dagar. Fullføringa av straffa vert utsett med ei prøvetid på 2 - to - år utan særlege vilkår, jf. straffeloven §52 - §54. Dersom fengselsstraffa skal sonast, kjem det 9 - ni - dagar i frådrag for varetektsfengsel.
2. Sakgjevne vert ikkje pålagd sakskostnader.