HR-1996-101-K - Rt-1996-330
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-02-23 |
| Publisert: | HR-1996-00101-K - Rt-1996-330 (111-96) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Rettslig interesse, Selskapsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting Lagmannsrett LB-1995-02161 K - Høyesterett HR-1996-00101 K, jnr 36/1996 |
| Parter: | Gestoria AS (advokat Wilhelm Henrichsen) mot Staten v/Finansdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Frode Innjord) |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Backer, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404 |
Ved stevning av 17 januar 1995 til Oslo byrett reiste Gestoria AS søksmål mot staten v/Finansdepartementet med påstand om ugyldighet av kgl res av 20 desember 1991 om nedskrivning av aksjene i Christiania Bank og Kreditkasse til 0. I tilsvaret la staten v/Finansdepartementet ned prinsipal påstand om avvisning av saken.
Byretten avsa 14 juli 1995 kjennelse med slik slutning:
"Saken avvises.
Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Gestoria AS påkjærte kjennelsen til Eidsivating, nå Borgarting lagmannsrett, som 28 desember 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Gestoria AS betaler i saksomkostninger til staten v/Finansdepartementet 10.000 - titusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Gestoria AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at når selskapet regelrett ble fratatt sine aksjer i Kreditkassen ved den kgl res av 20 desember 1991, må det være en relevant reaksjon at selskapet ønsker å prøve gyldigheten slik som dette er gjort i stevningen. Ugyldighet betyr at selskapet har sin aksjerettslige stilling i behold. At dette kan medføre visse komplikasjoner, er ikke selskapets ansvar. Det kan ikke være et krav om at saken skal ha en generell eller allmenn interesse for å tilfredsstille vilkårene i tvistemålsloven §54. Når det gjelder tidsforløpet, ble stevningen tatt ut så snart det ikke lenger kunne være tvil om hvilke verdier banken i realiteten representerte. Virkningen av en gjenopprettelse av den gamle kapital vil ikke bli av reell praktisk betydning.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 28. desember 1995 i sak nr. 95 - 02161 K oppheves.
2. Gestoria AS tilkjennes omkostninger i anledning av kjæremålet."
Staten v/Finansdepartementet har anført at søksmålets uttalte formål - som er å gjenopprette saksøkers aksjonærstatus i Kreditkassen - ikke kan oppnås gjennom en dom mot staten. Det er heller ikke påvist andre virkninger av en eventuell dom i samsvar med påstanden som kan gi grunnlag for rettslig interesse. En eventuell ugyldighetsdom mot staten vil ikke ha den virkning at saksøker er å anse som aksjonær i Kreditkassen. Staten vil fastholde at søksmålet må avvises på grunn av manglende aktuell interesse.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Byrettens kjennelse pkt. 1 stadfestes.
2. Staten v/Finansdepartementet tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsretten har avvist saken fra domstolene, og kjæremålsutvalget har etter tvistemålsloven §404 første ledd nr 1 full kompetanse når det gjelder avvisningsspørsmålet.
Gestoria AS reiste ved stevning av 17 januar 1995 søksmål mot staten ved Finansdepartementet med påstand om at "Kgl. res. av 20. desember 1991 om nedskrivning av aksjene i Christiania Bank og Kreditkasse til 0 kjennes ugyldig".
Det vedtak som ble påstått ugyldig, var punkt 1 i den nevnte kongelige resolusjon. Punkt 2 gjelder forhøyelse av aksjekapitalen ved nytegning av aksjer gjennom en rettet emisjon mot Statens Banksikringsfond. Punkt 3 gjelder vedtektsendring med hensyn til aksjekapitalen. Punkt 4 ga tidligere aksjonærer rett til å kjøpe inntil 25% av Statens Banksikringsfonds aksjer. Det som er fastsatt i resolusjonen er senere blitt gjennomført.
I den kongelige resolusjon var det uttrykkelig sagt at vedtaket var å anse som et enkeltvedtak både i forhold til banken og dens aksjonærer. Dette medførte imidlertid ikke klagerett, idet avgjørelser som er truffet ved kongelig resolusjon ikke kan påklages.
Det må uten videre være klart at aksjonærene da vedtaket ble truffet, hadde en rettslig interesse i søke å hindre at det ble gjennomført. Vedtaket var imidlertid forlengst satt ut i livet da det foreliggende søksmål ble reist. Det hevdes etter det kjæremålsutvalget forstår, ikke at staten nå kan gjenopprette den tidligere stilling i selskapet, selv om vedtaket om nedskrivning skulle bli kjent ugyldig.
Hvis vedtaket om nedskrivning av aksjekapitalen til 0 var ugrunnet, vil avgjørelsen kunne ha ledet til tap for de daværende aksjonærer. At Gestoria AS kunne ha reist søksmål mot staten for å få dette tap erstattet, er ikke tvilsomt. I et slikt fullbyrdelsessøksmål ville selskapet kunne få prøvet alle sider ved spørsmålet om gyldigheten av nedskrivningsvedtaket. Det kan imidlertid ikke være grunnlag for å reise særskilt fastsettelsessøksmål for å få fastslått at et av vilkårene for erstatning, nemlig vedtakets ugyldighet, er oppfylt. Det tilføyes at den kjærende parts anførsler må forstås slik at fastsettelsessøksmålet ikke er fremmet med sikte på et fremtidig erstatningssøksmål mot staten.
Den kjærende parts hensikt med søksmålet er etter det kjæremålsutvalget forstår å få fastslått at parten har sin aksjerettslige stilling i behold. For å presisere dette ble det for lagmannsretten gjort et tillegg i påstanden med krav om dom for aksjonærstatus. I kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg anføres at det Gestoria AS ønsker, er "å forbli aksjonær i Kreditkassen, slik som selskapet har vært i en lang årrekke". Det hevdes at det ikke vil skape store forviklinger om Gestoria AS får gjenopprettet sin stilling som aksjonær. De praktiske problemer kan i alle fall ikke tillegges vekt på sakens nåværende stadium. Det er - hevdes det - "i hvert fall ikke idag Gestoria AS skal påvise noen praktiske løsninger, ikke minst fordi dette neppe er Gestoria AS' oppgave".
Dersom en fastsettelsesdom i forhold til staten vil kunne ha betydning for den kjærende parts aktuelle rettsstilling overfor Kreditkassen, vil dette kunne gi grunnlag for å fremme saken. Det er imidlertid ikke nok at det pretenderes at fastsettelsesdommen vil kunne ha slik betydning. Det må sannsynliggjøres, og domstolen må ta standpunkt til spørsmålet ved avgjørelsen av om saken skal fremmes.
Kjæremålsutvalget vil først peke på at en dom i den kjærende parts favør ikke vil innebære noen rettskraftig avgjørelse i forholdet mellom banken og Gestoria AS. Det må videre ha vesentlig vekt at det vedtak som hevdes å være ugyldig, var et ledd i en samlet ordning som for lengst er gjennomført. Det er ikke på noen måte sannsynliggjort at denne ordningen kan reverseres og situasjonen før desember 1991 gjenopprettes helt eller delvis. Kjæremålsutvalget finner etter dette at det ikke er påvist at den fastsettelsesdom som er påstått vil kunne ha betydning for Gestoria AS' rettsstilling i forhold til banken.
Den kjærende part har vist til sakens allmenne og prinsipielle interesse. Spørsmålene omkring vedtaket kunne imidlertid, som allerede nevnt, ha vært prøvet i et erstatningssøksmål mot staten, og kjæremålsutvalget finner derfor ikke at det foreligger grunner som kan tilsi at man går utenfor det normale område for fastsettelsessøksmål.
Lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 1, blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålet har gjeldt vanskelige spørsmål av en viss prinsipiell interesse. Saksomkostninger bør derfor ikke tilkjennes for noen instans.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 1, stadfestes.
Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.