LE-1992-1592

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1992-01-29
Publisert:	LE-1992-01592
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	- Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01592 M. Rettskraftig.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Gjelsten) mot 1. A (Forsvarer: Adv. Chr. Hamborgstrøm) 2. B (Forsvarer: Adv. Rune Berg) 3. C (Forsvarer: Adv. Knut Storberget)
Forfatter:	Agnes Nygaard Haug (Rettens formann), Ole Haugstad, Helge Ståland. Mindretall: 3 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §267, §268, §162, §183, §257, §260, §263, §270, §317, §318, §333, §391a, §49, §54, §62, §63, §64, Fengselsloven (1958) §12, Legemiddelloven (1964) §20, §22, §43

Tiltalte nr. 1, A, for tiden i varetektsfengsel i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1960 i Oslo. Han opplyser å være uten fast bopel og uten fast arbeid. Tiltalte mottok sosialstønad med kr 3500,- pr. måned før han ble pågrepet. Han er ugift, uten forsørgelsesbyrde og uformuende.

Tiltalte er tidligere straffedømt 18 ganger, siste gang ved Ringerike forhørsretts dom av 3. juli 1990 til fengsel i 5 måneder for vinnings- og narkotikaforbrytelser.

Tiltalte nr. 2, B, bopel Y-vei, X, er født xx.xx.1959 i X. Hun oppgir å være uføretrygdet og mottar kr 5000,- i uføretrygd pr. måned. Tiltalte er skilt og har forsørgelsesbyrde for en sønn på 13 år som bor hos hennes foreldre. Videre opplyser tiltalte å være uformuende.

Tiltalte er tidligere straffedømt 6 ganger for bl.a. vinningsforbrytelser, dokumentforfalskning og narkotikaovertredelser, siste gang ved Ringerike herredsretts dom av 22. januar 1991, til en straff av fengsel i 1 år, hvorav 120 dager ubetinget, samt en bot stor kr 1000,-.

Tiltalte nr. 3, C, bopel Z kollektivet, Æ, er født xx.xx.1969 i Oslo. Han oppgir sin stilling til landbruksmekaniker og videre at han mottar attføringspenger med ca kr 3000,- pr. måned. Tiltalte opplyser å være ugift, uten forsørgelsesbyrde og uformuende.

Tiltalte er tidligere straffedømt 6 ganger, siste gang ved Ringerike herredsretts dom av 29. oktober 1991 til betinget fengsel i 100 dager vesentlig for vinningsforbrytelser og narkotikaforbrytelser.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 24. juni 1992 - rettet under hovedforhandlingener tiltalte nr. 1 og 2 satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:

I Straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267 For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket hertil. Ranet var grovt særlig fordi det ble truet med skytevåpen og gjaldt en betydelig verdi.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: nr. 1 A og nr. 2 Engebregtsen Tirsdag den 21. januar 1992 ca kl. 1330 på Vollen postkontor i Asker, gikk han maskert og med en revolver i hånden bort til skranken, rettet revolveren mot postkasserer F og sa "dette er et ran, åpne døra". Innenfor skranken tvang han henne og/eller postkasserer E til å utlevere seg penger og/eller tok selv penger. Han borttok tilsammen kr 64250,-.

II Straffeloven §260, første og fjerde ledd For uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt og brukt en motorvogn, eller medvirket hertil, og den skyldige tidligere er dømt for overtredelse av denne paragraf.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: nr. 1 A og nr. 2 Engebregtsen Tirsdag den 21. januar 1992 på Tuverud stasjon i Lier tok han Gs Toyota stasjonsvogn med kjennemerke - - - - - - -. Han kjørte med denne inntil han satte den fra seg ved Lierstranda, Lier.

III Straffeloven §257 For å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: nr. 1 A Den 17. januar 1992 ca kl. 0050 fra et av operasjonsrommene på Ringerike sykehus i Hønefoss, borttok han fem ampuller med narkotiske stoffer av merke Stesolid og Leptanal.

IV Legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd For uten lovlig adkomst å ha vært i besittelse av og/eller brukt stoff som etter regler med hjemmel i lov er å anse som narkotika, jfr. legemiddelloven §20, jfr. kgl.res. av 14. desember 1977, jfr. forskrifter om narkotika m.v. av 30. juni 1978 §4 og §2 og den i medhold av §3 oppgitte narkotikaliste som bestemmer at morfin og flunitrazepam skal regnes som narkotika.

Grunnlag: nr. 1 A Til tid og på sted som nevnt i post III var han i besittelse av og/eller brukte han de der nevnte legemidler inneholdende de narkotiske stoffene flunitrazepam og morfin.

V Straffeloven §333 For, når det i den offentlige tjenestes medfør begjæres, overfor en polititjenestemann å ha nektet å oppgi navn, stilling eller bopel, eller i et slikt tilfelle for eget eller andres vedkommende å ha oppgitt falsk navn, stilling eller bopel.

Grunnlag: nr. 1 A Den 17. januar 1992 ca kl. 0050 i forbindelse med det i post III nevnte tyveri, ble han pågrepet av politiet og bedt om å avgi personalia. Han oppga da å hete AA, født xx.xx.61, bopel: Ø-vei, Å.

VI Straffeloven §391a annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §257 For å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, og straffeskylden må regnes som liten på grunn av de tilvendte gjenstanders ubetydelige verdi og forholdene for øvrig.

Grunnlag: nr. 1 A a) Til tid og på sted som nevnt i post III, borttok han fra en garderobe Ds bilnøkler og kr 144,- i kontanter. b) Den 9. januar 1992 ca kl. 1440 i Hønefoss, borttok han kolonialvarer for kr 70,90 fra forretningen Aka i Ringerike Stormarked.

Straffeloven §62 og §63 annet ledd får anvendelse for tiltalte nr. 1. Straffeloven §62 får anvendelse for tiltalte nr. 2. Påtalebegjæring er fremmet vedrørende post VI a) og b). Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvoktene i Eidsivating den 5. august 1992 - rettet under hovedforhandlingen - er tiltalte nr. 1 og 3 satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsretten, Oslo lagsogn, til fellelse etter:

I Straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267 For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person og/eller i hensikt og ved midler som nevnt å ha tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, eller medvirket til dette. Ranet var grovt særlig fordi det ble truet med skytevåpen og gjaldt en betydelig verdi.

Grunnlag: nr. 1. A og nr. 2. C Onsdag 13. desember 1989 ca kl. 1655 gikk han maskert og med et haglgevær i hendene inn på Tranby postkontor i Lier og skrek: "dette er et ran". Han fremsatte drapstrusler overfor ansatte ved postkontoret og tvang dem til å utlevere seg penger og forsynte seg selv med penger før han forlot lokalet. Han borttok tilsammen kr 178500,-.

II Straffeloven §260, første og fjerde ledd For uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt og brukt en motorvogn, eller medvirket til dette. Den skyldige er tidligere dømt for overtredelse av denne paragraf.

Grunnlag er følgende forhold: nr. 1. A a) Onsdag 13. desember 1989 på parkeringsplassen ved Asker jernbanestasjon tok han H Ford Granada personbil med kjennetegn - - - - - - -. Han kjørte med denne inntil han satte den fra seg på parkeringsplassen ved Fjell kirke. nr. 2. C b) Forut for ranet i post I på parkeringsplassen ved Annes gaveforretning i Hokksund tok han Js Opel Corsa personbil med kjennetegn - - - - - - - og kjørte med denne inntil han satte den fra seg bak Tranby kirke.

Straffeloven §62 og §64 får anvendelse. Påstand om erstatning og inndragning forbeholdes nedlagt.

Denne tiltalebeslutning kommer for As vedkommende i tillegg til Eidsivating statsadvokatembeters tiltalebeslutning av 24. juni 1992.

Ved tilleggstiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 3. september 1992 - rettet under hovedforhandlingen - er tiltalte nr. 2 satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:

I Straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd For ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart, eller overdratt narkotika eller medvirket til dette.

Grunnlag er nedenfor stående eller medvirkning til dette: a) Den 12. august 1991 i tidsrommet mellom kl. 1500-1600 i Hønefossdistriktet kjøpte hun 10 gram hasjisj av en for henne ukjent person for kr 750,-. b) Den 13. august 1991 ca kl. 1310 ved trafikkhallen til NSB i Drammen oppbevarte hun ca 8 gram hasjisj.

II Legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd, jfr. §20 For uten lovlig adkomst å ha vært i besittelse av og/eller brukt narkotika.

Grunnlag er nedenfor stående eller medvirkning til dette: a) Onsdag den 13. februar 1991 i Drammen kretsfengsel var hun i besittelse av 1,5 gram hasjisj. b) I tidsrommet 12. - 13. august 1991 røkte hun 2 gram hasjisj.

III Straffeloven §270 første ledd nr. 1. For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for.

Grunnlag: Tirsdag den 12. november 1991 ca kl. 1235 i Ringerike Sparebanks filial Hønen i Hønefoss leverte hun en fullmakt, utstedt på seg selv, for uttak av kr 2000,- på konto 2270 11 14365 som falskelig var undertegnet med rette kontoinnehaver, K. Hun fortiet at fullmakten var falsk, og som følge av dette foretok banken utbetaling av kr 2000,-. Det oppsto således tap eller fare for tap for banken og/eller K.

IV Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. §49 For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forsøkt å forlede noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for.

Grunnlag a) Den 14. mars 1990 i Drammensområdet forsøkte hun å forlede ansatte ved flere postkontor til å utbetale seg kontanter for tilsammen kr 15000,- ved å presentere postsparebankbøker på konto 57 01 62-55, 87 36 16-55 og 21 74 49-90, tilhørende L. Hun fortiet at fullmakt falskelig var underskrevet av henne i kontoinnehaverens navn, og at hun ikke hadde disposisjonsrett over kontoene, slik at tilsvarende fare for tap oppsto for: 1) Fjellhagen postkontor med kr 10000,- 2) Krokstadelva postkontor med kr 5000,-

Hun lyktes ikke i å få utbetalt pengene, idet postfunksjonærene reagerte da kontiene var sperret. b) Den 6. juni 1991 i Asker forsøkte hun å forlede ansatte ved Billingstadsletta postkontor til å utbetale seg kr 20000,- ved å presentere postsparebankbok på konto 97 31 08-74, tilhørende M. Hun fortiet at uttaksblanketten var falskelig underskrevet av henne i kontoinnehaverens navn, og at hun ikke hadde disposisjonsrett over kontoen, slik at tilsvarende fare for tap oppsto.

V Straffeloven §183 For som middel til forøvelsen av en forbrytelse som kan medføre 2 års fengsel eller strengere straff, å ha benyttet som ekte eller uforfalsket et ettergjort eller forfalsket dokument, eller medvirket til dette.

Grunnlag: Til tider og på steder som beskrevet i postene III og IV benyttet hun de der beskrevne falske fullmakter og uttakskort og blanketter.

VI Straffeloven §318 første ledd, jfr. §317 For å ha mottatt til eie, pant eller brukt, skjult, forvart, forbrukt eller søkt avhendet eller pantsatt en gjenstand enda han forsto at tingen var fravendt noen ved en forbrytelse eller forseelse etter §391a, eller utviste grov uaktsomhet i så måte, eller medvirket til dette.

Grunnlag: Onsdag den 26. juni 1991 mottok hun til eie og/eller forvarte hun 2 ringer og et armbånd til tross for at hun var klar over, eller burde vært klar over at gjenstandene var fravendt rette eier ved en forbrytelse.

VII Straffeloven §391a første ledd, jfr. §257 For å ha borttatt eller medvirket til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, og straffeskylden må regnes som liten på grunn av de tilvendte gjenstanders ubetydelige verdi og forholdene forøvrig.

Grunnlag: Den 27. august 1991 ca kl. 1535 på Søndre torg i Hønefoss, borttok hun 2 stk. bukser kr 98,- fra forretningen Zenini.

Straffeloven §62 første ledd får anvendelse, samt §63 annet ledd. Straffeloven §64 første ledd får anvendelse på post IV a. Straffeloven §54 nr. 3 får anvendelse på postene I, II, III, IV b, V, VI og VII.

Almene hensyn foreligger for post III, VI og VII og påtale er begjært.

Påstand om erstatning/inndragning forbeholdes nedlagt.

Denne tiltalebeslutning kommer i tillegg til tiltalebeslutning av 24. juni 1992.

Lagretten er i samsvar med de rettede tiltalebeslutninger og den rettede tilleggstiltalebeslutning forelagt 9 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål vedr. tiltalte nr. 1, A, og 12 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål vedr. tiltalte nr. 2, B. Vedrørende tiltalte nr. 3, C, er lagretten forelagt 2 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål. Samtlige spørsmål er besvart med ja, bortsett fra ett spørsmål for As vedkommende (tiltalen av 24. juni 1992 post VI b) og ett for Bs vedkommende (tilleggstiltalens post VII). Begge disse spørsmål gjaldt naskeri og ble besvart med nei. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.

A vil etter dette bli å dømme for to grove ran, for to bilbrukstyverier, for tyveri, for besittelse eller bruk av narkotika, for å ha oppgitt falsk navn til politiet og for ett naskeri. Straffeloven §263, §64, §62 og §63 annet ledd kommer til anvendelse for ham. Han skal frifinnes for forholdet under punkt VI b i tiltalen av 24. juni 1992.

B vil bli å dømme for ett grovt ran, for ett bilbrukstyveri, for kjøp, oppbevaring, bruk og besittelse av narkotika, for bedrageri, for to forsøk på bedrageri, for dokumentfalsk og for heleri. Straffeloven §62 og §63 annet ledd kommer til anvendelse. En rekke av de straffbare forhold er begått i prøvetiden etter den foran nevnte dom av 22. januar 1991 fra Ringerike herredsrett. Straffeloven §54 nr. 3 kommer derfor også til anvendelse. Hun skal frifinnes for forholdet under tilleggstiltalebeslutningens post VII.

C skal dømmes for ett grovt ran og for ett bilbrukstyveri. For hans vedkommende kommer straffeloven §62 og §64 til anvendelse.

For alle tres vedkommende blir deres befatning med ranene ved Tranby postkontor i Lier i desember 1989 og ved Vollen postkontor i Asker i januar 1992 det helt sentrale ved straffutmålingen. A har deltatt under begge disse ranene, mens de andre to hver skal dømmes for befatning med ett av ranene. Etter bevisførselen og lagrettens kjennelse finner retten det klart at A opptrådte som initiativtager og hovedperson ved begge anledninger. Det var han som visste hvor de to postkontorene lå, som ledet rekognoseringen på forhånd og - ikke minst - som var den klare hovedmannen under ranene. Ranene ble gjennomført omtrent på samme måte, ved at den væpnede hovedmann hoppet over skranken eller truet seg inn bak skranken på postkontoret og med skytevåpen truet personalet på baksiden av skranken til å utlevere seg penger eller til å vise ham hvor pengene befant seg. Selv om det fra As side er opplyst at våpnene i begge tilfelle ikke var ladd, var dette selvsagt likevel en uhyre skremmende og angstskapende opplevelse for de postfunksjonærer som befant seg foran munningen av et skytevåpen. Medhjelperne - C under Tranbyranet og B under Vollenranet - befant seg utenfor skranken. Deres oppgave var åpenbart dels å holde vakt og dels å skremme og true ved selve sitt nærvær. Alle brukte finlandshette eller lignende hodeplagg, slik at bare øynene var synlige. Også dette virket i seg selv skremmende. Flere av de berørte postfunksjonærer har forklart seg som vitner i saken. De er alle i større eller mindre grad preget av den uhyggelige opplevelse de har vært utsatt for, og en del av dem sliter fortsatt med angst og søvnproblemer.

Ved utmålingen av straffen for A tas det som nevnt utgangspunkt i at han skal dømmes for to grove ran, begge med bruk av skytevåpen, og at han må anses som hovedpersonen ved begge ranene. Han skal også dømmes for en del andre forhold - vesentlig vinningsforbrytelser og narkotikaforbrytelser - men disse kan etter omstendighetene bare få liten vekt ved den samlede straffutmåling. A er tidligere straffedømt 18 ganger, i tillegg til at han i 1976 hadde to overføringer til barnevernsnemnda. Fra 1978 og frem til varetektsfengslingen er han faktisk straffedømt en eller flere ganger nesten hvert eneste år, dog ikke tidligere for ran. Han tilsto Tranbyranet først i oktober 1992, etter at alle indisier pekte mot ham. Han har helt frem til og gjennom hovedforhandlingen for lagmannsrett benektet å ha noe med Vollenranet å gjøre. Han har etter det opplyste hatt en vanskelig barndom og oppvekst, men dette kan i en sak av denne type ikke få nevneverdig betydning for straffutmålingen. Noen andre formildende omstendigheter kan det ikke ses å foreligge. Straffen settes til fengsel i 4 år og 6 måneder med fradrag av 321 dager for utholdt varetektfengsel. Dette er i samsvar med statsadvokatens påstand.

Også når det gjelder B er som nevnt hennes befatning med Vollenranet det helt sentrale moment ved straffutmålingen, selv om hun samtidig nå skal dømmes for en lang rekke vinnings- og narkotikaforbrytelser. Retten føler seg rimelig sikker på at hun - når det gjelder ranet - har stått i et ikke ubetydelig avhengighetsforhold til A, som hun har vært samboer med i ca 7 år. Hun har misbrukt heroin i mange år, og hennes pengebehov i den forbindelse har sikkert vært en medvirkende årsak til at hun ble med på ranet. Hennes rolle i forbindelse med ranet må imidlertid ikke undervurderes. Hun tok aktivt del i planleggingen, og var etter egne opplysninger den som skaffet finlandshettene og en del av det andre utstyret. Hun var ikke bevæpnet med skytevåpen under ranet, men hun hadde et slags stort slagvåpen eller en kølle, og enkelte av vitnene har sagt at hun virket truende mens ranet pågikk. Ved utmålingen av straffen for henne finner retten å måtte ta noe hensyn til at hun i 1985 fikk konstatert at hun var HIV-smittet, og at en del av hennes heroinavhengighet og hennes pengebehov nok kan tilbakeføres til fysiske og psykiske plager som følge av dette. B er tidligere straffedømt 6 ganger for vinnings- og narkotikaforbrytelser. Straffen settes for henne til fengsel i ett år og fire måneder med fradrag av 130 dager for utholdt varetektsfengsel. Også dette er i samsvar med statsadvokatens påstand. Dette er en særskilt straff i forhold til Ringerike herredsretts dom av 22. januar 1991, jfr. straffeloven §54 nr. 3.

C var altså medhjelper under Tranbyranet som ble begått for over tre år siden. Han skal dømmes for dette samt for et bilbrukstyveri som hadde med ranet å gjøre. Tranbyranet ble oppklart i forbindelse med etterforskningen etter Vollenranet. Opplysninger som kom frem da, ledet politiet til C, og han la alle kort på bordet da han ble konfrontert med opplysningene. Det var også han som da nevnte As navn, selv om det fortsatt gikk mange måneder før A innrømmet sin befatning med Tranbyranet. C har siden august 1991 vesentlig oppholdt seg på et kollektiv for narkomane i Trøndelag, Z kollektivet ved Æ. Cs forsvarer har sterkt henstilt at han blir idømt samfunnstjeneste for det grove ran han nå skal dømmes for, og også statsadvokatens påstand går ut på at han skal dømmes til samfunnstjeneste i 360 timer, subsidiært 1 års fengsel. Det er pekt på at han er inne i en rehabiliteringsperiode, på at hans medvirkning ved ranet var beskjeden, på hans unge alder og på at det nå er gått over tre år siden ranet ble begått.

Lagmannsrettens flertall, rettens juridiske medlemmer og meddommer Martinsen, finner ikke at det er grunnlag for dom på samfunnstjeneste i dette tilfelle. Så langt flertallet kjenner til har Høyesterett bare i ett tilfelle akseptert samfunnstjeneste som straff for et grovt ran, nemlig i den avgjørelse som er referert i Rt-1987-741. Nærværende sak skiller seg fra saken fra 1987 på flere måter. C er tidligere straffet, ikke bare før ranet i 1989, men faktisk tre ganger etter ranet. To av disse straffedommene gjelder forhold som også er begått etter desember 1989. Når det gjelder Cs rehabiliteringsmuligheter er det på det rene at Kriminalomsorg i frihet i sin personundersøkelse anbefaler samfunnstjeneste, idet det vises til at han har tilpasset seg forholdene i kollektivet på en tilfredstillende måte og at han nå nylig har skaffet seg arbeid i lokalmiljøet i nærheten av kollektivet. Det er imidlertid samtidig opplyst at han har hatt en del "sprekker" med hensyn til narkotika, og det fremgår av strafferegisteret at han i mars/april 1992 uteble fra soning i forbindelse med en av sine tidligere dommer. Flertallet legger også vekt på at C, selv om han var i et underordningsforhold til A og selv om han var betydelig yngre enn A, likevel spilte en sentral rolle i forbindelse med gjennomføringen av selve ranet. Høyesterett har pekt på at hensynet til almenprevensjonen må veie meget tungt når det gjelder grove post- og bankran av denne type. Flertallet finner derfor at straffen for C bør settes til fengsel i ett år med fradrag av 2 dager for utholdt varetektsfengsel. Det nevnes for ordens skyld at Z kollektivet i Trøndelag visstnok er godkjent institusjon etter fengselsloven §12, og flertallet går ut fra at rette myndigheter vurderer hvorvidt Cs soning helt eller delvis kan skje i dette kollektivet.

Rettens mindretall, meddommerne Grimstad, Thorshov og Flæten, finner at vilkårene for å idømme samfunnstjeneste er oppfylt i dette tilfellet. De legger vekt på at C synes å være i en meget positiv utviklingsperiode. Dette støttes ikke bare av personundersøkelsen fra Kriminalomsorg i frihet, men også av vitneprovet fra Rune Arnestad, som er kollektivmedarbeider ved Z kollektivet. Han mener at det ville være ytterst beklagelig om C nå skulle bli satt inn til soning av en vanlig fengselsstraff, og han vurderer det slik at C har gode sjanser til å klare seg i tiden fremover. Mindretallet er klar over at det etter praksis i alminnelighet ikke gis samfunnstjeneste for grove ran, men viser bl.a. til uttalelsene fra Høyesteretts mindretall i den dom som er referert i Rt-1992-1222, en avgjørelse som har enkelte likhetspunkter med nærværende sak for Cs vedkommende. Mindretallet legger også vekt på at lovgiveren i de senere år har gitt klare signaler om en øket bruk av samfunnstjeneste.

Det er fremsatt krav om erstatning fra Postverket i forbindelse med ranene ved Tranby og Vollen postkontor, og fra Ringeriksbanken i Hønefoss i forbindelse med Bs bedrageri overfor denne banken. Rettens juridiske medlemmer finner at samtlige av disse tap er dokumentert, og at kravene må tas til følge. Etter dette dømmes A til å betale erstatning til Postverket etter Tranbyranet med kr 178500,- med tillegg av 18 % renter fra 13. desember 1989 og etter Vollenranet med kr 64500,- med tillegg av 18 % rente fra 21. januar 1992. Videre dømmes B til å betale erstatning til Postverket etter Vollenranet med kr 64500,- med tillegg av 18 % rente fra 21. januar 1992 og til Ringerikes Sparebank med kr 2000,- med tillegg av 10 % rente fra 12. november 1991. Endelig dømmes C til å betale erstatning til Postverket etter Tranbyranet med kr 178500,- med tillegg av 18 % rente fra 13. desember 1989.

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.

Bortsett fra dissensen vedrørende C er dommen enstemmig.

Domsslutning:

1a. A, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. §267, straffeloven §260 første ledd, jfr. fjerde ledd, straffeloven §257, straffeloven §333, legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22 første ledd og straffeloven §257, jfr. §391a, sammenholdt med straffeloven §263, §64, §62 og §63, annet ledd til en straff av fengsel i 4 -fire- år og 6 - seks-måneder med fradrag av 321 -trehundreogtjueendager for utholdt varetektsarrest.

1b. A frifinnes for post VI b i tiltale av 24. juni 1992.

2a. B, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. §267, straffeloven §260 første ledd, jfr. tredje ledd, straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd, legemiddelloven §43, annet ledd, jfr. §22 første ledd, jfr. §20, straffeloven §270, første ledd nr. 1, straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. §49, straffeloven §183 og straffeloven §318, jfr. §317, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd og straffeloven §54 nr. 3 til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 4 -fire- måneder med fradrag av 130 -etthundreogtretti- dager for utholdt varetektarrest. Straffen er en særskilt straff i forhold til Ringerike herredsretts dom av 22. januar 1991.

2b. B frifinnes for tilleggstiltalebeslutningens post VII.

3. C, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 første ledd, jfr. annet ledd, jfr. §267 og straffeloven §260 første ledd, jfr. tredje ledd sammenholdt med straffeloven §62 og §64 til fengsel i 1 -ett- år med fradrag av 2 -to- dager for utholdt varetektsarrest.

4. A dømmes til å betale erstatning til Postverket med 178500 -etthundreogsyttiåttetusenfemhundre- kroner med tillegg av 18 % rente fra 13. desember 1989 og med 64500 -sekstifiretusenfemhundrekroner med tillegg av 18 % rente fra 21. januar 1992 innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.

5. B dømmes til å betale erstatning til Postverket med 64500 -sekstifiretusenfemhundrekroner med tillegg av 18 % rente fra 21. januar 1992 og til Ringerikes Sparebank 2000 -totusen- kroner med tillegg av 10 % rente fra 12. november 1991 innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.

6. C dømmes til å betale erstatning til Postverket med 178500 -etthundreogsyttiåttetusenfemhundre- kroner med tillegg av 18 % rente fra 13. desember 1989 innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.

7. Saksomkostninger idømmmes ikke.

Domfelte nr. 1 og 2 tok betenkningstid og fikk et eksemplar av Rettledning til domfelte.

Domfelte nr. 3 påanket dommen og ble gjort kjent med at dersom anken henvises til Høyesterett, vil den kunne komme opp til behandling uten ytterligere underretning til ham. Hans forsvarer, advokat Knut Storberget, ville straks sende et støtteskriv til anken.