HR-1993-48-B - Rt-1993-789
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-01 |
| Publisert: | HR-1993-00048-B - Rt-1993-789 (272-93) * |
| Stikkord: | Underslag, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1993-00048 B, snr 93-00040. |
| Parter: | Aktor: Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad mot A (Forsvarer: Advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Lund, Gjølstad, Hellesylt, Langvand, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §181, §183, §189, §255, §256, §270, §271, §52, §62 |
Dommer Lund: Sunnhordland forhørsrett avsa 9 november 1992 dom som for straffekravet hadde denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1957, dømmes for tjuefire overtredelser av straffeloven §256, jfr. §255 første ledd, tre overtredelser av straffeloven §270 nr. 1, jfr. §271, overtredelse av straffeloven §189 og straffeloven §183, jfr. §181, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder, hvorav 120 - etthundreogtjue - dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 flg. ..."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen. Jeg bemerker at domsslutningen er noe misvisende; De "tjuefire overtredelser" av straffeloven §256 jf §255 er ledd i en fortsatt forbrytelse.
Statsadvokatene i Hordaland har anket til skjerpelse av straffen.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Domfelte er funnet skyldig i grovt underslag av ca 240.000,- kroner, i grove bedragerier for til sammen ca 14.000,- kroner samt i noen dokumentforbrytelser i forbindelse med vinningskriminaliteten.
Forbrytelsene ble begått i tidsrommet januar 1990 til august 1991 i tilknytning til domfeltes stilling som bankkasserer i Y Sparebanks bankbuss. Underslaget, som dominerer ved straffutmålingen, omfatter i det alt vesentlige beløp som ble innbetalt av lånedebitorer eller innskytere. Domfelte kvitterte og påførte kvittering eller innskuddsbok bankens stempel, men førte ikke innbetalingene om bankens kasse. Pengene beholdt han selv. To av bedrageriene ble begått ved at han benyttet uriktige kvitteringer påført bankens stempel som legitimasjon for innbetaling av skyldig arbeidsgiveravgift og skattetrekk. Derved forledet han Y kommune til å tro at beløpene var innbetalt.
Når forhørsretten, på tross av de straffbare forholds objektive grovhet, fant å kunne gjøre en del av straffen betinget, var det først og fremst under henvisning til bakgrunnen for de straffbare handlinger: Domfelte, som er gårdbruker, hadde en betydelig gjeld, i det alt vesentlige til Y Sparebank. I banken hadde han også en driftskreditt begrenset oppad til kr 480.000,-. Sommeren 1990 vedtok banken å redusere driftskreditten til kr 300.000,- over en 5-måneders periode. Forhørsretten har lagt til grunn at domfelte på grunn av denne innstramming av kreditten ble bragt i en meget vanskelig situasjon, hvor han gjennom forbrytelsene bevilget seg selv kreditt, samtidig som han hadde en klar tilbakebetalingshensikt. Han har inngått tilbakebetalingsavtale med banken og hadde, da forhørsrettens dom ble avsagt, betalt tilbake kr 51.000,-. Ved sin straffutmåling har forhørsretten også sett hen til domfeltes mulighet for fortsatt å kunne drive gårdsbruket.
Disse forhold kan etter min mening ikke tillegges den vekt forhørsretten har gitt dem. Jeg finner at straffen passende kan settes til ubetinget fengsel i 120 dager. Det bør utformes ny domskonklusjon vedrørende straffekravet.
Jeg stemmer for denne dom:
A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §256 jf §255 første ledd, §270 nr 1 jf §271, §189 og §183, alt sammenholdt med §62 til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager.