HR-1996-195-K - Rt-1996-596
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-04-18 |
| Publisert: | HR-1996-00195-K - Rt-1996-596 (187-96) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Rettslig interesse, Skatterett |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om Baker Hughes kunne opptre som part i skattesak.
Kjæremålsutvalget kom til samme resultat som lagmannsretten, opphevet byrettens avvisningskjennelse og hjemviste saken til ny behandling i byretten. |
| Saksgang: | Stavanger byrett 22.05.1995 - Gulating Lagmannsrett LG-1995-697 - Høyesterett HR-1996-00195K, jnr 84/1996 |
| Parter: | Staten v/Sentralskattekontoret for utenlandssaker (advokat Morten Søvik) mot Baker Hughes Inc (advokat Tore Paulshus og advokatfullmektig Finn Eide) |
| Forfatter: | Schei, Tjomsland, Smith |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §97, Ligningsloven (1980) §11-1 |
Ved stevning av 26 oktober 1994 til Stavanger byrett reiste Baker Hughes, eller Baker Hughes Inc som det senere er omtalt som, søksmål mot staten v/Sentralskattekontoret for utenlandssaker med påstand om at vedtak fattet av Sentralskattekontoret for utenlandssakers overligningsnemd 26 april 1994 forsåvidt angår Teleco Oilfield Company Ltd, norsk avdelings ligning for inntektsårene 1986-90, måtte oppheves. Staten påstod prinsipalt saken avvist med den begrunnelse at søksmålet ikke var reist av det selskap ligningene gjelder.
I prosesskrift av 15 februar 1995 fra saksøkeren ble det opplyst at Teleco Oilfield Company Ltd, norsk avdeling var fusjonert inn i Baker Hughes Oilfield Operation Inc. Det ble fastholdt at Baker Hughes Inc hadde den nødvendige rettslige interesse da det var dette selskap som hadde betalt skattekravet. Subsidiært ble det bedt om at Baker Hughes Oilfield Operation Inc måtte kunne opptre som formell saksøker i saken. Baker Hughes Oilfield Operation Inc skal være et datterselskap eller datterdatterselskap av den oppgitte saksøker Baker Hughes Inc.
Byretten avsa 22 mai 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr. 1169-94 A avvises.
2. Baker Hughes v/Baker Hughes Inteq AS v/styrets formann tilpliktes til innen 14 -fjorten dager å betale kr 35000,- i saksomkostninger til staten v/Sentralskattekontoret for utenlandssaker."
Baker Hughes Inc påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som 29 januar 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse oppheves. Saken hjemvises til fortsatt behandling i byretten.
2. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utstår i medhold av tvistemålsloven §179."
Lagmannsretten kom under dissens til at saken kunne fremmes med den opprinnelige saksøker. Retten kom enstemmig til at det var grunnlag for å rette partsangivelsen på saksøkersiden.
Staten v/Sentralskattekontoret for utenlandssaker har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsrettens flertall bygger på feil lovtolkning når den har lagt til grunn at spørsmålet om hvem som kan reise søksmål i skattesak reguleres av tvistemålsloven §54 og ikke uttømmende er regulert i ligningsloven §11-1. Tvistemålsloven regler må vike i forhold til spesialregulering i annen lov. Det er bare skattyteren som kan reise sak, og det er ingen tvil om at Baker Hughes Inc ikke er skattyter i forhold til den ligning saken gjelder. Det forhold at Baker Hughes Inc eventuelt har betalt skattekravet, medfører ikke at selskapet dermed blir skattyter etter ligningsloven §11-1.
Det er subsidiært anført at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §54 uriktig. Det er ikke riktig at den som har betalt skattekravet har rettslig interesse. Det må gjelde den samme regel som i privatrettslige forhold at søksmål bare kan reises av den materielt berettigede og mot den som materielt er forpliktet.
Når det gjelder tvistemålsloven §97, er det anført at lagmannsretten har bygget på en uriktig lovtolkning når den har kommet til at det i denne sak er adgang til å endre partsangivelsen på saksøkersiden. Selv om det eventuelt kan foretas en endring på saksøkersiden, er det dermed ikke gitt at det kan skje med virkning for spørsmålet om søksmålet er reist innen fristen. Det er anført at lagmannsretten har tolket loven feil når den har kommet til at feilen ikke er forsettlig. Motparten har konsekvent fastholdt at Baker Hughes Inc må stå som saksøker i saken, og mener det fortsatt. På den bakgrunn kan feilen ikke anses som uforsettlig.
Det er lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Saken avvises.
2. Staten v/Sentralskattekontoret for utenlandssaker tilkjennes saksomkostninger for byretten med NOK 13000,-, saksomkostninger for lagmannsretten med NOK 10000,- og for Høyesterett med NOK 13500,-.
Subsidiært:
1. Partsangivelsen på saksøkersiden i sak nr. 94-0119 A for Stavanger byrett endres fra Baker Hughes Inc til Baker Hughes Oilfield Operation Inc.
2. Staten v/Sentralskattekontoret for utenlandssaker tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med NOK 13500,-."
Baker Hughes Inc har anført at hjemmelen for søksmål i skattesaker er tvistemålsloven §54, og at det unntaksvis kan være behov for at andre enn den formelle skattyter kan reise sak. Det er mer nærliggende å sammenligne med hva som gjelder i andre offentligrettslige forhold. Baker Hughes Inc har en rettslig interesse i få det innbetalte beløp tilbakebetalt, og dette kan bare gjøres ved å få ligningen opphevet. Når ligningsloven §11-1 bruker uttrykket skattyteren, er ikke det ment som en begrensning av kretsen som kan anlegge søksmål i forhold til de som kan anlegge søksmål etter tvistemålsloven. Uttrykket må også anses å omfatte den som betaler et skattekrav. Det forhold at Baker Hughes Inc er eier av skattyteren, gjør at også Baker Hughes Inc må anses som skattyter i relasjon til ligningsloven §11-1.
Når det gjelder tvistemålsloven §97, er det anført at lagmannsretten ikke har tolket loven feil med hensyn til at endring av partsangivelse kan skje, at det kan skje med virkning for søksmålsfristen, og at feilen ikke er forsettlig.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Baker Hughes Inc., subsidiært Baker Hughes Oilfield Operations Inc., tilkjennes saksomkostninger for byretten med kr 64000, for lagmannsretten med kr 8900 og for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 16300."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er derfor begrenset etter tvistemålsloven §404.
Lagmannsrettens flertall har kommet til at saken kan fremmes med Baker Hughes Inc som saksøker med grunnlag i den alminnelige regel i tvistemålsloven §54 om adgang til å gå til sak for den som har rettslig interesse. Det er gitt en konkret begrunnelse for at rettslig interesse etter denne bestemmelsen foreligger i dette tilfelle. Etter utvalgets oppfatning bygger lagmannsrettens flertall på en uriktig lovtolking. Utvalget antar at ligningsloven §11-1 er uttømmende når det gjelder hvem som kan opptre som part i skattesaker, og at den ikke suppleres av tvistemålsloven §54 som en selvstendig hjemmel. I dette tilfelle er det Baker Hughes Oilfield Operation Inc som er skattyter, og er den som må opptre som saksøker i saken.
Det blir da spørsmål om lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §97 feil når den har kommet til at det er adgang til å rette partsangivelsen på saksøkersiden fra Baker Hughes Inc til Baker Hughes Oilfield Operation Inc. Den kjærende part har blant annet angrepet kjennelsen inntatt i Rt-1990-1050. Det foreligger imidlertid også flere senere avgjørelser som omhandler adgangen til retting av partsangivelse, jf Rt-1991-761, Rt-1992-525 og Rt-1992-1209. Utvalget kan på grunnlag av denne rettspraksis ikke se at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §97 feil. I Rt-1991-761 er det avgjort at retting av partsangivelse får den virkning at søksmålet her må anses reist innen søksmålsfristen. Når det gjelder spørsmålet om feilen er forsettlig, gjelder kjæremålet den konkrete rettsanvendelse som utvalget ikke kan prøve.
Lagmannsrettens slutning er dekkende for kjæremålsutvalgets resultat, men utvalget finner det hensiktsmessig å utforme en ny konklusjon hvor det også inntas et punkt om endring av partsangivelsen.
Saksomkostningsspørsmålet bør utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum. Kjæremålet har delvis ført frem.
Kjennelsen er enstemmig.
Byrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling i byretten.
Partsangivelsen på saksøkersiden endres fra Baker Hughes Inc til Baker Hughes Oilfield Operation Inc.
Saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.