HR-1994-174-B - Rt-1994-1584
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-20 |
| Publisert: | HR-1994-00174-B - Rt-1994-1584 (509-94) |
| Stikkord: | (Lego-dommen I, Tomy Train-dommen), Markedsføring, Konkurranserett, God forretningsskikk |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om Brios markedsføring av et leketøystog (Tomy Train), som var utstyrt med sylindriske tapper som var karakteristiske for leketøysprodukter fra LEGO, og som gir mulighet for sammenkobling med LEGOs produkter, var i strid mot Markedsføringsloven (1972) § 1.
Høyesterett kom til at LEGOs anførsler ikke kunne føre frem, hverken når det gjaldt sammenkoblingsmuligheten eller markedsføringen av Tomy Train. |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1991-310 A - Høyesterett HR-1994-00174B, nr. 107/1993 |
| Parter: | 1. LEGO System AS, 2. LEGO Norge AS (advokat Hans E Skirstad - til prøve) mot Brio AS (advokat Harald Bjelke) |
| Forfatter: | Aasland, Schei, kst dommer Nygaard Haug, Gussgard, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Markedsføringsloven (1972) §1, §9 |
Dommer Aasland: Saken gjelder spørsmålet om Brios markedsføring av et leketøystog som er utstyrt med slike sylindriske tapper som er karakteristiske for leketøysprodukter fra LEGO, og som gir mulighet for sammenkobling med LEGOs produkter, strider mot markedsføringsloven av 16 juni 1972 nr 47, særlig dens §1.
Brio Scanditoy AS, som under sakens gang har endret navn til Brio AS, er en større grossist i leketøy. Siden høsten 1988 har Brio her i landet markedsført leketøystoget TOMY Train. Dette er ett av en rekke leketøysprodukter som blir produsert av TOMY Kokyo Co. Inc. i Japan. LEGO System AS og LEGO Norge AS - heretter betegnet under ett som LEGO - er selskaper i LEGO-gruppen. Med utgangspunkt i en grunnkloss - LEGO-klossen - har LEGO gjennom årene utviklet en produktlinje av plastleketøy. Den bygger på et teknisk prinsipp knyttet til sammenkobling av tapper og hulrom. LEGO- produktene har fått stor utbredelse både her i landet og i en rekke andre land. Det er opplyst at de markedsføres i 135 nasjonale markeder verden over.
Etter at man fra LEGOs side ble oppmerksom på markedsføringen av TOMY Train i Norge, ble det gjort henvendelse til Brio med anmodning om at markedsføringen ble stoppet, idet LEGO fremholdt at TOMY Train hadde slike elementer ved seg at det innebar en etterligning av de karakteristiske trekk ved LEGOs produkter. Anmodningen førte ikke frem, og LEGO reiste i juli 1989 søksmål for Tønsberg byrett med påstand om at Brio skulle dømmes til ikke å markedsføre TOMY Train med de tapper dette var utstyrt med. LEGO påberopte seg reglene i markedsføringsloven og dessuten varemerkeloven bestemmelser om innarbeidelse av varemerke.
Tønsberg byrett avsa 12 desember 1990 dom med slik domsslutning:
"1. Brio Scanditoy A/S ved styrets formann frifinnes.
2. Hver av partene dekker sine saksomkostninger."
LEGO påanket dommen til Agder lagmannsrett, som avsa dom 12 november 1992 med slik domsslutning:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. LEGO System AS og LEGO Norge AS dømmes til - en for begge og begge for en - innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale kr 65000,- - sekstifemtusen- til Brio Scanditoy AS som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten."
Om det nærmere saksforhold og partenes anførsler for de tidligere instanser viser jeg til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.
LEGO har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. LEGO har frafalt anførselen om varemerkerettslig beskyttelse for sin utforming av tappene på LEGO-produktene, men har for øvrig i det vesentlige anført det samme som tidligere.
Jeg sammenfatter LEGOs anførsler slik:
Selv om LEGOs patent på det tekniske prinsipp med sammenkobling av tapper og hulrom utløp her i landet omkring 1975, og selv om LEGO heller ikke kan påberope seg mønsterbeskyttelse, må LEGO ha konkurranserettslig vern for selve utformingen av sine produkter. Markedsføringen av TOMY Train støter først og fremst an mot markedsføringsloven §1 - den "strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom". Men også lovens §9 om etterligning er av interesse. På TOMY Train er de karakteristiske LEGO-tappenes plassering og dimensjon helt etterlignet. Toget vil av publikum bli oppfattet som ett av LEGOs produkter, jf også de markedsundersøkelser som er fremlagt i saken.
LEGO fremhever at den produktrekke som har sitt utgangspunkt i LEGO-klossen, kan suppleres og varieres med stadig nye tilbud som utvider bruksområdet. TOMY Train bryter inn i denne produktrekken, og kan dermed snylte på den goodwill LEGO har opparbeidet. Riktignok er det fri adgang til å utnytte det sammenkoblingsprinsipp som LEGO har utviklet. Men det foreligger mange variasjonsmuligheter for utnyttelsen av denne tekniske id, og det må anses illojalt å velge utformingen med henblikk på sammenkobling med LEGOs produkter. Det bestrides at dette kan bedømmes på samme måte som tillatt markedsføring av reservedeler eller tilbehør til andres produkter. Videre fremheves at LEGO-produktene ikke kan være dårligere vernet fordi de er innarbeidet gjennom en årrekke og har stor utbredelse. Vernet må vare så lenge produktene beholder sin markedsverdi.
Det bestrides at hensynet til forbrukerne taler for å godta markedsføring av leketøy som kan sammenkobles med LEGO-produktene. Etter LEGOs syn kan det ikke være noe mål at leketøy fra forskjellige produsenter skal kunne bygges sammen. Det er ingen fare for at LEGO skal komme i en monopolstilling. Hensynet til forbrukerne tilsier tvert imot at de ikke blir villedet om produktenes opprinnelse.
LEGO System AS og LEGO Norge AS har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt at Brio AS forbys å markedsføre og selge leketøysettet TOMY Train med synlige tapper med samme utforming og dimensjon som de tappene LEGO System AS/LEGO Norge AS benytter på sine produkter.
2. Subsidiært at Brio AS forbys å markedsføre og selge leketøysettet TOMY Train med synlige tapper på taket av lokomotiv og passasjervogn med samme utforming og dimensjon som de tappene LEGO System AS/LEGO Norge benytter på sine produkter.
3. LEGO System AS/LEGO Norge AS tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett."
Brio AS har i det vesentlige henholdt seg til sine anførsler for byretten og lagmannsretten og til disse retters domsgrunner, og har nedlagt slik påstand:
"1. Punkt 1 i lagmannsrettens dom stadfestes.
2. Brio AS tilkjennes saksomkostninger for samtlige retter."
Det er fremlagt noen få nye dokumenter for Høyesterett, herunder en utredning om tysk rett utarbeidet av dr juris Annette Kur etter oppdrag fra Brios prosessfullmektig. Annette Kur avga også muntlig forklaring ved bevisopptak til bruk for Høyesterett, som det eneste nye vitne i saken. For øvrig forklarte to vitner seg ved bevisopptaket, mens ett vitne har gitt skriftlig forklaring.
Bortsett fra at LEGO har frafalt sin anførsel om varemerkerettslig beskyttelse, står saken i det vesentlige i uendret stilling for Høyesterett.
Jeg er kommet til samme resultat som de tidligere instanser, og kan i betydelig utstrekning tiltre deres begrunnelse. Imidlertid finner jeg å burde begrunne mitt syn noe nærmere.
LEGOs patent på den spesielle sammenkoblingsmetode med tapper og hulrom utløp omkring 1975, og LEGO-klossen har aldri hatt mønsterbeskyttelse. Anførselen om varemerkerettslig beskyttelse for utformingen av tappene på LEGO-produktene er frafalt for Høyesterett. Selv om LEGO ikke har vern i form av enerett for tappene og deres utforming på noen av disse grunnlag, er det ikke utelukket at markedsføringen av TOMY Train med tilsvarende tapper kan støte an mot de konkurranserettslige regler i markedsføringsloven. De regler som kan være aktuelle, er lovens §1 og §9. Etter §1 første ledd må det i næringsvirksomhet "ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom eller er urimelig i forhold til forbrukere". Paragraf 9, som har overskriften "Etterlikning av annens produkt", setter forbud mot i næringsvirksomhet "... å anvende etterliknede kjennetegn, produkter, kataloger, reklamemidler eller andre frambringelser på slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling". Denne bestemmelsen er altså bare anvendelig når det foreligger forvekslingsfare. Men selv om forvekslingsfare ikke kan anses å foreligge, vil slike etterligninger som beskrevet i §9 kunne rammes av den alminnelige bestemmelse - den såkalte generalklausul - i §1 første ledd.
Den enerett som følger av et patent eller av et rettsbeskyttet mønster, er tidsbegrenset. De konkurranserettslige regler i markedsføringsloven medfører altså i prinsippet at det kan foreligge et visst vern mot etterligning også etter utløpet av vernetiden, likesom reglene kan medføre et visst vern også for produkter som ikke har oppnådd patent eller mønsterbeskyttelse. Utgangspunktet må imidlertid være at vernet for den innsats som ligger i en produksjonsid og markedsføringen av den, er tidsbegrenset. Når det tidsbegrensede vern er opphørt, vil i utgangspunktet enhver stå fritt til å utnytte iden i sin egen næringsvirksomhet. Både hensynet til forbrukerne og hensynet til videreutvikling av produksjonsider tilsier at dette må være slik, selv om det kan innebære at den første produsents ider og markedsføring kommer hans konkurrenter til gode. Forutsetningen for at det skal kunne gripes inn, må være at det kan sies å foreligge en illojal utnyttelse av andres innsats. En slik illojal utnyttelse vil rammes av generalklausulen i markedsføringsloven §1 første ledd, foruten at den etter omstendighetene også kan rammes av §9.
Jeg finner her grunn til å innskyte at regler av samme karakter som markedsføringsloven §1 første ledd finnes - i noe varierende utforming - i en rekke andre land. Det har i saken vært vist til avgjørelser fra en del andre lands domstoler, især i tvister med tilknytning til LEGO-produktene. Markedsføringen av TOMY Train har tidligere vært prøvd for domstolene i Tyskland og Frankrike. I Tyskland avsa den øverste rettsinstans - Bundesgerichtshof - den 7 mai 1992 dom i LEGOs favør. Det ble her blant annet vist til domstolens tidligere avgjørelse - fra 1963 - om forbud mot markedsføring av klosser som kunne sammenbygges med LEGO-klossen. Derimot har den øverste franske rettsinstans - Cour de Cassation - i en avgjørelse av 29 mars 1994 stadfestet appellrettens dom hvorved LEGO ikke fikk medhold i sitt angrep på markedsføringen av TOMY Train. I tillegg til disse sakene er det vist til flere saker om etterligninger av LEGO-klossen, som er grunnelementet i LEGOs produktrekke. Den tyske avgjørelse av 1963 har jeg allerede nevnt. Danmarks Højesteret fant i en avgjørelse av 21 november 1960 at markedsføringen av lignende klosser ikke var i strid med konkurranselovgivningen, jf U 1961 46. En sak om en annen type lignende klosser ble pådømt av Sø- og Handelsretten 23 juni 1993, og her fikk LEGO medhold. Dommen ble påanket til Højesteret, men anken ble senere trukket tilbake. Hgsta Domstolen i Sverige avsa 17 desember 1987 dom i en tilsvarende tvist i LEGOs disfavør, jf NJA 1987 923, men her kunne LEGO bare prosedere på varemerkerettslig grunnlag. Jeg nevner endelig en lignende sak som ble avgjort mot LEGO av House of Lords i Storbritannia den 5 mai 1988, men også her synes grunnlaget for den rettslige prøving å ha vært forskjellig fra hos oss.
Siden det dreier seg om spørsmål som har meldt seg og kan melde seg på noenlunde samme måte i mange land, er det i og for seg klart at rettsavgjørelser fra andre land hvor rettsgrunnlaget er tilnærmet det samme som i Norge, har atskillig interesse. Imidlertid vil det fremgå at de foreliggende avgjørelser fra andre land ikke avtegner noen ensartethet i vurderingene. Når dette er situasjonen, kan avgjørelsene etter min mening ikke tillegges betydning ut over den argumentasjonsverdi som ligger i avgjørelsesgrunnene.
LEGOs angrep på markedsføringen av TOMY Train bygger på to hovedsynspunkter. For det første hevdes det at utseendet på de tappene som er anbrakt på toget, gir inntrykk av at toget skriver seg fra LEGO. For det annet vises det til tappenes funksjon; de har en størrelse og plassering som muliggjør sammenkobling med LEGOs produkter.
Jeg finner det naturlig først å drøfte betydningen av sammenkoblingsmuligheten. Det er fra ankemotpartens side erkjent at tappene på TOMY Train bevisst er utformet med henblikk på sammenbyggbarhet - kompatibilitet - med LEGOs produkter. Men det hevdes at markedsføringsloven §1 første ledd ikke bør forstås slik at LEGO kan hindre markedsføring av kompatibelt utstyr.
LEGO har vist til at en vesentlig forretningsid bak LEGOproduktene er at de utgjør en produktrekke hvor det finner sted en fortløpende serie av suppleringer og utvidelser som hos mange kjøpere skaper ønske om ytterligere kjøp. Markedsføringen av kompatible produkter innebærer at utenforstående trenger seg inn i denne produktrekken og høster fordeler av LEGOs innsats og goodwill.
Selv om jeg har forståelse for denne argumentasjonen, må etter min mening andre hensyn, særlig hensynet til valgmuligheter for forbrukerne, veie tyngre i denne saken. Hensynet til forbrukerne er kommet til uttrykk i markedsføringsloven §1 første ledd i en noe annen sammenheng, men jeg finner det klart at det også bør tillegges vekt ved avgjørelsen av om en markedsføring må anses for å stride mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom.
Både når det gjelder leketøy og svært mange andre varer, vil muligheten for sammenbygging av produkter fra forskjellige produsenter medføre vesentlige fordeler for forbrukerne. En slik mulighet fremmer konkurranse om pris og om produktenes egenskaper, og øker publikums valgmuligheter. I varehandelen i dag ser man da også for en rekke vareslags vedkommende en klar tendens i retning av slik standardisering som gir muligheter for kombinasjon av produkter med forskjellig opprinnelse. Når en slik standardisering ikke bygger på avtale eller offentlig regulering, må den nødvendigvis skje ved at nye produkter gjøres kompatible med produkter som allerede finnes på markedet, og hvor produsenten dermed vil kunne se sin markedsposisjon angrepet.
Det er fra LEGOs side fremhevet at LEGO ikke vil få noen monopolstilling selv om andre produsenter forbys å markedsføre produkter som er kompatible med LEGOs. I en viss henseende er dette selvsagt riktig; andre produsenter kan markedsføre andre produktserier av konstruksjonsleketøy med en annen utforming av sammenkoblingene. Den faktiske situasjon er imidlertid at LEGOs konstruksjonsleketøy har fått en slik utbredelse både her i landet og i en rekke andre land at det langt på vei vil foreligge en form for monopolsituasjon i forhold til et stort antall kjøpere dersom disse stilles overfor valget mellom å supplere med LEGOs produkter eller å satse på en ny, ikke-kompatibel serie.
Det forhold at LEGOs produkter har vært markedsført gjennom så lang tid og har fått så stor utbredelse, medfører etter min oppfatning også at behovet for vern etter markedsføringsloven mot kompatible produkter gjør seg gjeldende med mindre styrke. LEGO må gjennom årene ha fått god dekning for utviklingskostnader og fortjeneste.
Jeg legger videre vekt på det som synes å være den alminnelige rettsoppfatning når det gjelder markedsføring av reservedeler og tilbehør. Det synes å være nokså alminnelig akseptert at det er fri adgang til å markedsføre reservedeler og tilbehør til innretninger og utstyr som andre har produsert, dette endog uten at hovedprodusenten har et tidsbegrenset vern for sin egenproduksjon av slike deler. Selv om det kan anføres grunner for at slike utbyggingsdeler i en produktserie som det er tale om i vår sak, må stå i en noe annen stilling enn reservedeler og tilbehør, synes det lite konsekvent om produktserien skulle ha et tidsubegrenset vern mot sammenbyggbare produkter.
Når det gjelder sammenligningen med reservedeler og tilbehør, nevner jeg at LEGO har vist til et utkast av 3 desember 1993 fra EU-kommisjonen til Europaparlamentets og Rådets forordning om EF-mønstre. Etter utkastets artikkel 9 nr 2 skal det ikke kunne oppnås EF-mønsterrett på det som kort kan betegnes som reservedeler, men derimot på mønster som "...giver mulighed for en samtidig og uendelig sammenbygning eller samling af produkter i et modulopbygget system bestående af identiske eller indbyrdes udskiftelige elementer." Jeg går ikke nærmere inn på den rettskildemessige betydning av dette utkastet. For vår sak finner jeg det tilstrekkelig å vise til at det mønstervern som følger av utkastet, vil være tidsbegrenset.
For vurderingen av hvilken betydning det har at TOMY Train er sammenbyggbart - kompatibelt - med LEGOs produkter, finner jeg i denne sak grunn til å fremheve at kompatibilitet kan ha flere grader. Vår sak skiller seg således klart fra de saker hvor det har vært spørsmål om markedsføring av klosser som har kunnet tre i stedet for selve grunnklossen i LEGOsystemet, jf de saker jeg har vist til fra flere andre land. Mulighetene for sammenbygging mellom TOMY Train og LEGOproduktene er langt mer beskjedne. TOMY Train utgjør et fullstendig leketogsett, og krever i og for seg ingen sammenkobling med andre enheter. Toget konkurrerer ikke med LEGOs produkter i sin alminnelighet, men bare med de togsettene LEGO markedsfører, LEGO-tog og DUPLO-tog. TOMY Train skiller seg fra disse både når det gjelder utseende og utstyr, og kan heller ikke brukes sammen med LEGOs togsett; således har skinnene forskjellig bredde og utforming, og sammenkoblingen mellom vognene er forskjellig. Delene til TOMY Train kan i liten utstrekning bygges inn i LEGO-systemet. Den hovedsakelige betydning av sammenbyggbarheten ligger i at LEGOs klosser og figurer kan brukes til påbygging av TOMY-togsettet. Konsekvensene av sammenbyggbarheten er således relativt beskjedne og heller ikke i enhver henseende ufordelaktige for LEGO.
Jeg er således kommet til at sammenbyggbarheten med LEGOs produkter ikke i seg selv kan medføre at markedsføringen av TOMY Train strider mot markedsføringsloven. Av dette må følge at det heller ikke kan reises innvending mot slike likhetstrekk som er en forutsetning for sammenbyggbarheten. En annen sak er at det forhold at TOMY Train og LEGO-produktene er sammenbyggbare, tilsier at det må stilles særlig strenge krav når det gjelder å forebygge forvekslingsfare. Jeg er dermed kommet over til drøftelsen av det annet hovedsynspunkt i LEGOs prosedyre.
TOMY-togsettene markedsføres i pakninger som er klart og iøynefallende merket med TOMY Train. Videre er lokomotivet og vognene inne i pakken meget tydelig merket med TOMY. Jeg har allerede nevnt at togene både når det gjelder utseende og utstyr, adskiller seg fra de togsett LEGO markedsfører. De tappene som er anbrakt på TOMY Train, tjener dels sammensetting av understell og overbygning på vognene, dels gir de anledning til å feste utstyr i form av figurer og klosser. Enkelte slike figurer følger med TOMY-togsettene, men som allerede nevnt, kan tappene også tjene som feste for klosser og figurer fra LEGO. Mens hver av LEGO-tappene er påtrykt LEGOs varemerke med meget små bokstaver, er dette selvsagt ikke tilfelle for tappene på TOMY Train.
LEGO har særlig fremhevet at tappene som er anbrakt på taket av lokomotiv og vogner, ikke har noen praktisk funksjon, men derimot innebærer utnyttelse av et karakteristisk utstyrselement i LEGO-produktrekken. Man kan vel imidlertid ikke se bort fra at det å plassere klosser eller figurer på taket av lokomotiv og vogner kan appellere til barns fantasi, selv om leken derved kommer til å distansere seg fra praktisk jernbanedrift. Under enhver omstendighet finner jeg - i likhet med byretten og lagmannsretten - at presentasjonen av togsettet er så klar og tydelig at det må stå klart for en kjøper at det ikke dreier seg om noe LEGO-tog. Når det gjelder den markedsundersøkelse LEGO har latt foreta, finner jeg det tilstrekkelig å vise til byrettens bemerkninger.
Det er fra LEGOs side anført at markedsføringen av TOMY Train har søkt å utnytte LEGO-produktenes goodwill gjennom opplysning om at TOMY-togsettet kan brukes sammen med LEGO. Fra Brio er fremholdt at det ikke har vært reklamert på denne måten for TOMY Train her i landet, når det ses bort fra en annonse fra en enkelt detaljist, som Brio ikke kan holdes ansvarlig for. Brio hevder imidlertid at det neppe ville stride mot markedsføringsloven å gi en slik opplysning i reklamen.
Jeg finner at verken den ene annonse som er fremlagt eller det som er opplyst om markedsføringen av TOMY Train i enkelte andre land, kan tillegges noen betydning for avgjørelsen av saken. Imidlertid stiller jeg meg noe tvilende til hvorvidt og i tilfelle i hvilken utstrekning Brio i sin markedsføring skulle være avskåret fra å gi opplysning om en sammenbyggbarhet som er konkurranserettslig akseptabel, og som må være av interesse for kundene. Iallfall må jo opplysningen kunne gis i den enkelte leketøysforretning. Jeg har ikke foranledning til å gå nærmere inn på spørsmålet.
Lagmannsrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet jeg også er enig i saksomkostningsavgjørelsen, hvor jeg ikke finner grunnlag for å tilsidesette rettens skjønnsmessige utmåling av beløpet. Brio må tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett. Beløpet fastsettes i samsvar med inngitt oppgave til kr 170673, herav for utlegg kr 60673.
Jeg stemmer for denne
1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler LEGO System AS og LEGO Norge AS en for begge og begge for en 170673 - etthundreogsyttitusensekshundreogsyttitre - kroner til Brio AS.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.