HR-1995-141-K - Rt-1995-568
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-01 |
| Publisert: | HR-1995-00141-K - Rt-1995-568 (144-95) |
| Stikkord: | Skatterett, Skattebetaling, Foreldelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1994-00611 K - Høyesterett HR-1995-00141 K, jnr. 66/1995. |
| Parter: | Last Trans AS (advokat Dag Christiansen) (Leif Martinsen) mot Osen kommune (advokat Eyvind Stav). |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §49, Foreldelsesloven (1979) §18, §21, §22, §9, Tvistemålsloven (1915) §404, §12, §33, §48a, §2, Konkursloven (1984) §135 |
Kjæremålet gjelder klage over vedtak om påleggstrekk etter skattebetalingsloven §33 nr 1.
Konkurs ble åpnet hos Leif Martinsen 29 mai 1990. Bobehandlingen ble innstilt 23 september 1990 i medhold av konkursloven §135.
Kommunekassereren utferdiget 7 desember 1993 påleggstrekk vedrørende restanse av forskuddstrekk for 1989. Ved korrigert påleggtrekk 15 april 1994 ble kravet redusert til å gjelde 4, 5 og 6 termin for 1989, idet kommunekassereren erkjente at termin 1, 2 og 3 for 1989 var foreldet. Påleggstrekket var stilet til arbeidsgiver Last Trans AS og som skyldner var oppgitt Leif Martinsen.
Last Trans AS og Leif Martinsen klaget over trekkpålegget til Fosen namsrett under henvisning til at skyldig forskuddstrekk var foreldet for samtlige terminer for 1989.
Fosen namsrett avsa 31 oktober 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Klagen fra Last Trans AS og Leif Martinsen over påleggstrekk fra Osen kommune v/kommunekassereren av 07. desember 93 tas ikke til følge når det gjelder termin 4, 5 og 6 for 1989.
2. Hver av partene bærer sine egne omkostninger i forbindelse med klagesaken."
Last Trans AS og Leif Martinsen påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett som 30 januar 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse punkt 1 stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for namsretten eller lagmannsretten."
Last Trans AS og Leif Martinsen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking.
Kjæremålsmotpartens krav gjelder skattebeløp som Martinsen skulle ha trukket av lønn til sine ansatte og betalt inn til kommunekassen i Osen ved de i skattebetalingsloven §12 angitte terminer. Leif Martinsens betalingsansvar er fastsatt i henhold til skattebetalingsloven §49.
Det hevdes at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at utgangspunktet for foreldelsesfristen reguleres av skattebetalingsloven §48a og at foreldelse skjer i henhold til foreldelsesloven §2. Betalingsansvaret reguleres derimot av foreldelsesloven §9 med treårsfrist fra forfallsdato, jf skattebetalingsloven §49 pkt 3. Hver betalingstermin er gjenstand for selvstendig foreldelse.
Det vises til Friis-Pettersen m fl, Skattebetalingsloven med kommentarer, 1988, note 2 og 4 til §48a, note 40 og 41 til §49, samt Dommer, uttalelser m v 1980 470 pkt 3.2.
I og med at kommunekassen ikke tok relevante rettslige skritt innen ettårsfristen i henhold til foreldelsesloven §22 nr 2, inntrådte foreldelse 3 år etter hver av de aktuelle betalingsterminers forfallsdatoer, slik at termin 4-, 5- og 6/1989 med forfall henholdsvis 30 september 1989, 30 november 1989 og 31 januar 1990 var foreldet henholdsvis 30 september 1992, 30 november 1992 og 31 januar 1993.
Det er nedlagt slik påstand:
"1. Trekkpålegg av 7. desember 1993 og 15. april 1994 oppheves.
2. Osen kommune betaler til de kjærende parter v/advokat Dag Christiansen sakens omkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesterett."
Osen kommune har i sitt tilsvar anført at lagmannsrettens slutning er korrekt, men at begrunnelsen bygger på uriktig lovtolking.
Kjæremålsmotparten er enig med den kjærende part i at skattebetalingsloven §48a ikke gjelder krav på inntrukket forskuddstrekk fra arbeidsgiver. Forskuddstrekk anses ikke som skattekrav, men som ansvarsbeløp etter skattebetalingsloven §49. Dermed er det foreldelsesloven §9 som gjelder som utgangspunkt for beregning av foreldelsesfristen, jf skattebetalingsloven §49 nr 3.
Osen kommune slutter seg til namsrettens begrunnelse. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse pkt. 1 stadfestes.
2. Osen kommune tilkjennes saksomkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dette videre kjæremål gjelder tolkingen av lovforskrifter, jf tvistemålsloven §404 nr 3.
Kommunens krav gjelder arbeidsgivers betalingsansvar for manglende lønnstrekk. Det er enighet mellom partene om at dette ansvar reguleres av skattebetalingsloven §49, som i punkt 3 viser til foreldelsesloven §9. Lagmannsretten har uriktig anvendt skattebetalingsloven §48a ved vurderingen av foreldelsesfristen, og dens kjennelse må derfor oppheves.
Begge parter har også prosedert namsrettens rettsanvendelse. Den kjærende part gjør gjeldende at retten har tolket foreldelsesloven §21 nr 1 og §22 nr 2 feil når den legger til grunn at den alminnelige foreldelsesfrist - her på 3 år - sluttet å løpe under konkursbehandlingen og i ett år etter avslutningen av denne.
Utvalget er enig med den kjærende part. Etter §21 nr 1 skjer det "ingen foreldelse så lenge forfølgningen pågår," dvs bl a konkurs etter §18. Foreldelsesfristen slutter imidlertid ikke å løpe fordi om den avbrytes, men utløper ikke så lenge forfølgningen pågår, jf Kjønstad/ Tjomsland: Foreldelsesloven side 121 pkt 8.3.2. Etter foreldelsesloven §22 nr 2 "varer virkningen av avbruddet i 1 år". Også i dette året løper foreldelsesfristen, men foreldelsen utløper ikke før minst ett år er gått. Også namsrettens lovtolking er derfor uriktig.
Utvalget finner etter dette at det vil være lite hensiktsmessig bare å oppheve lagmannsrettens avgjørelse og hjemvise saken dit. Man opphever derfor begge kjennelser. Det vil være opp til partene å vurdere hvilken betydning lovtolkingen bør få for den konkrete rettsanvendelse.
Den kjærende part må tilkjennes saksomkostninger for alle tre instanser. Omkostningene settes etter oppgave samlet til kr 14.765.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Namsrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves.
I saksomkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Osen kommune 14.765 - fjortentusensjuhundreogsekstifem - kroner til Last Trans AS og Leif Martinsen i fellesskap innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.