HR-1992-75 - Rt-1992-1217
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-08-13 |
| Publisert: | HR-1992-00075 - Rt-1992-1217 (424-92) * |
| Stikkord: | Tyveri, Bedrageri, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00075, Lnr 75/1992 snr 116/1992. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (statsadvokat Bente B. Roshauw) mot A (advokat Johan Hjort) |
| Forfatter: | Aasland, Gjølstad, Halvorsen, Røstad, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §183, §257, §270, §62, §183 |
Dommer Aasland: Bergen byrett avsa 3 april 1992 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1960, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §183, straffeloven §257 og straffeloven §270 første ledd nr. 1, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 6 -seks- måneder og med fradrag av 1 -en- dag for utholdt varetekt, som fellesstraff med den betingete del av Bergen Forhørsretts dom av 3. juli 1991. Sivilrettslig dømmes hun til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å erstatte: B kr. 500,- -femhundrekroner-, Den Norske Bank kr. 30.543,- -kronertredvetusenfemhundreogtreogførti-, C kr. 5.800,- -kronerfemtusenåttehundre- og D kr 500,- -femhundrekroner-."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Hun hevder at det burde vært idømt samfunnstjeneste, og viser blant annet til at det for byretten forelå personundersøkelse med samfunnstjenestevurdering datert 30 mars 1992 fra Kriminalomsorg i frihet i Hordaland, hvor hun ble vurdert som egnet for slik tjeneste.
Jeg er kommet til at det i denne sak må reageres med ubetinget fengselsstraff, men at straffen bør settes noe ned.
Domfelte har tre ganger vært idømt helt eller delvis betingede fengselsstraffer for bedragerier eller tyverier, og har hver gang forgått seg på ny i prøvetiden. Den første dommen, som gjaldt bedragerier, ble avsagt i oktober 1988 og var på 60 dager betinget fengsel. I desember 1989 ble hun dømt for bedrageri kombinert med dokumentfalsk til 90 dager betinget fengsel som fellesstraff. Hun gjorde seg så ved fire anledninger skyldig i tyveri av penger fra en kunde som var under behandling i den helsesalong domfelte drev. Ved Bergen byretts dom av 3 juli 1991 ble hun for dette - også denne gang som fellesstraff - dømt til fengsel i 90 dager, herav 75 dager betinget. Den ubetingede del avsonte hun i november/desember 1991.
Den påankede dom gjelder straffbare forhold av samme karakter som i de tidligere dommer. Domfelte har ved tre anledninger stjålet penger fra kunder mens de var under behandling i hennes helsesalong. Ved den ene anledning stjal hun også et Visa-kort som tilhørte vedkommende kunde. Dette kortet misbrukte domfelte så ved 28 forskjellige anledninger til diverse innkjøp, og er for dette dømt for bedrageri i kombinasjon med dokumentfalsk. De straffbare forhold fant sted i tiden april-juni 1991.
For Høyesterett foreligger det opplysninger om ytterligere straffbare forhold som domfelte også har erkjent. Det dreier seg om pengetyverier fra medelever ved den kveldsskole domfelte har gått på. De fleste av tyveriene skriver seg fra høsten 1991, men ett av dem er begått i mars 1992 og det siste i juni 1992, altså etter byrettens dom i vår sak.
De tyverier og bedragerier domfelte er dømt for i den foreliggende sak, representerer et samlet beløp på rundt 40.000,- kroner. Både tyverier og vanlige bedragerier ligger i og for seg sentralt innenfor anvendelsesområdet for samfunnstjeneste, og beløpets størrelse er heller ikke til hinder for idømmelse av en slik reaksjon. Det fremgår videre av lovforarbeidene at reaksjonen ofte vil være på sin plass overfor residiverende vinningskriminelle, jf. Ot.prp. nr. 72 (1989-90) 40. Når jeg i den foreliggende sak likevel er kommet til at det ikke er grunnlag for å idømme samfunnstjeneste, skyldes det de spesielle trekk ved de straffbare forhold sett i sammenheng med domfeltes tidligere dommer. Forholdene er begått på en sjofel og forslagen måte, og har rammet personer som domfelte hadde et særlig ansvar overfor. Domfelte har misbrukt de sjanser hun tidligere har fått i form av helt eller hovedsakelig betingede dommer for likeartede forhold. De opplysninger som foreligger om nye straffbare forhold fra domfeltes side, og som ikke var kjent da den foreliggende samfunnstjenestevurdering ble utarbeidet, kan for øvrig gi grunn til å tvile på om hun kan anses egnet for samfunnstjeneste.
Jeg finner etter dette at det må reageres med ubetinget fengselsstraff. Men ut fra en samlet vurdering, hvor jeg også legger vekt på at domfelte har omsorgen for en 8-årig datter med helseproblemer, finner jeg at straffen bør nedsettes til 120 dager.
Jeg stemmer for denne
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager med fradrag av 1 - en - dag for varetektsfengsel.