HR-1995-2013 - Rt-1995-1581
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-10-12 |
| Publisert: | HR-1995-02013-S - Rt-1995-1581 (504-95) |
| Stikkord: | Straffeprosess, Dommeres habilitet |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om inhabilitet for forberedende dommer i lagmannsretten. |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1995-01623 - Høyesterett HR-1995-02013 S, jnr 1309/1995. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Schei, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, Straffeprosessloven (1981) §328, §377, §395, Straffeloven (1902) §229, §232, §233, §49, EMK (1999), EMK (1999), §4 |
Saken gjelder spørsmål om inhabilitet for forberedende dommer i lagmannsretten.
Eidsivating lagmannsrett avsa 19 april 1995 kjennelse om gjenopptakelse for ett av de forhold A var domfelt for ved Eidsivating lagmannsretts dom av 6 oktober 1994, overtredelse av straffeloven §229 2. straffalternativ jf §232. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 18 mai 1995 ble påtalemyndighetens kjæremål mot kjennelsen forkastet.
Lagmannsrettens dom av 6 oktober 1994 gjaldt ny behandling av saken i medhold av straffeprosessloven §328 etter at lagmannsretten, ved beslutning av 20 april 1994, hadde tilsidesatt lagrettens kjennelse for bl.a. denne tiltalepost.
Statsadvokatene i Eidsivating utferdiget 11 juli 1995 tiltale for det forhold som var tillatt gjenopptatt. Lagmannsretten berammet 5 september 1995 hovedforhandling i saken til 14 november 1995. Tiltaltes forsvarer begjærte hovedforhandlingen utsatt under henvisning til at man burde avvente etterforskningen i nye straffesaker mot tiltalte ved Oslo politikammer, overtredelse av straffeloven §233, §233 jf §49 og §229. Påtalemyndigheten motsatte seg dette under henvisning til at en eventuell tiltale for drap m.v. ville bli å behandle ved byretten, slik at felles behandling ikke ville finne sted. I brev av 21 september 1995 til forsvarer opprettholdt lagmannsretten tidspunktet for hovedforhandlingen.
Tiltalte har påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført:
Beslutningen må oppheves da lagdommer Stousland som har truffet beslutningen om berammelse, er inhabil til å gjøre tjeneste i saken. Den første hovedforhandlingen ble administrert av lagdommer Stousland. I lagmannsrettens beslutning av 20 april 1994 framgår at lagmannsretten fant det utvilsomt at tiltalte er skyldig i de handlinger han er tiltalt for. Denne stillingstagen til skyldspørsmålet må være til hinder for at lagdommer Stousland senere gjør tjeneste i samme sak, jf domstolloven §108 jf straffeprosessloven §4 jf Den europeiske menneskerettighetskonvensjon art 6 nr 1, jf også prinsippet i straffeprosessloven §328 første ledd. Det er lagt ned påstand om at lagmannsrettens beslutning oppheves og at lagdommer Stousland viker sete i straffesak nr 95-1623 M ved Borgarting lagmannsrett ( LB-1995-01623)a .
Påtalemyndigheten har prinsipalt påstått kjæremålet avvist, idet berammelse av tid og sted for hovedforhandling er en administrativ beslutning som etter sin art ikke kan påkjæres, subsidiært at kjæremålet forkastes fordi inhabilitet ikke foreligger.
Høyesteretts kjæremålsutvalg som har full kompetanse i saken, skal bemerke:
Fastsettelse av tid og sted for hovedforhandlingen beror på en skjønnsmessig vurdering som etter sin art er uangripelig, jf straffeprosessloven §377 første ledd. Dette innebærer likevel ikke at kjæremål i alle tilfelle er utelukket, jf Rt-1993-332. Etter kjæremålsutvalgets syn bør en beslutning om fastsettelse av tidspunkt for hovedforhandling kunne angripes med den begrunnelse at vedkommende dommer var inhabil, slik det er gjort i denne saken.
Lagdommer Stousland var med på å sette juryens kjennelse tilside under den første behandlingen av den tiltaleposten som gjenopptakelsessaken gjelder, i medhold av straffeprosessloven §328. Han var da klart inhabil etter domstolloven §108 til å delta i saksforberedelsen og pådømmelsen av gjennopptakelsessaken, sammenlign også straffeprosessloven §395. I egenskap av forberedende dommer traff han beslutning om at hovedforhandlingen ikke skulle utsettes. Hans inhabilitet må føre til at beslutningen oppheves.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Beslutningen om berammelse av hovedforhandlingen til 14 og 15 november 1995 oppheves.