HR-1992-381-K - Rt-1992-947
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-07-16 |
| Publisert: | HR-1992-00381-K - Rt-1992-947 (325-92) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Gjenopptagelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1992-00381 K, Lnr 381 K/1992, jnr 205/1992. |
| Parter: | Agner Sørensen (advokat Per Sørum) mot Bjørn Erik Dypdahl. |
| Forfatter: | Skåre, Backer, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §407, §409 |
Agner Sørensen erklærte anke til Høyesterett over Frostating lagmannsretts dom av 31 januar 1991 i sak mot Bjørn Erik Dypdahl.
Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa 1 november 1991 kjennelse med slik slutning:
"Anken nektes fremmet til Høyesterett."
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Agner Sørensen til Bjørn Erik Dypdahl 4.000 - firetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Agner Sørensen har 1 juni 1992 begjært kjæremålsutvalgets kjennelse gjenopptatt under henvisning til tvistemålsloven §407 nr 6. Det er vist til at tvisten mellom partene gjaldt et spørsmål om hvorvidt Agner Sørensen kunne heve et forpaktningsforhold pga vesentlig mislighold. Det ble fra Sørensens under saken anført at hevningen skyldtes Bjørn Erik Dypdahl og at det var "umulig å ha noe med ham å gjøre". De nye bevis som skal belyse dette er bl.a. søksmål uttatt av Dypdahl mot Sørensen i desember 1991, samt kopier av brev Dypdahl har skrevet til medlemmer av voldiftsretten i en voldgiftssak mellom partene. Det er i gjenopptagelsesbegjæringen nedlagt slik påstand:
"Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 1. november 1991 i sak lnr. 607 K/1991 nr 159/1991 gjenopptas."
Bjørn Erik Dypdahl har i tilsvar til begjæringen anført at de nye kjennsgjerninger som opplyses må være inntruffet før saken ble tatt opp til avgjørelse. Videre er det anført at Sørensen ikke har sannsynliggjort sine anførsler, samt at gjenopptagelsesbegjæringen ikke tilfredsstiller loven krav. Det er i tilsvaret nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Agner Sørensens gjenopptakelsesbegjæring forkastes.
Subsidiært:
2. Agner Sørensens gjenopptagkelsesbegjæring avvises.
3. I begge tilfelle pålegges Agner Sørensen å betale saksomkostninger til Bjørn Erik Dybdahl."
Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at begjæringen om gjenopptakelse må avvises. Ved utvalgets kjennelse av 1 november 1992 ble anke til Høyesterett nektet fremmet etter tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 2 og nr 4. Dette innebærer at det ikke er foretatt noen realitetsprøving av anken som ved nektelse etter tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 1. Den påberopte hjemmel for gjenopptakelse er her tvistemålsloven §407 nr 6. Det er lagmannsretten som er den øverste instans som kan prøve om vilkårene er til stede, i det noen full realitetsprøving som nevnt ikke har funnet sted i kjæremålsutvalget. Tvistemålsloven §409 første ledds annet punktum tilsier da at gjenopptakelsesbegjæringen rettes til og avgjøres av lagmannsretten.
Bjørn Erik Dypdahl har krevet seg tilkjent saksomkostninger for kjæremålsutvalget. Kravet tas til følge og omkostningene settes til kr 1.500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Begjæringen om gjenopptakelse avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Agner Sørensen til Bjørn Erik Dypdahl 1.500 - femtenhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.