Rt-1978-156
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1978-02-11 |
| Publisert: | Rt-1978-156 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 23B/1978 |
| Parter: | Eivind Ellingsen (høyesterettsadvokat Sverre Askvig) mot Arne Ellingsen (høyesterettsadvokat Per Urdahl). |
| Forfatter: | Tønseth, Michelsen, Egil Endresen, Løchen, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §62, Sameigelova (1965) §15, Plenumsloven (1926) §6, Sameigelova (1965) |
Dommer Tønseth: Ifølge lov av 25. juni 1926 nr. 2 §6 kan Høyesteretts kjæremålsutvalg når særlige grunner gjør det ønskelig, forelegge rettsspørsmål for Høyesterett. Kjæremålsutvalget - sammensatt av dommerne Mellbye, Tønseth og Egil Endresen - har i
Side:157
brev av 10. oktober 1977 forelagt for Høyesterett følgende rettsspørsmål:
«Vil krav fra en odelsberettiget loddeier i et dødsbo om i medhold av skiftelovens §62 å få utlagt på skiftet avdødes sameieandel av en jordeiendom være til hinder for at krav fra en sameier - som også er loddeier i dødsboet - om oppløsning av sameiet ved tvangssalg etter sameielovens §15 kan tas til følge.»
Høyesterett besluttet 5. november 1977 at det skulle foregå partsforhandling før avgjørelsen treffes. Slik forhandling fant sted 7. februar 1977.
Bakgrunnen for spørsmålet er denne:
Brødrene Even og Per Ellingsen ervervet i 1950 i fellesskap - hver for en halvdel - eiendommen Narum nordre vestre gnr. 225 bnr. 3 og Narum nordre østre gnr. 225 bnr. 27 i Østre Toten. Even døde i 1957, og hans part ble overtatt av hans eldste sønn Eivind. Per døde barnløs i 1968, og hans bo står under offentlig skiftebehandling ved Toten skifterett. I boet er Eivind arving for 1/8. Under bobehandlingen har Even og Pers yngste bror Arne, som er arving for 1/4, krevd boets halvdel av eiendommen utlagt til seg i kraft av odelsrett, og tvisten herom er endelig avgjort i hans favør. Det verserer imidlertid fremdeles tvist om størrelsen av løsningssummen. Mens boet stod under skiftebehandling, krevde Eivind Ellingsen auksjon til oppløsning av sameiet med hjemmel i sameielovens §15. Av arvingene i boet har Arne Ellingsen motsatt seg at auksjonsbegjæringen tas til følge, og tvisten ble så avgjort ved Toten namsrett, som 1. april 1977 avsa kjennelse med slik slutning:
«Begjæringen om tvangssalg av eiendommen Narum nordre vestre og Narum nordre østre gnr. 225 bnr. 3 og 27 i Østre Toten tas tilfølge.»
Etter kjæremål fra Arne Ellingsen avsa Eidsivating lagmannsrett kjennelse 28. juli 1977 med slik slutning:
«1. Begjæringen om tvangssalg av eiendommen Narum nordre vestre og Narum nordre østre gnr. 225 bnr. 3 og 27 i Østre Toten, tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke hverken for lagmannsrett eller for namsrett.»
Eivind Ellingsen har påkjært denne kjennelse rett-tidig til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og Arne Ellingsen har tatt til gjenmæle.
Om saksforholdet, partenes anførsler og avgjørelsesgrunnene vises til namsrettens og lagmannsrettens kjennelser. Partene er enige om at lagmannsretten har gitt en fyllestgjørende og korrekt beskrivelse av saksforholdet bortsett fra på to punkter. Når lagmannsretten uttaler at tvisten om hvorvidt det skal holdes ny takst er stanset etter begjæring fra Eivind Ellingsen, så er dette ikke riktig. Behandlingen av denne tvist er bare stilt i bero og etter anmodning fra alle loddeiere i boet, unntatt Arne Ellingsen. Det er også understreket at den
Side:158
takst som er holdt, gjelder hele eiendommen. Videre er det uriktig når lagmannsretten legger til grunn at Eivind Ellingsen gjør krav på å få boets ideelle halvpart utlagt etter takst på skiftet i henhold til skiftelovens §62.
Eivind Ellingsen gjør for Høyesterett gjeldende at lagmannsrettens forståelse av forholdet mellom sameielovens §15 og skiftelovens §62 ikke er holdbar. Det er uriktig når lagmannsretten fant at skiftelovens §62 er en spesialbestemmelse i forhold til sameielovens §15, og at den alminnelige rett en sameier i henhold til denne bestemmelse har til å kreve sameiet oppløst, derfor må stå tilbake for en odelsberettiget loddeiers rett til å få odelsgods som tilhører boet, utlagt til seg på skiftet. Lagmannsretten har - anføres det - ikke vært klar over at man her står overfor to forskjellige typer sameie, som reguleres av likeverdige og uavhengige rettsregler.
Man har for det første et kontraktsmessig, et «fritt» sameie mellom Eivind Ellingsen og Per Ellingsens dødsbo. I dette sameie gjelder sameielovens §15 uavkortet. Lagmannsretten uttaler at den «anser det klart at sameielovens §15 ville komme til anvendelse hvis den som overfor boet begjærte oppløsning av sameiet, ikke samtidig var loddeier». Etter Eivind Ellingsens oppfatning setter den omstendighet at han foruten å være sameier med boet også er loddeier i dette, ham ikke i noen annen stilling enn om han ikke hadde vært loddeier. I det frie sameie med dødsboet er hans stilling når det gjelder adgangen til å kreve oppløsning, regulert bare av sameielovens §15, og han har da under begge forutsetninger den samme adgang til å kreve oppløsning.
For det annet har man å gjøre med et «bundet» sameie, dødsboet, og det er dette sameie som er regulert av skiftelovens §62. Verken Eivind Ellingsen eller noen annen loddeier kan i denne egenskap påberope seg sameielovens §15 som hjemmel for å kreve oppløsning av eiendeler i boet.
Det bestrides at anvendelsen av sameielovens §15 før en loddeier har fått overført til seg boets andel av sameiet, vil medføre nærmest uoverskuelige vanskeligheter av blant annet skifterettslig og odelsrettslig art. Eventuelle komplikasjoner vil i hvert fall ikke bli vesentlig andre eller større enn om den sameier som overfor boet krever oppløsning, ikke samtidig er loddeier. Og i disse tilfelle godtar lagmannsretten - og også motparten - at sameieren straks kan kreve oppløsning i henhold til sameielovens §15.
Den kjærende part har lagt ned denne påstand:
«1. Krav fra en odelsberettiget loddeier i et dødsbo om, i medhold av skiftelovens §62, å få utlagt på skifte avdødes sameieandel av en jordeiendom er ikke til hinder for at krav fra en sameier - som også er loddeier i dødsboet - om oppløsning av sameie ved tvangssalg etter sameielovens §15 kan tas til følge.
2. Eivind Ellingen tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»
Kjæremotparten Arne Ellingsen slutter seg til lagmannsrettens resultat og begrunnelse. For ham står imidlertid de juridiske betraktninger
Side:159
som tilsier at han må ha rett til å få seg utlagt boets sameieandel i henhold til skiftelovens §62 før Eivind Ellingsen kan gå til oppløsning av sameiet, ikke som det eneste grunnlag. I tillegg er det tungtveiende praktiske, reelle hensyn som krever at skiftelovens §62 i tilfelle hvor begge bestemmelser påberopes, suspenderer anvendelsen av sameielovens §15. I den forbindelse er nevnt en lang rekke eksempler som skulle vise at boets stilling som part i en oppløsning nærmest ville bli umulig. Og han selv ville tape fordeler av forskjellig art som han vil ha om han har anledning til å anvende skiftelovens §62 før sameiet oppløses. Vanskelighetene og tapet av fordeler for ham er så betydelige at krav om oppløsning etter sameielovens §15 med nødvendighet må vike.
Arne Ellingsen har nedlagt denne påstand:
«1. Når noen arving har krevet en eiendom utlagt på seg i medhold av skiftelovens §62, kan ikke andre arvinger kreve oppløsning av sameiet ved auksjon etter sameieloven.
2. Den kjærende part betaler saksomkostninger for Høyesterett.»
Jeg er kommet til et annet resultat enn lagmannsretten, og jeg har stort sett samme syn på forholdet mellom sameielovens §15 og skiftelovens §62 som den kjærende part. Jeg kan således ikke se at den omstendighet at han foruten å være sameier også er loddeier i dødsboet, avskjærer ham retten til å kreve sameiet oppløst uten hensyn til de rettigheter Arne Ellingsen har etter skiftelovens §62. At han hadde rett til å kreve oppløsning overfor avdøde Per Ellingsen mens denne ennå levde, er uomtvistet og godtatt av lagmannsretten. Jeg finner intet grunnlag for at denne rett skulle suspenderes ved Per Ellingsens død.
Jeg kan ikke se at de vanskeligheter som kan tenkes å oppstå ved at dødsboet trekkes inn i en oppløsning, er vesentlig andre eller større om boets sameier er loddeier eller det er en utenforstående. I hvert fall kan dette ikke endre mitt syn på forholdet mellom sameielovens §15 og skiftelovens §62. - Det samme gjelder den omstendighet at Arne Ellingsen på flere måter kan bli ugunstigere stilt dersom han ikke får anledning til å overta boets andel før oppløsning av sameiet finner sted. Det vil formodentlig ikke være ukjent at man under en kollisjon mellom to eller flere lovbestemmelser må finne seg i at den bestemmelse går foran som gir det ugunstigste resultat for vedkommende.
Jeg er dermed kommet til at det spørsmål som er forelagt for Høyesterett og som er gjengitt ovenfor innledningsvis, må besvares benektende.
Til tross for det resultat jeg er kommet til når det gjelder forholdet mellom sameielovens §15 og skiftelovens §62, vil jeg ikke utelukke at det kan tenkes tilfelle hvor man må si at det vil fremstille seg som uantakelig om tvangssalg til oppløsning av sameiet med boet gjennomføres før den berettigede arving i medhold av skiftelovens §62 har fått overført boets sameieandel til seg. Forarbeidene til sameielovens §15 synes også å forutsette at det i sameieforhold kan oppstå
Side:160
situasjoner hvor en sameier ikke kan være berettiget til omgående å få sameiet oppløst ved tvangsauksjon.
Det er Høyesteretts kjæremålsutvalg som har funnet grunn til å forelegge spørsmålet for Høyesterett. Men kjæremålsutvalget skal ta avgjørelsen i den konkrete sak som har foranlediget spørsmålet. Under disse omstendigheter finner jeg det riktig at kjæremålsutvalget avgjør spørsmålet om saksomkostninger.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Krav fra en odelsberettiget loddeier i et dødsbo om i medhold av skiftelovens §62 å få utlagt på skiftet avdødes sameieandel i en jordeiendom er ikke til hinder for at krav fra en sameier - som også er loddeier i dødsboet - om oppløsning av sameiet ved tvangssalg etter sameielovens §15 kan tas til følge.
Dommer Michelsen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Egil Endresen, Løchen og justitiarius Ryssdal: Likeså.