HR-1994-16-B - Rt-1994-232
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-24 |
| Publisert: | HR-1994-00016-B - Rt-1994-232 (46-94) |
| Stikkord: | Underslag, Bedrageri, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00016 B, snr 226/1993. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: førstestatsadvokat Anstein Gjengedal) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Halvorsen, Foss, Tjomsland, Hellesylt, Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, §256, §270, §271, §60, §62 |
Oslo byrett avsa 28 oktober 1993 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1954, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §271 jfr. §270, første ledd nr. 1, jfr. annet ledd og straffeloven §256 jfr. §255, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 4 - fire - år. Ved soning fragår ialt 175 dager for utholdt varetektsarrest jfr. straffeloven §60.
2. A dømmes innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelsen av denne dom til å betale erstatning til Xbanken A/S med kr 12851000.- skriverkronertolvmillioneråttehundreogfemtientusen, med tillegg av 15 % rente fra 1 april 1993 og til betaling skjer."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Domfelte begjærte prinsipalt fornyet behandling for lagmannsrett, subsidiært anket han for begge tiltaleposters vedkommende over lovanvendelsen. Han anket også over straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet lagmannsrettsbehandling og nektet fremmet anken over lovanvendelsen, mens anken over straffutmålingen ble henvist til Høyesterett.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
Domfellelsen gjelder ett grovt bedrageri på rundt 12,8 millioner kroner i mars 1993 og en serie grove underslag på til sammen ca 4,3 millioner kroner i tiden 1 november 1991 til 9 oktober 1992.
Domfelte stiftet høsten 1990 selskapet Y A/S med formål å forestå kjøp og salg av kunstverk og andre verdigjenstander. Han hadde ikke særlig kjennskap til kunst, men var kjent med at det var muligheter for høy fortjeneste for mellommenn og formidlere ved slike transaksjoner mellom selger- og kjøperinteresser. Hans forretningsid var, uttaler byretten, å knytte til seg investorer som kunne skyte inn midler til erverv av de enkelte kunstgjenstander. Når vedkommende maleri eller annet kunstverk var ervervet fra selgerhold, ville domfelte arbeide med sikte på de kjøperinteresser han erfarte var interessert i kunstverkene, med formål å foreta videresalg så raskt som mulig. Gjennom raske videresalg tok han sikte på å oppnå en pris som, foruten provisjon til ham selv, også skulle dekke investorenes innskudd, tillagt en fristende avkastning. Virksomheten gikk bra noen tid. Domfelte kom etter hvert i forbindelse med investorer som var interessert i å satse til dels betydelige beløp, og han begynte da å bruke investeringene til egne formål som ledet frem til domfellelsen for grovt underslag.
De fleste av underslagene gjaldt beløp som var innbetalt til domfeltes selskap til innkjøp av konkret angitte malerier, mens noen av beløpene var avtalt å skulle anvendes til mer generelle investeringer i kunst.
Domfelte anvendte de underslåtte beløp til helt andre forretningsvirksomheter han kom borti, til reiser og hotellopphold for seg selv og sine nye forretningsforbindelser og til andre mer uspesifiserte formål. Han bygget seg hus og tok opp boliglån til rundt en million kroner som han etter hvert misligholdt. Xbanken A/S som hadde ytet lånet, begjærte tvangsauksjon over eiendommen. Omtrent på samme tid gikk en del av investorene til pågang mot domfelte for å få oppfylt sine avtaler; også politianmeldelse kom her på tale. Domfelte forsøkte å oppholde både investorene og banken med falske foregivender og greide på denne måten å holde seg kreditorene fra livet for en stund. I forbindelse med en tilsynelatende avslutning av en større kunsthandel vedrørende et maleri av maleren Toulouse-Lautrec, fikk han - gjennom en svikt i det internasjonale banksystem - innsatt på sitt selskap, Ys bankkonto i Xbanken A/S en sjekk på 1,4 millioner pund, trukket på en bank i Jersey. Xbanken A/S godskrev selskapets konto med kr 14336000. Beløpet tilsvarte den provisjon domfelte og to samarbeidspartnere skulle ha hvis, og i tilfelle når, kunsthandelen ble avsluttet på de vilkår som var forespeilet selgerens representant. Domfelte hadde ingen rett til å få dette beløpet inn på sitt selskaps konto. Han ble her domfelt for grovt bedrageri for å ha forledet ansatte i banken til fra denne kontoen å utbetale seg kontant i alt 3,1 millioner kroner, samt å overføre pr bankgiro til andre personer og firmaer kr 9750000 - av byretten beregnet til sammen til kr 12 851000.
Nærmere 3,5 millioner kroner av pengene gikk med til å dekke en vesentlig del av underslagene, slik at det her ble stående igjen i underkant av 1 million kroner. Kr 1001502 ble brukt til å innfri boliglånet som lå til grunn for begjæringen om tvangsauksjon. Byretten synes så å ha lagt til grunn at resten av pengene i det vesentlige medgikk til å dekke annen gjeld, uten at det foreligger noen nærmere opplysninger om dette.
I straffskjerpende retning legger jeg, som byretten, stor vekt på at domfelte har gjort seg skyldig i økonomisk kriminalitet i betydelig omfang. Til sammen dreier det seg om beløp på i overkant av 17 millioner kroner. Selv om ca 3,5 millioner kroner av utbyttet ved bedrageriet ble brukt til å tilbakebetale underslåtte beløp, må totalbeløpet etter min mening allikevel tillegges vesentlig vekt. Det endelige tap domfelte har voldt, utgjør ca 12,85 millioner kroner innen banksystemet og nær opp til en million kroner for en av investorene - til sammen 13 - 14 millioner kroner. Domfelte har således, også som det endelige resultat, voldt betydelig økonomisk skade.
Utbyttet av sin kriminelle virksomhet har domfelte anvendt til egne formål - privatforbruk og forsøk på annen forretningsvirksomhet. Jeg er her ikke enig med byretten i at det kan sies at domfelte "bare har oppnådd et heller begrenset utbytte" av forbrytelsene, og at dette kan tillegges vekt i formildende retning.
Forbrytelsene er foretatt på en forslagen måte, gjennom et ganske utstrakt narrespill over et lengre tidsrom.
Når det dreier seg om økonomisk kriminalitet av denne art, hvor beløpene blir så store, kan man etter min mening bare i begrenset utstrekning trekke slutninger fra straffutmålingen i saker hvor beløpene, isolert betraktet, er enda langt høyere.
Etter en samlet vurdering av hele domfeltes handlemåte, som byretten utførlig har redegjort for, er jeg kommet til at det ikke er noe åpenbart misforhold mellom de straffbare handlinger og den straff byretten har utmålt. Jeg finner derfor ikke grunn til å redusere den idømte straff.
Domfelte har sittet i varetekt ytterligere 29 dager til han ble løslatt 26 november 1993, og har krav på fradrag med i alt 204 dager.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
I straffen fragår i alt 204 - tohundreogfire - dager for varetektsfengsel.