RG-1957-89
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1956-06-16 |
| Publisert: | RG-1957-89 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 16. juni 1956 i kjæremålssak nr. 71/1956 |
| Parter: | A/S Akers mek. Verksted (overrettssakfører Otto Moltke-Hansen) mot Erling B. Ianke. |
| Forfatter: | Lagdommerne Arnold Hazeland, Henry Østlid, Ole An. Herud |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §176, §180, §384, §403 |
I sak anlagt av A/S Akers mek. Verksted, Oslo, mot Erling B. Ianke, Glemmen, avsa Onsøy herredsrett - dommerfullmektigen i henhold til alminnelig bemyndigelse - den 20. april 1956 uteblivelsesdom med denne domsslutning:
«Erling B. Ianke dømmes til å betale til A/S Akers Mek. Verksted innen 2 uker fra forkynnelsen av dommen kr. 2600 med 5 pst. årlig rente fra 28. mars 1955 til betaling skjer, inkassosalær kr. 120 og i saksomkostninger kr. 40.»
Om saksforholdet vises til herredsrettens domsgrunner.
Mot denne dom har A/S Akers mek. Verksted ved overrettssakfører Otto Moltke-Hansen ved kjæremålserklæring av 15. mai 1956 i rett tid erklært kjæremål til lagmannsretten for så vidt angår avgjørelsen i dommen om saksomkostninger, og har nedlagt denne påstand:
«1. Herredsrettens dom oppheves forsåvidt angår omkostningsavgjørelsen.
2. Den kjærende part tilkjennes tilstrekkelige omkostninger for herredsretten.
3. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.»
Den kjærende part gjør gjeldende følgende:
«Det var for herredsretten nedlagt påstand om tilkjennelse av inkassosalær med kr. 120. Inkassosalæret er en del av hovedkravet, og er påløpet før stevning uttaes. Ved ansettelsen av saksomkostningene kan retten derfor ikke ta hensyn til dette salær. Jeg viser forsåvidt angår dette spørsmål til Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt-1952-1274.
De tilkjente saksomkostninger utgjør kr. 40.
Den kjærende part har betalt kr. 29 for sakens behandling i forliksrådet.»
Det anføres videre at den kjærende parts omkostninger ved sakens behandling for herredsretten etter oppgave fra denne var kr. 35. I faktiske utgifter til sportler m.v. har derfor den kjærende part hatt tilsammen kr. 64 eller kr. 24 mer enn tilkjent av herredsretten. I tillegg hertil kommer så prosessfullmektigens salær for klage og stevning, samt porto, med kr. 51,90.
Side:90
Herredsrettens avgjørelse innebærer at den kjærende part ikke får dekning for nødvendige omkostninger for i alt kr. 75,90 og denne avgjørelse hevder den kjærende part er i strid med loven, jfr. tvistemålslovens §176, 1. punktum.
Erling B. Ianke har ikke tatt til gjenmæle i saken.
Herredsretten ved sorenskriveren i Onsøy, som ikke har funnet å kunne avhjelpe kjæremålet, henviser ved sakens oversendelse til lagmannsretten i skrivelse av 16. mai 1956 blant annet til den av den kjærende part påberopte avgjørelse i Rt-1952-1274, og uttaler videre følgende:
«Som uttalt av lagmannsrettens flertall må kreditors krav på «incassosalær» ved indtale av en fordring bli at anse som en del av hans krav på saksomkostninger. Selv om nærværende rett i den påkjærede uteblivelsesdom har tilkjent saksøkeren både «incassosalær» med kr. 120 og «saksomkostninger» med kr. 40, har saksøkeren i realiteten fået tilsammen kr. 160 i saksomkostninger. Selv om dette beløp visstnok er noget lavere end hva Oslo byrett vanligvis tilkjenner som saksomkostninger i incassosaker (jfr. Sagførerforeningens håndbog 54), må det vel ligge innenfor grænsen av det skjøn som retten er tillagt i Tvml. §176.»
Når sorenskriveren i Onsøy foran forutsetter at lagmannsrettens flertall i den omhandlede kjennelse (Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 9. juli 1952 i kjæremålssak: A/S G. Hartmann mot Alfred Andersen) uttaler at kreditors krav på inkassosalær ved inntale av en fordring må bli å anse som en del av hans krav på saksomkostninger, er dette ikke riktig. Flertallet legger i kjennelsen til grunn at vanlig påstand om saksomkostninger i vekselsak ikke antas å omfatte påstand om tilkjennelse av inkassosalær, som det i saken for herredsretten ikke var nedlagt særskilt påstand om, idet et slikt salærkrav må behandles og inntales som et tillegg til hovedkravet.
Lagmannsretten bemerker:
For herredsretten i denne sak påsto den kjærende part seg særskilt tilkjent inkassosalær med kr. 120, hvilken påstand ble tatt til følge i uteblivelsesdommen. Herved er således inkassosalæret i denne sak blitt behandlet og tilkjent som tillegg til hovedkravet. Denne del av dommen er ikke blitt angrepet ved rettsmidler.
Det er nærliggende å anta at herredsretten ved ansettelsen av saksomkostningene i dommen til kr. 40 var oppmerksom på at dette beløp ikke engang dekket den kjærende parts utlegg til rettssportler m.v. for forliksrådet og herredsretten, hvilket herredsretten selv kunne oppsummere.
Sorenskriveren i Onsøy har i sin foran siterte uttalelse ved vurderingen av om de i denne sak tilkjente saksomkostninger ligger innenfor grensen av det skjønn som er tillagt retten etter tvistemålslovens §176, også tatt med i beregningen det særskilt tilkjente inkassosalær.
Når dommeren i herredsretten (dommerfullmektigen) på
Side:91
tross av påbudet i tvistemålslovens §176, 1. punktum, under de forhold lagmannsretten foran har redegjort for, har ansatt saksomkostningene til kr. 40, er det meget som taler for at også han ved denne ansettelse på samme måte som sorenskriveren har tatt med i beregningen det særskilt tilkjente inkassosalær. Det er imidlertid uklart om så er tilfellet.
Lagmannsretten finner at det i denne sak ville være i strid med loven ved ansettelsen av saksomkostningene etter tvistemålsloven å ta i betraktning som saksomkostninger inkassosalær som er tilkjent som tillegg til hovedkravet.
Lagmannsretten kan etter den uklarhet som foreligger ikke avgjøre om saksomkostningene i dommen er ansatt under en uriktig anvendelse av lovens regler i den henseende som her er omhandlet.
I overensstemmelse med den kjærende parts påstand, punkt 1, vil herredsrettens omkostningsavgjørelse etter dette bli opphevet med hjemmel av tvistemålslovens §403, jfr. §384 nr. 5.
Ansettelsen av saksomkostningene for herredsretten antas å måtte foretas av herredsretten, ikke av lagmannsretten. Dommen vil derfor for dette punkts vedkommende bli hjemvist til ny pådømmelse ved herredsretten.
Kjæremålsmotparten antas å måtte erstatte den kjærende part saksomkostninger ved lagmannsretten, da den kjærende part i det hovedsakelige gis medhold, jfr. tvistemålslovens §180 annet ledd, §172 første ledd og §174 annet ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens uteblivelsesdom av 20. april 1956 oppheves for så vidt omkostningsavgjørelsen angår og hjemvises for dette punkts vedkommende til ny pådømmelse ved herredsretten.
2. Erling B. Ianke betaler til A/S Akers mek. Verksted i saksomkostninger ved lagmannsretten innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne kjennelse 50 - femti - kroner.