LB-1994-1191

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-12-06
Publisert:	LB-1994-01191
Stikkord:	Forsikringsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr. 93-00757 A/15 - Borgarting lagmannsrett LB-1994-01191 A. Anket til Høyesterett HR-1996-00264K - Anken nektet fremmet.
Parter:	Ankende part: Kor Motor AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Harald Svenneby). Motpart: Vesta Forsikring AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Jan Lundberg).
Forfatter:	Lagdommer Hans Petter Lundgaard, formann, Lagdommer Karl Eilert Sundt-Ohlsen, Ekstraordinær lagdommer Tor Holmøy
Lovhenvisninger:	Forsikringsavtaleloven (1989) §8-1, Tvistemålsloven (1915) §180

Dom:

Saken gjelder forsikringsoppgjør etter brannskade på varelager.

Kor Motor AS har fra 1990 drevet med salg av motorsykler samt reservedeler, tilbehør og utstyr til motorsykler til forhandlere. Videre driver selskapet et utstrakt postordresalg av reservedeler, utstyr og tilbehør til motorsykler. Selskapet har hovedkontor, utsalg og verksted på Årnes i Akershus samt utsalg i Oslo og på Kongsvinger. Selskapet hadde i 1992 følgende fire lagre: lager 01 på Årnes, håndlager for utsalget der; lager 02 på Årnes, baklager som forsynte lager 01 og i en viss utstrekning de øvrige lagre; lager 03 i Oslo, håndlager for utsalget der; og lager 04 på Kongsvinger, håndlager for utsalget der.

Endel av selskapets varer stammet fra det konkursrammede selskap Udnes Motor AS. Disse varer var kjøpt fra en bank som 15. august 1990 - noen tid før konkursåpningen - realiserte et varelagerpant.

Natten til 29. januar 1992 ble lager 02 totalskadet ved brann. Kor Motor krevet erstatning utbetalt fra Vesta Forsikring AS, i henhold til tegnet næringslivsforsikring. Denne omfattet blant annet brannforsikring av varer.

Ved brev av 10. september 1992 fra Vesta til Kor Motor ble det meddelt at Vesta hadde funnet at Kor Motor under skadeoppgjøret hadde gitt bevisst uriktige opplysninger og fortiet opplysninger av vesentlig betydning for beregningen av erstatningskravet. Under henvisning til forsikringsavtaleloven §8-1 annet ledd avslo Vesta Kor Motors erstatningskrav etter brannen.

Ved stevning til Oslo byrett av 28. januar 1993 reiste Kor Motor AS sak mot Vesta Forsikring AS. Oslo byrett avsa 15. februar 1994 dom med slik domsslutning:

1. Vesta Forsikring AS frifinnes.

2. Kor Motor AS dømmes til å betale saksomkostninger til Vesta Forsikring AS med kr 95.600,-. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen.

Kor Motor har i rett tid påanket byrettens dom. Vesta har tatt til motmæle.

Hva saken forøvrig gjelder, fremgår av den påankede dom og av lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Den ankende part, Kor Motor AS, har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

1. Vesta Forsikring A/S dømmes til å betale til Kor Motor A/S erstatning med kr 2.181.863,- med tillegg av 18 % rente regnet fra 30. mars 92 til 31. desember 93 og 12 % rente regnet fra 01. januar 94 til betaling.

2. Vesta Forsikring A/S dømmes til å erstatte Kor Motor A/S saksomkostninger for byretten og for lagmannsretten.

Ankemotparten, Vesta Forsikring AS, har for lagmannsretten ned lagt slik påstand:

1. Oslo byretts dom stadfestes.

2. Vesta Forsikring AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo i tiden 30. oktober - 3. november 1995. Kor Motors styreformann, advokat Kåre Størseth, møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 12 vitner, hvorav fire var nye for lagmannsretten. Hva som ble dokumentert, fremgår av rettsboken.

Den ankende part har gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten og har for lagmannsretten i det vesentlige fremhevet:

Kor Motor har i henhold til sin næringslivsforsikringsavtale med Vesta krav på erstatning for de ødelagte varene i henhold til hva det vil koste å gjenanskaffe tilsvarende varer, jf forsikringsvilkårenes pkt. 7.1.3. Det bestrides at det var ukurante varer på det lager som brant. Det anføres spesielt at det som var igjen av de varer som hadde vært tilbudt forhandlerne til redusert pris høsten 1991, ikke var ukurante varer. Tilbudene skyldtes at lagerbeholdningene av enkelte artikler var for store i forhold til omsetningen, men de samme deler var det fortsatt behov for til gamle motorsykler som fremdeles var i drift. Det antall reservedeler som var igjen, var passende i forhold til behovet, og disse varer skulle etter hvert selges til ordinære priser. Det som virkelig hadde vært ukurant, var blitt kassert den 22. november 1991 da man kjørte bort to containere med ca 15 kbm utrangerte deler.

De 3500 produktkataloger som ble ødelagt i brannen, hadde Kor Motor behov for til utdeling til interesserte på forespørsel i tiden frem til den nye katalog ble ferdig i slutten av mars 1992. På grunn av brannen måtte arbeidet med den nye katalog forseres for å redusere mest mulig den periode man var uten noen katalog å sende ut til interesserte.

Kor Motor bestrider å ha gitt Vesta bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Tapsoppgaven som Kor Motor sendte Vesta ved brev av 12. februar 1992, inneholdt de tapte artikler og deres gjenanskaffelsesverdi, slik som det fremgikk av skademeldingsskjemaet at skadelidte skulle oppgi. Kor Motor forutsatte at det ville måtte føres forhandlinger mellom Vesta og Kor Motor om fastsettelsen av forsikringsverdien av den tapte varebeholdning ut fra vilkårenes bestemmelser om fradrag for sparte kostnader, renter, ukurans og andre omstendigheter som innvirker på verdien.

På møtet mellom Vestas og Kor Motors representanter den 17. februar 1992 var det ikke noe spørsmål om lager 02 inneholdt ukurante varer. På det tidspunkt hadde ikke Kor Motor foranledning til å gi opplysninger om ukurans.

I møtet med Vesta 30. mars 1992 opplyste Kor Motor at man hadde sendt forhandlerne tilbud om kjøp av varer til reduserte priser høsten 1991. Kor Motor hadde ikke arkivert papirkopier av tilbudene og hadde dem heller ikke tilgjengelige på EDB-anlegget, da man i mellomtiden hadde skiftet ut anlegget med et nytt og i den forbindelse slettet mange foreldede filer på det gamle anlegget. I sin muntlige redegjørelse den 30. mars 1992 glemte daglig leder Jan Grønlund å nevne ett av tilbudene - datert 6. september 1991 - men dette var lite av omfang, og forglemmelsen var et unnskyldelig glipp, ikke en bevisst fortielse.

Ved brev fra Kor Motor til Vesta av 7. april 1992 opplyste Kor Motor at det hadde vært mer enn ett tilbudssalg og sendte over kopi av tilbudsprislisten av 16. september 1991, som man da hadde funnet. Førstesiden av tilbudet manglet i denne oversendelse, men den inneholdt bare alminnelige salgsfremmende formuleringer. Tilbudet av 13. desember 1991 ble ikke nevnt fordi man ikke hadde funnet noen kopi av dette. Dette forhold må også ses i lys av at Kor Motor og Vesta i møtet 30. mars 1992 hadde avtalt at Vesta skulle ta direkte kontakt med en eller flere av Kor Motors forhandlere og innhente opplysninger fra disse om Kor Motors tilbud og eventuelle andre markedsføringsaktiviteter. Iallfall oppfattet Kor Motor det slik at Vesta hadde til hensikt å henvende seg til en eller flere av Kor Motors forhandlere for å få slike opplysninger.

Kor Motor var forøvrig hele tiden av den oppfatning at hele det varelager som brant, var kurant. Det ble således ikke truffet noen bevisst beslutning om ikke å gi opplysninger om tidligere tilbudssalg i den hensikt å oppnå for høy erstatning. Kor Motor hadde til hensikt å selge de gjenværende varene til ordinære priser, og mente det var marked for det. Dessuten ville det ha vært i Kor Motors interesse å redegjøre for tilbudssalgene, da disse hadde gjort restlageret enn mer kurant.

De fakturakopier som ble oversendt til Vesta etter Vestas anmodning, viste kjøp av varer av samme varegrupper som de som var lagret på lager 02, foretatt senere enn overtagelsen av Udnes Motors varebeholdning. Kor Motor gjorde det klart ved oversendelsen at fakturakopiene ikke var egnet til å bevise hvilke varer som var gått tapt, da de ikke viste hvilket lager de nyinnkjøpte varer var blitt plassert på. Oversendelsen av fakturakopiene innebar derfor ingen avgivelse av uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Ankemotparten har gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten og har for lagmannsretten i det vesentlige fremhevet:

Kor Motor har mistet ethvert krav mot Vesta om erstatning etter brannen 29. januar 1992 som følge av at Kor Motor ved skadeoppgjøret bevisst har gitt Vesta uriktige eller ufullstendige opplysninger som Kor Motor forsto eller måtte forstå kunne føre til at Kor Motor fikk utbetalt en erstatning som selskapet ikke hadde krav på.

Kor Motor unnlot å gi Vesta uoppfordret de opplysninger Vesta trengte for å kunne foreta et skadeoppgjør hvor Kor Motor ville bli stilt i samme stilling som Kor Motor ville ha vært i, om skaden ikke hadde skjedd. Ved forsikringsoppgjør i forretningsforhold gjelder en meget streng plikt til lojal opptreden fra skadelidtes side.

Ved brev av 12. februar 1992 oversendte Kor Motor til Vesta en tapsliste hvor alle tapte varer var oppført med gjenanskaffelsesverdi uten å nevne at det kunne være betydelig ukurans i lageret, som for en vesentlig del besto av varer overtatt fra Udnes Motor AS via panthaver den 15. august 1990. Kor Motor opplyste heller ikke at man høsten 1991 hadde sendt ut omfattende tilbud til sine forhandlere om salg til reduserte priser. Det var kanskje van skelig å gi eksakte opplysninger om hva som var ukurant, men Kor Motor burde iallfall ha gitt opplysning om muligheten for ukurans blant de varer som var nevnt i tapslisten, og som også hadde vært på tilbud. Kor Motor ga aldri opplysninger som kunne ha gitt grunnlag for å avholde noe skjønn over varelagerets verdi. Etter Vestas oppfatning var de varer som hadde vært på tilbud, men ikke var blitt solgt den gang, nå ekstra ukurante fordi markedet for lang tid var mettet med de varer som forhandlerne hadde kjøpt på billigsalgene.

Det var først etter at Vesta hadde gitt melding om at Kor Motors erstatningskrav var avslått, at Kor Motor gjennomgikk tapslisten på ny og skilte ut enkelte varer som ukurante. Men på det tidspunktet var det for sent å komme med slike opplysninger.

Så sent som i møtet den 30. mars 1992 unnlot Kor Motors representanter å oppgi hvilke deler av det tapte varelager som var ukurante til tross for pågang om dette. De ga også høyst mangelfulle opplysninger om tilbudsvirksomheten.

Kor Motor ga bevisst uriktige og ufullstendige opplystninger til Vesta da Kor Motor oversendte 37 fakturakopier vedrørende vareinnkjøp. Vestas kontroll avslørte at bare en liten andel av disse varer fantes på de tapslister som Kor Motor hadde satt opp etter brannen på lager 02.

Kor Motor fortiet at arbeidet med utgivelse av en ny produktkatalog var påbegynt høsten 1991 med sikte på ferdigstillelse til en motorsykkelmesse i slutten av mars 1992. De aller fleste av de 3500 katalogene som ble ødelagt i brannen, var derfor overflødige og verdiløse.

Lagmannsretten er kommet til det samme resultat som byretten og skal bemerke:

Vesta har basert sin nektelse av å betale erstatning på den anførsel at Kor Motor har utvist svik i forbindelse med fremsettelsen av sine erstatningskrav. Vesta har ikke nedlagt noen subsidiær påstand med hensyn til erstatningskravets størrelse for det tilfelle at sviksinnsigelsen ikke skulle føre frem. Kor Motor har for sin del ikke nedlagt noen subsidiær påstand om erstatningsfastsettelse etter rettens skjønn for det tilfelle at lagmannsretten skulle finne at den reelle forsikringsverdi av de tapte varer skulle være lavere enn angitt av Kor Motor.

Det følger av forsikringsavtaleloven §8-1 annet ledd at hvis den sikrede ved skadeoppgjøret gir bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger som sikrede vet eller må forstå kan føre til at sikrede får utbetalt en erstatning han ikke har krav på, mister den sikrede ethvert erstatningskrav i anledning av samme hendelse etter den aktuelle forsikringsavtale og eventuelle andre forsikringsavtaler. Hvis sikredes forhold bare er lite klanderverdig, eller bare angår en liten del av kravet, eller hvis det ellers foreligger særlige grunner, kan sikrede allikevel få delvis erstatning.

Bestemmelsen må fortolkes på bakgrunn av lovforarbeidene hvor det er fremholdt av departementet (Ot.prp.nr.49 (1988-89) side 88 flg.) at ... forsikringssvindel, ved siden av å være et problem for selskapene også er et allment samfunnsmessig problem. Det er derfor ikke uenighet om at reaksjonssystemet overfor svikere bør være strengt. Selskapet er under erstatningsoppgjøret i stor utstrekning avhengig av å legge sikredes opplysninger til grunn, og det er derfor viktig at reaksjonssystemet motiverer sikrede til ikke å opptre illojalt mot selskapet. Også hensynet til solidariteten innen forsikringskollektivet tilsier et strengt reaksjonssystem. ...

Departementet er ... blitt stående ved at den praksis som knytter seg til sviksbegrepet i de generelle vilkårene, bør videreføres i loven. ... det må ... ved utformingen av sviksbestemmelsen legges stor vekt på preventive hensyn. Det sentrale i denne forbindelse må være at den som fører selskapet bak lyset ved et forsikringsoppgjør, må regne med å bli helt uten dekning om forholdet blir oppdaget. ...

På side 96 heter det blant annet: ... Det avgjørende er at sikrede var klar over eller måtte forstå at de opplysningene han eller hun ga, ville føre til at "sikrede får utbetalt erstatning han eller hun ikke har krav på". Uttrykket omfatter både opplysninger som er av betydning for om selskapet i det hele tatt er ansvarlig og - forutsatt at ansvarsgrunnlag foreligger - erstatningens omfang.

Hva sikrede "vet eller må forstå", må avgjøres konkret. .... beviskravet bør være høyt fordi reaksjonen mot svik er så alvorlig. ...

I høyesterettsdom i Rt-1989-689, som gjaldt de felles generelle forsikringsvilkår som selskapene brukte før den nye forsikringsavtaleloven av 1989 trådte i kraft, uttalte førstvoterende med tilslutning fra de øvrige dommere blant annet:

Som nevnt virker bestemmelsen strengt overfor sikrede. Dette gjelder for øvrig ikke bare i økonomisk henseende, ved at sikrede må bære hele den skade han er påført, uansett om sviken bare knytter seg til en enkelt eller noen få poster i oppgjøret. Også moralsk felles det en hård dom over sikrede når hans adferd karakteriseres som svik. Disse forhold tilsier - slik jeg ser det - at sviksbestemmelsen bare kan anvendes når det er klart at en slik karakteristikk er berettiget. Dette får betydning i to henseender. Det må kreves relativt klart bevis for at sikrede har opptrådt svikaktig. Når det er rimelig tvil om de faktiske forhold, herunder også om den subjektive side, bør tvilen ikke gå ut over sikrede. Men også i rettslig henseende må betegnelsen svik reserveres for de klare tilfelle. Svik foreligger når det er tale om bevisst villedelse eller forsøk på det. At sikrede har opptrådt mindre skjønnsomt i forbindelse med forsikringsoppgjøret, kan ikke være tilstrekkelig til at hans adferd kan anses som svikaktig. ... Også unnlatelse av å gi opplysninger vil etter omstendighetene kunne anses svikaktig, når det er tale om en bevisst fortielse av forhold som sikrede hadde en klar oppfordring til å meddele selskapet. ...

Annenvoterende, som representerte flertallet, tilføyet til dette blant annet: ... Jeg vil understreke at det i forsikringsforhold generelt må kreves en lojalitet i forholdet forsikringsselskapforsikringstaker som må være av vesentlig betydning også for innholdet av sviksbegrepet.

Dette moment kommer sentralt inn ved skadeoppgjør, slik som i det foreliggende tilfelle.

Lagmannsretten viser også til en artikkel av advokat Ole Andresen i Nordisk Forsikringstidsskrift 1991 103 flg. hvor det blant annet fremholdes (side 110):

For det første er det et krav at sikrede har gitt: - bevisst uriktige opplysninger (også fortielser).

Dersom sikrede uaktsomt eller gjerne grovt uaktsomt gir uriktige opplysninger, kvalifiserer dette ikke til svik. ...

Også unnlatelse av å gi relevante opplysninger ved skadeoppgjøret kan gi sviksreaksjon, ... .

Det må altså kunne konstateres at sikrede har handlet forsettlig.

Derimot er det ikke et krav at opplysningene er fremsatt gjennom f.eks. en skademelding eller i form av et krav mot selskapet. ...

Videre er det en forutsetning at: - sikrede vet eller må forstå at de uriktige opplysninge ne (eller fortielsene) kan føre til at han får utbetalt en erstatning han ikke har krav på.

Når det gjelder begrepet "vet eller må forstå" så ligger det i dette at det er uforståelig at sikrede ikke forsto. ...

Trolig vil det bli krevet grov uaktsomhet for at sikrede ikke forsto, men man krever altså ikke positiv kunnskap hos sikrede.

Videre er det en betingelse for svik at de uriktige opplysningene kan føre til at sikrede får "utbetaling av en erstatning han ikke har krav på". ... .

I det følgende vil lagmannsretten gjennomgå saksforholdet slik retten finner det bevist, og vurdere spørsmålet om svik i lys av de generelle rettslige utgangspunkter som er referert foran.

Kor Motor hadde tegnet såkalt Næringslivsforsikring hos Vesta. I forsikringsvilkårenes pkt. 7.1.3: "Forsikringsverdi - varer" het det blant annet:

Ved fastsettelse av forsikringsverdi for varer skal det tas hensyn til sparte kostnader, renter, kontantrabatter, ukurans og andre omstendigheter som innvirker på verdien. For varer som har redusert verdi på grunn av ukurans og som skal selges til redusert pris, skal forsikringsverdien reduseres i samme forhold som reduksjon i salgspris. ...

Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at Kor Motor ved disponent Jan Grønlund på branndagen meldte skaden til Vesta pr. telefon og konfererte med Vestas lokale representant Torbjørn Bjerke på skadestedet samme dag. Kor Motor fikk utlevert et standard skademeldingsskjema til utfylling. Videre begjærte Grønlund i politiavhør samme dag tiltale og straff for de ukjente gjerningsmenn som hadde begått innbrudd og forårsaket brannen. I politiavhøret anslo Grønlund verdien av varene på det brannskadede lager til et beløp mellom kr 700.000,- og kr 1.000.000,-. Brannårsaken er uoppklart, og saken er henlagt etter bevisets stilling.

Forsiden av standard skademeldingsskjema ble utfylt. Utfyllingen er datert branndagen, 29. januar 1992. Baksiden av skjemaet var forutsatt brukt til skadeoppgave, det vil si liste over tapte eller skadede gjenstander som skadelidte krevet erstattet under forsikringen. I veiledningen til utfyllingen sto det blant annet:

"Oppgaven skal baseres på pris for tilsvarende ny ting, men med fradrag for elde, bruk, nedsatt anvendelighet eller andre omstendigheter. ... Se forøvrig vilkårenes bestemmelser angående forsikringsverdi og skadeansettelse."

Lagmannsretten bemerker at veiledningen ikke nevner begrepet ukurans, og det er ikke opplyst at Vestas representant Bjerke ga noen nærmere opplysninger eller veiledning om hvordan skademeldingsskjemaet skulle utfylles.

Det er heller ikke opplyst at baksiden av skjemaet ble utfylt, men det fremgår av brev av 12. februar 1992 fra Kor Motor til Vesta at skademeldingen ble oversendt som vedlegg til brevet. I brevet var videre inntatt "oppsett over innredning/løsøre" og som vedlegg fulgte også "varelagerliste med innkjøpspriser". Det er ikke sagt med rene ord at de oppførte beløp i henholdsvis "oppsett" og "varelagerliste" er å forstå som Kor Motors erstatningskrav overfor Vesta.

I "oppsett over innredning/løsøre" var blant annet inntatt:

"Produktkatalog 3500 stk. kr 30,00 kr 105.000,00"

Summen av prisen på de varer som var tatt med i "varelagerliste" var kr 2.236.301,63.

Lagmannsretten bemerker at det ikke er sagt noe om at noen av varene kunne være ukurante.

På bakgrunn av brevet og listen ønsket Vesta nærmere opplysninger, og det ble arrangert et møte på Kor Motors kontor på Årnes den 17. februar 1992 mellom representanter for Kor Motor og Vesta. Fra møtet utarbeidet Vestas skadesjef Bendik Hatlevik den 26. februar 1992 et notat for internt bruk i Vesta. Ifølge notatet ble spørsmål om ukuransvurdering av varelageret tatt opp, og det heter at Kor Motors representanter ikke ville gi opplysning om denne. Under ankeforhandlingen ble denne fremstilling bestemt bestridt av Kor Motors representanter, som hevdet at det som var blitt sagt, var at det var vanskelig å vurdere kuransen av lageret. Siden notatet ikke ble sendt til Kor Motor, finner lagmannsretten ikke uten videre å kunne legge det til grunn som bevis for hva som skjedde på møtet. Lagmannsretten bemerker også at notatet først ble skrevet 9 dager etterat møtet fant sted. Lagmannsretten ser det som noe uavklart hva som egentlig ble sagt på møtet, men finner det godtgjort at kuransspørsmålet ble tatt opp. Det er også opplyst at forsikringsvilkårenes bestemmelser om ukurans ble gjennomgått og forklart.

Ved brev av 20. februar 1992 fra Vesta til Kor Motor - tre dager etter møtet den 17. februar 1992 - ble det blant annet bedt om oversikt over varer som ble overtatt fra Udnes Motors konkursbo, og Kor Motors vurdering av hvor stor andel disse varer utgjør av Kor Motors krav.

Brevet av 20. februar 1992 fra Vesta til Kor Motor ble besvart ved brev av 21. februar 1992 fra Kor Motors styreformann advokat Kåre Størseth. Det het der blant annet: ... Det foreligger ingen fullstendige opptellingslister for det kjøp som i sin tid ble gjort idet det hele ble gjort som et enblockjøp. Det er forøvrig noe uklart for meg hvorfor dette forhold overhode tas opp.

Jeg går ut fra at utgangspunktet for erstatning for varelager og driftsmidler er innkjøpsprisen på skadedagen med tillegg av kostnader.(gjenanskaffelse)

Jeg ber om at det fra Deres side blir fremsatt et tilbud til oppgjør slik at vi kan komme videre.

Brevet fra advokat Størseth kan ikke ses å være besvart skriftlig av Vesta, men det ble avholdt et nytt møte mellom partene på Årnes den 30. mars 1992. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at Kor Motors representanter i møtet ble bedt om å opplyse om prislister, annonser, tilbudssalg og andre markedstiltak som Kor Motor hadde fremmet overfor kunder i 1991 og frem til branndagen. Det er omstridt mellom partene hvilket svar som ble gitt på denne forespørsel.

Det ble opplyst under ankeforhandlingen at Vesta forut for møtet hadde fått kjennskap til at Kor Motor tre ganger i 1991 hadde tilbudt sine forhandlere kjøp av forskjellige reservedeler til sterkt reduserte priser, men at Vestas representanter ikke gjorde det kjent for Kor Motors representanter at Vesta hadde denne kunnskap.

Møtet 30. mars 1992 ble fulgt opp av et brev av 1. april 1992 fra Vesta til Kor Motor, hvor man, i tillegg til de spørsmål som var reist i møtet, også ba om fakturaer som kunne vise i hvilken grad de brente varer stammet fra nyinnkjøp.

I brev av 7. april 1992 fra Kor Motor til Vesta het det blant annet:

Tilbud til våre kunder er kun sendt ut til våre forhandlere, som står for 1/3 av vår omsetning på de gjeldende varegrupper som har blitt tapt på grunn av brannen. Plukker vi ut de varene som dette dreier seg om, tilsvarer det ca kr 600.000,- (anskaffelsespris) av kravet pålydende kr 2.236.301,63. Vedlagt følger tilbudsliste fra 16. september 1991.

Grunnen til at dette tilbudet ble sendt ut var et for stort antall av hver enhet på lager. Vi solgte derfor ut en del av disse og mener nå at lageret er (var) mer i forhold til omsetningen. Som også opplyst tidligere er vi ikke tilhenger av å ha "hyllevarmere", men redusere lageret i form av tilbud, eller at vi dumper/kaster varene.

Når det gjelder ukuranse generelt er dette alltid vanskelig å vurdere. Man kan si at noen av produktene passet til eldre modeller, men slik som markedet har blitt er det nettopp disse eldre modellene som krever deler. Dette gjør ettermarkedet interessant i en tid da nysalget er nede i en bølgedal.

Vurdering av andel gammelt og nytt tilkommet etter overtakelsen av konkursboet er ikke mulig å finne ut av. Det kan opplyses at det er tilført mye nye varer etter konkursen. Vedlagt følger kopi av fakturabilag for noen importerte deler som tilhører samme varegrupper som de varer som er gått tapt. Man gjør oppmerksom på at delene kan ha forskjellige varenummer og betegnelse.

Som vedlegg til brevet fulgte 37 fakturakopier.

Lagmannsretten bemerker at i dette brevet ble beløpet som utgjorde summen av anskaffelsesprisene på de ødelagte varer - kr 2.236.301,63 - betegnet som "kravet".

Lagmannsretten finner det godtgjort at Kor Motor hadde sendt ut ialt tre tilbud til forhandlerne i 1991, det første 6. september, det andre 16. september og det tredje 13. desember. Det er fremkommet at samlet gjenanskaffelsespris for de varer som ble utlagt på tilbudene, var ca kr 800.000,-. Det foreligger ingen direkte opplysninger om hvor mye av de varer som ble utlagt på tilbud, som faktisk ble solgt. Det foreligger imidlertid beregninger av hvor stor andel av erstatningskravet som representerte gjenværende, usolgte varer etter de tre tilbudssalg. I brev av 5. oktober 1992 med bilag fra advokat Størseth til Vesta er det lagt til grunn at varer for ca kr 750.000,- i erstatningskravet er identiske med med dem som hadde vært på tilbud, og at verdidifferansen for disse etter henholdsvis gjenanskaffelses- og tilbudspris utgjør ca kr 550.000,-. Det er bare dokumentert nyinnkjøp for ca kr 114.000,- (etter gjenanskaffelsespris) av slike varer som erstatningskravet omfatter, og det er uklart hvorvidt disse har vært på lager 02.

Det er ellers opplyst at 22. november 1991 ble det kassert to containere med tilsammen ca 15 kbm ukurante reservedeler.

I brevet av 7. april 1992 ble det ikke opplyst at Kor Motor også hadde sendt ut tilbud til forhandlerne 6. september og 13. desember 1991. Grønlund forklarte under ankeforhandlingen at tilbudene ikke var arkivert hverken som papirkopier eller i bedriftens dataanlegg, og at da han skrev brevet av 7. april 1992, rett og slett glemte 6. septembertilbudet. Det var til feldig at han fant prislisten for 16. septembertilbudet, og han nevnte ikke 13. desembertilbudet fordi han ikke kunne fremskaffe noen kopi av det. Det oppgitte sumbeløp, kr 600.000,- som anskaffelsespris for tilbudsvarene, var et rent skjønnsmessig anslag fra hans side.

Lagmannsretten finner at Kor Motor ved Grønlund ikke kan høres med at man i brevet av 7. april 1992 ga Vesta de opplysninger om Kor Motors tilbudssalg som var nødvendige for forsikringsselskapets vurdering av kuransen i varelageret. Etter lagmannsrettens mening burde Kor Motor iallfall i dette brevet - om ikke før - ha presisert at en god del av varene kunne være ukurante. Ikke minst på grunnlag av samtalene med Vesta burde Kor Motor iallfall på dette tidspunkt ha opplyst om dette og om at man således ikke kunne ha krav på gjenanskaffelsesverdi for en betydelig del av det brente varelager.

Det må kanskje aksepteres som en forståelig forglemmelse at Grønlund glemte det første tilbudet, 6. septembertilbudet, men det fremgikk av Grønlunds forklaring at han husket desembertilbudet da han skrev brevet. Det forhold at han ikke kunne fremskaffe noen kopi av det på sitt eget kontor, kan ikke tjene som noen unnskyldning for ikke å gi opplysninger om det i brevet - særlig sett på bakgrunn av Vestas representanters spørsmål i møtet den 30. mars 1992. Det burde også ha fremgått at beløpsangivelsen for de gjenværende tilbudsvarene - kr 600.000,- - var basert på et personlig skjønnsmessig anslag. Videre burde man nå angitt hvilke verdidifferanser det kunne være tale om når henholdsvis gjenanskaffelses- og tilbudspriser ble lagt til grunn. Reell informasjon om disse ting ble først lagt frem i brevet av 5. oktober 1992, etterat Vesta i brev av 10. september 1992 hadde avslått erstatningskravet på grunn av svik.

Lagmannsretten finner å måtte karakterisere Kor Motors opptreden overfor Vesta ved avsendelsen av brevet av 7. april 1992 som illojal. Iallfall da var selskapets representant klar over - var seg bevisst - at opplysningene til Vesta var ufullstendige. Lagmannsretten kan ikke forstå dette anderledes enn at Kor Motor ved dette søkte å skjule for Vesta at en større del av det brente varelager kunne være ukurant og vesentlig mindre verd enn oppgitt i tapslisten. Dette forhold må etter lagmannsrettens mening anses for svikaktig, jf forsikringsavtaleloven §8-1 annet ledd.

Etter møtet 30. mars 1992 ble Vestas representanter ved besøk i Kor Motors forretning i Oslo oppmerksom på at Kor Motor hadde utgitt en ny produktkatalog. Det ble opplyst under ankeforhandlingen at planlegging av utgivelsen av den nye katalogen var påbegynt høsten 1991 og at det var avtalt med trykkeriet at den skulle foreligge ferdig til en motorsykkelmesse i slutten av mars 1992. Det er ikke godtgjort at mulig forsering av den nye katalog etter brannen medførte noen ekstra omkostninger for Kor Motor. Det er videre opplyst at i de siste månedene før den nye katalogen skulle utgis, kom det ukentlig inn fra 5 til 20 forespørsler om produktkatalog, slik at det reelle behovet fra branntidspunktet til den nye katalogen forelå, var mellom 40 og 160 stk. Det ble også opplyst at det etter brannen var igjen ca 50 kataloger, som ikke var blitt oppbevart i den brannherjede lagerhallen.

Lagmannsretten finner etter dette at det fra Kor Motors side bevisst ble fortiet at de fleste av de 3500 gjenværende, gamle katalogene ville ha vært foreldede kort tid etter brannen, og at Kor Motor måtte forstå at det å oppgi verdien av disse til kr 105.000,-, kunne lede til at Kor Motor ville få en langt høyere brannskadeserstatning enn man for så vidt hadde krav på.

Den bevisste fortielse av dette finner lagmannsretten å måtte anse som svik fra Kor Motors side.

Under henvisning til bemerkningene ovenfor er lagmannsretten kommet til at Vesta har godtgjort at Kor Motor bevisst har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som Kor Motor visste eller måtte forstå kunne føre til at Kor Motor kunne få utbetalt en erstatning Kor Motor ikke hadde krav på. Følgen av dette blir i henhold til forsikringsavtaleloven §8-1 annet ledd at Kor Motor mister sine erstatningskrav mot Vesta etter forsikringsavtalen i anledning av brannen den 29. januar 1992.

Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gå inn på om det er noe å bebreide Kor Motor i forbindelse med oversendelsen av de 37 fakturakopier til Vesta.

Lagmannsretten kan ikke se at det er noen plass for anvendelse av forsikringsavtaleloven §8-1 annet ledd annet punktum, idet fortielsene gjelder en vesentlig del av kravet.

Byrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i byrettens omkostningsavgjørelse.

Anken har vært forgjeves. I overensstemmelse med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør Kor Motor erstatte Vestas saksomkostninger for lagmannsretten, idet det ikke kan ses å foreligge særlige omstendigheter som bør føre til fritagelse for erstatningsplikten. I henhold til omkostningsoppgave fra Vestas prosessfullmektig utgjør omkostningene kr 88.600,-, hvorav kr 71.000,- er salær og kr 17.600,- utlegg. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Oslo byretts dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Kor Motor AS til Vesta Forsikring AS 88.600,- -åttiåttetusensekshundre- kroner innen 2 -to- uker etter forkynnelsen av dommen.