HR-1998-531-K - Rt-1998-1496

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1998-09-29
Publisert:	HR-1998-00531-K - Rt-1998-1496 (393-98)
Stikkord:	(Beboerne i Stavanger Sjømannshjem-kjennelsen), Sivilprosess, Partsevne, Rettslig interesse, Midlertidig forføyning, Stiftelse
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om søksmål og begjæring om midlertidig forføyning kunne fremmes for domstolene.
Saksgang:	Gulating lagmannsrett LG-1997-2116 - Høyesterett HR-1998-00531K, Jnr 219/1998 og 220/1998, (tidligere løpenummer for denne omnummererte sak: HR-1998-00408K)
Parter:	Jnr 219/1998: Stavanger Søemandsforening (advokat Thomas Smedsvig), Styret i Stavanger Sjømannshjem mot Ådne Gryte (advokat Pål Mitsem) Henry Skjæveland, Trygve Westin. Jnr 220/1998: Beboerne i Stavanger Sjømannshjem (advokat Pål Mitsem) Walter W Amundsen, Edvin R Askildsen, Leif J Dahl, Carl Davidsen, Odd Evensen, Magnhild Evertsen, Ådne Gryte, Åge Hjelm, Magne Emil Joa, Helge Kvelland, Hugo Larsen, Sigrund Madland, Torleif Nordtveit, Leo Nygård, Oddermann Olsen, Henry Skjæveland, Ole Henry Vik, Sigvald Weivaag, Trygve Westin, mot Stavanger Søemandsforening (advokat Thomas Smedsvig, Styret i Stavanger Sjømannshjem, Sverre Lofthus (advokat Leif C Middelthon)
Forfatter:	Gussgard, Aarbakke, Matningsdal
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §54, §97, Stiftelsesloven (1980) §5, §101, §179, §386, §403, §404, §68, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-13

Saken gjelder om søksmål og begjæring om midlertidig forføyning kan fremmes for domstolene.

Ved stevning og begjæring om midlertidig forføyning 18 september 1997 gikk Beboerne i Stavanger sjømannshjem v/Ådne Gryte og tre av beboerne ved sjømannshjemmet (kjærende parter nr 1, 8, 17 og 20) til sak mot Stavanger Søemandsforening, styret ved Stavanger Sjømannshjem og styrets formann personlig, Sverre Lofthus. Saksøkerne la ned slik påstand om dom:

"1. Stavanger Sjømannshjem har i forhold til Stavanger Søemandsforening eiendomsretten til Stokkavn. 21, gnr. 59 bnr. 1400 i Stavanger.

2. Stavanger Søemandsforening har i forhold til Stavanger Sjømannshjem ingen rettigheter til Stokkavn. 21, gnr. 59 bnr. 1400.

3. Stavanger Sjømannshjem er ikke eiet av Stavanger Søemandsforening.

4. Stavanger Søemandsforening har ikke rett til å fastsette vedtekter til Stavanger Sjømannshjem.

5. Styret i Stavanger Sjømannshjem har plikt til å melde stiftelsen til fylkesmannen i Rogaland.

6. Styret i Stavanger Sjømannshjem har plikt til å fastsette vedtekter for Stavanger Sjømannshjem.

7. Stavanger Søemandsforening og styret i Stavanger Sjømannshjem, en for begge og begge for en, betaler saksomkostninger til saksøkerne."

Saksøkerne la ned slik påstand om kjennelse:

"1. Stavanger Søemandsforening pålegges å avstå fra å foreta rettslige disposisjoner som er i strid med Stavanger Sjømannshjem uinnskrenkede eiendomsrett til Stokkavn. 21.

2. Stevningen eller et utdrag av stevningen tinglyses på Stokkavn. 21, gnr. 59 bnr. 1400 i Stavanger.

3. Stavanger Søemandsforening betaler saksomkostninger til saksøkerne."

Etter at stevning og begjæring om midlertidig forføyning var forkynt og tilsvar inngitt, trådte ytterligere 17 av beboerne ved sjømannshjemmet inn i saken som saksøkere.

Stavanger byrett avsa 20 oktober 1997 kjennelse, der punkt I i slutningen lyder slik:

"1. Saken 97-1031 A fremmes forsåvidt gjeldende kravet fra Ådne Gryte, Henry Skjæveland og Trygve Westin mot Styret i Stavanger Sjømannshjem om at Styret i i Stavanger Sjømannshjem har plikt til å melde stiftelsen til Fylkesmannen i Rogaland. For øvrig avvises saken i sin helhet."

De personlige saksøkerne ble ilagt omkostningsansvar overfor de tre saksøkte med henholdsvis 7 750, 3 000 og 9 000 kroner.

Kjennelsen ble fra saksøkernes side påkjært til Gulating lagmannsrett. Kjennelsen ble ikke påkjært fra noen av de saksøkte. I tilsvar fra styret i Stavanger Sjømannshjem het det at sjømannshjemmet ikke ønsket å erklære motkjæremål over kjennelsens punkt I "ettersom dette punkt ventelig vil være uaktuelt før saken kommer opp".

Gulating lagmannsrett avsa 18 mai 1998 kjennelse med slik slutning:

"1. Saken avvises fra Stavanger byrett så langt den gjelder saksøkerne nr 1-7, 9-17 og 19-20, samt saksøkte nr 3. Forøvrig fremmes søksmålet for Stavanger byrett.

2. For lagmannsretten betaler saksøkerne nr 1-7, 9-17 og 19-20 saksomkostninger til saksøkte nr 1 og 2 med tilsammen kr 8.000 - kroneråttetusen -. For herredsretten betaler saksøkerne nr 1-7, 9-17 og 19-20 saksomkostninger til saksøkte nr 1 og 2 med tilsammen kr 13.000 - kronertrettentusen -.

3. For lagmannsretten betaler samtlige saksøkere saksomkostninger til saksøkte nr 3 med kr 3.000 - kronertretusen -. For herredsretten betaler samtlige saksøkere saksomkostninger til saksøkte nr 3 med kr 9.000 - kronernitusen -.

4. Forøvrig utstår saksomkostningsavgjørelsen til den dom eller kjennelse som avslutter saken.

5. Oppfyllelsesfristen for saksomkostningsansvaret i pkt 1, pkt 2, pkt 3 og pkt 4 er 2 - to - uker regnet fra kjennelsens forkynnelse."

Stavanger Søemandsforening og styret i Stavanger Sjømannshjem har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg hva gjelder slutningens punkt 1 andre setning. De har anført at lagmannsretten har gjort saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten har lagt til grunn at byretten ikke har behandlet begjæringen om midlertidig forføyning, slik at det ikke foreligger noe som kan overprøves av lagmannsretten. Byretten uttaler imidlertid uttrykkelig at begjæringen må avvises etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-13 jf tvistemålsloven §54. Byretten avviste saken i sin helhet, med unntak for ett spørsmål det var krevd dom for. Lagmannsretten derimot har, slik slutningen er formulert, også fremmet begjæringen om midlertidig forføyning.

Lagmannsretten har videre anvendt loven feil. Begjæringen skulle vært avvist, idet påstanden er for generell, upresis og umulig å forholde seg til. Dette spørsmålet burde lagmannsretten vurdert ex officio. Også søksmålet skulle i sin helhet vært avvist hva gjelder saksøkte nr 2. Styret i Stavanger Sjømannshjem v/styrets formann Sverre Lofthus, er ikke et eget rettssubjekt og kan således ikke saksøkes. Det er videre anført at Ådne Gryte, Henry Skjæveland og Trygve Westin ikke har rettslig interesse i utfallet av saken, og ikke er materielt berettiget etter påstanden. De pretenderer ikke eiendomsrett, rådighetsrett eller andre spesielle rettigheter knyttet til eiendommen i Stokkaveien 21. Samtlige punkter i påstanden i stevningen og begjæringen om midlertidig forføyning gjelder retter og plikter for og mellom Stavanger Sjømannshjem og Stavanger Søemandsforening. Hvem som eier eller har rådighet over hjemmet vil ikke påvirke disse tre saksøkernes rettigheter gjennom leiekontraktene med sjømannshjemmet.

Endelig er det anført at dersom søksmålet avvises overfor to av de saksøkte, må det få konsekvenser også overfor den tredje ettersom påstandene retter seg mot både sjømannsforeningen og sjømannshjemmet. Stavanger Søemandsforening og styret i Stavanger Sjømannshjem har lagt ned slikt påstand:

"1. Sak nr. 97-1031 A ved Stavanger byrett avvises, prinsipalt i sin helhet, subsidiært etter rettens nærmere beslutning.

2. Saksøkerne tilpliktes in solidum å betale saksomkostninger til Stavanger Søemandsforening og Stavanger Sjømannshjem for alle retter."

Beboerne i Stavanger Sjømannshjem med flere har også i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er utdypet i tilsvaret til kjæremålet fra Stavanger Søemandsforening og styret i Stavanger Sjømannshjem. Beboerne i Stavanger Sjømannshjem med flere har anført at beboerne ved sjømannshjemmet som gruppe har partsevne. I forhold til stiftelsen Stavanger Sjømannshjem og til de som urettmessig prøver å tilegne seg verdiene i stiftelsen, er det naturlig at beboerne har gruppeinteresse som beneficianter i stiftelsen. Under enhver omstendighet er det urimelig om beboerne som gruppe skal måtte betale saksomkostninger.

Lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved ikke å ha vurdert og avgjort spørsmålet om retting av partsangivelsen for saksøker nr 1. Dersom retten ikke vil tillate at gruppen står som saksøker under en kollektiv betegnelse, er det en naturlig konsekvens at saksøker tillates å rette stevningen slik at de private personer som gruppen utgjør kan føres opp som saksøkere. Også om det er uklart om gruppen som sådan har partsevne, bør slik retting tillates.

Endelig er det anført at saken ikke kan avvises for kjæremotpart nr 3, Sverre Lofthus, så lenge han er formann i styret i Stavanger Sjømannshjem.

Slik saken ligger an, vil det være urimelig om beboerne må betale saksomkostninger til Stavanger Søemandsforening, uansett utfall av kjæremålene.

Beboerne i Stavanger Sjømannshjem med flere har lagt ned slik påstand:

1. Saken fremmes for saksøkerne nr 1-7, 9-16 og 18-19 og for saksøkte nr 3.

2. Stavanger Søemandsforening, styret i Stavanger Sjømannshjem og Sverre Lofthus, en for alle og alle for en, betaler saksomkostninger til Beboerne ved Stavanger Sjømannshjem, Walter W. Amundsen, Edvin R. Askildsen, Leif J. Dahl, Carl Davidsen, Odd Evensen, Magnhild Evertsen, Ådne Gryte, Åge Hjelm, Mange Emil Joa, Helge Kvelland, Hugo Larsen, Sigrund Madland, Torleif Nordtveit, Leo Nygård, Oddermann Olsen, Henry Skjæveland, Ole Henry Vik, Sigvald Weivaag og Trygve Westin, v/advokat Pål Mitsem, for byretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."

Som kjærende part var opprinnelig angitt også Rolf Høiland. I tilsvaret reiste advokat Middelton spørsmål om advokat Mitsem har prosessfullmakt for Magnhild Evertsen, Rolf Høiland, Hugo Larsen og Oddermann Olsen. Advokat Mitsem har i prosesskrift 3 september 1998 opplyst at Rolf Høiland hadde trukket seg fra saken, men senere meldt seg på igjen. En slik påmelding ville være å erklære kjæremål etter utløpet av kjæremålsfristen, og måtte bli å avvise. Kjæremålsutvalget finner det ikke nødvendig med formell avvisning. Advokat Mitsem har videre bekreftet at Hugo Larsen er avgått ved døden og at Oddermann Olsen har flyttet fra sjømannshjemmet, men gjort gjeldende at Olsen ikke har trukket prosessfullmakten og at det både for Olsen og for Larsens arvinger, jf tvistemålsloven §101, foreligger rettslig interesse i saksomkostningsavgjørelsen. Kjæremålsutvalget er enig i dette. Endelig opplyser advokat Mitsem at prosessfullmakten fra Magnhild Evertsen ikke er trukket tilbake. Kjæremålsutvalget legger dette til grunn.

I tilsvar til kjæremålet fra Stavanger Søemandsforening og styret i Stavanger Sjømannshjem har Beboerne ved Stavanger Sjømannshjem med flere anført at det må være på det rene at beboerne, som beneficianter til stiftelsen, har rettslig interesse i dom for at styret sørger for at stiftelsen registreres hos fylkesmannen. For øvrig pretenderes at beboernes rettsstilling og faktiske stilling vil påvirkes dramatisk av at sjømannshjemmet endres fra et sjømannshjem til en sosialinstitusjon under Frelsesarmeen. Lagmannsretten har korrekt lagt til grunn at beboere som beneficianter har rettslig interesse i dom for samtlige forhold det er nedlagt påstand om. Det er styret i stiftelsen Stavanger Sjømannshjem som har plikt til a melde stiftelsen til fylkesmannen, og som derfor må stå som saksøkt.

Det er endelig anført at begjæring om midlertidig forføyning ikke kan avvises. Avtalen med Frelsesarmeen er stilt i bero. Dersom Sjømannsforeningen erklærer at den ikke gjør gjeldende noen rett til å inngå avtaler om Stavanger Sjømannshjems eiendom, foreligger ingen forføyningsgrunn, og kravet om midlertidig forføyning faller bort.

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. Stavanger Søemandsforening og styret i Stavanger Sjømannshjem, en for begge og begge for en, betaler saksomkostninger til Beboerne ved Stavanger Sjømannshjem, Walter W. Amundsen, Edvin R. Askildsen, Leif J. Dahl, Carl Davidsen, Odd Evensen, Magnhild Evertsen, Ådne Gryte, Åge Hjelm, Mange Emil Joa, Helge Kvelland, Hugo Larsen, Sigrund Madland, Torleif Nordtveit, Leo Nygård, Oddermann Olsen, Henry Skjæveland, Ole Henry Vik, Sigvald Weivaag og Trygve Westin, v/advokat Pål Mitsem, for byretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."

I tilsvar til kjæremålet fra Beboerne ved Stavanger Sjømannshjem med flere har Stavanger Søemandsforening og styret i Stavanger Sjømannshjem vist til at kjæremålet ikke var begrunnet. De har anført at lagmannsrettens kjennelse er korrekt så langt Beboerne i Stavanger Sjømannshjem med flere ikke har fått medhold. Søemandsforeningen og styret i Stavanger Sjømannshjem har videre anført at i hvert fall fire av beboerne som står angitt som parter ikke kan regnes som parter. Høiland og Evertsen har meddelt at de ikke ønsker å være part i saken. Larsen døde for flere måneder siden, og Olsen har flyttet fra sjømannshjemmet til et pleiehjem. Det er 27 leiligheter i sjømannshjemmet, mens det bare er beboere i 15 av leilighetene som er mulige parter i saken. Begrepet "Beboerne i Stavanger Sjømannshjem" er således svært misvisende.

Sverre Lofthus har i tilsvar til kjæremålet fra Beboerne i Stavanger Sjømannshjem med flere anført at byretten og lagmannsretten korrekt har avvist saken mot ham. Han har vist til at det ikke er anført noe som kan prøves i et videre kjæremål, jf tvistemålsloven §404.

Sverre Lofthus har lagt ned slik påstand:

"1. Kjæremålet forkastes forsåvidt det gjelder avvisningen av søksmålet mot saksøkte nr. 3 Sverre Lofthus.

2. De kjærende parter tilpliktes in solidum å betale Sverre Lofthus sakens omkostninger for Høyesterett."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det foreligger kjæremål fra samtlige parter for lagmannsretten, med unntak for Rolf Høiland og Sverre Lofthus, som imidlertid har tatt til motmæle i kjæremålet mot seg. Kjæremålene gjelder avgjørelser som lagmannsretten har truffet etter kjæremål. Kjæremålsutvalgets kompetanse reguleres da av tvistemålsloven §404 første ledd. Utvalget kommer tilbake til kompetansebegrensningen etter hvert som den har betydning.

Lagmannsrettens kjennelse går blant annet ut på at søksmålet fra Ådne Gryte, Henry Skjæveland og Trygve Westin - tre av de fire opprinnelige saksøkerne - skal fremmes i forhold til Stavanger Søemandsforening. Kjæremålsutvalgets kompetanse er her begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.

I forholdet mellom Ådne Gryte, Henry Skjæveland og Trygve Westin og Stavanger Søemandsforening er det spørsmål om tvisten gjelder rettsforhold eller rettigheter, og om de tre saksøkerne har en rettslig interesse i søksmålet. Lagmannsretten har blant annet uttalt:

"... For lagmannsretten er det avgjørende at de tre saksøkerne, med utgangspunkt i Stavanger Sjømannshjems statutter, pretenderer å ha spesielle rettigheter knyttet til eiendommen. Leiekontraktene er godkjent av sjømannshjemmets styre, etter en individuell vurdering basert på statuttenes kriterier for hvem som kan gis slik leierett. Leietakerne får da en rettslig interesse i alle spørsmål knyttet til eiendommens eierskap og organisering, herunder driften og ledelsen av eiendommen."

Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse beror på en uriktig tolkning av tvistemålsloven §54.

I forholdet mellom Ådne Gryte, Henry Skjæveland og Trygve Westin som saksøkere og Sverre Lofthus som saksøkt i egenskap av styreformann i Stavanger Sjømannshjem, har lagmannsretten stadfestet byrettens kjennelse om avvisning. Kjæremålsutvalget har her full kompetanse, jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 1.

Lagmannsretten har uttalt: "Sverre Lofthus har ikke slik tilknytning til de krav som reises i søksmålet at han kan sies oppfylle vilkårene for såkalt passiv søksmålskompetanse. Ingen av domskravene, slik de er formulert i påstanden inntatt i stevningen til byretten, pretenderer en konflikt med Sverre Lofthus. Saksøkerne vil ikke ha noe behov for at en dom - som gir dem fullt medhold - blir bindende for Sverre Lofthus. Kravet i tvistemålsloven §54 om rettslig interesse for dom mot ham er da ikke oppfylt."

Kjæremålsutvalget er her enig med lagmannsretten.

Lagmannsretten har stadfestet byrettens kjennelse om å avvise søksmålet fra Beboerne i Stavanger Sjømannshjem som var angitt som part i stevningen. Kjæremålsutvalget har her full kompetanse, jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 1. 0gså søksmålet fra Walther W Amundsen med flere, tilsammen 17 navngitte personer, mot Stavanger Søemandsforening med flere er avvist. Begrunnelsen er at vilkårene for subjektiv kumulasjon etter tvistemålsloven §68 nr 2 ikke foreligger. Utvalgets kompetanse er her begrenset til å kunne prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 2 og 3.

Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at Beboerne i Stavanger Sjømannshjem ikke har partsevne. Etter det som er opplyst, er det tale om et fellesskap som er etablert i anledning saken, og som dessuten helt mangler organisasjon - vedtekter, organer mv. Heller ikke står alle 27 beboere bak søksmålet.

Utvalget finner også at lagmannsretten har bygget på riktig lovtolking når den er kommet til at vilkårene for subjektiv kumulasjon ikke forelå. Slikt prosessfellesskap må etableres før stevningen er forkynt, jf Schei, Tvistemålsloven med kommentarer bind I side 172. I kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg er det imidlertid gjort gjeldende at uttrykket "Beboerne i Stavanger Sjømannshjem" er en fellesbetegnelse for leieboerne eller noen av disse, at feilen i partsangivelse er uforsettlig og at stevningen derfor burde vært tillatt rettet, jf tvistemålsloven §97. Slik saken ligger an, dreier dette seg om hvorvidt de kjærende parter Walter W Amundsen med flere (i alt 16 navngitte personer, Rolf Høiland unntatt) kunne kreve stevningen rettet fra å angi Beboerne i Stavanger Sjømannshjem som saksøker nr 1 til de 16 navngitte personene som saksøkere på linje med de tre personene som rettmessig er ansett som saksøkere i stevningen.

Kjæremålsutvalget finner at det er feil at lagmannsretten ikke har vurdert om de 16 navngitte personers tiltredelse i realiteten var en begjæring om rettelse av punkt 1 i angivelsen av saksøkere i stevningen, og ikke en subjektiv kumulasjon. Utvalget peker på at spørsmålet om retting ble tatt opp i advokat Mitsems prosesskrift 14 oktober 1997, uten at det av byretten ble undergitt realitetsbehandling. Forholdet ble påkjært til lagmannsretten, som ikke har behandlet spørsmålet. Dette er en feil ved lagmannsrettens saksbehandling, og kjennelsen blir å oppheve for så vidt. Saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling, jf tvistemålsloven §403 jf §386 annet ledd.

Ådne Gryte, Henry Skjæveland og, Trygve Westin hadde for byretten begjært midlertidig forføyning vedrørende tre av de kravene som søksmålet omfattet. Begjæringen ble avvist av byretten sammen med og på det samme grunnlaget som søksmålet. Dette fremgår av premissene, men ikke av slutningen, slik det skulle gjort. Lagmannsretten har ikke vært oppmerksom på dette, og har unnlatt å behandle kjæremålet om dette. Dette er en saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse av kjennelsen for så vidt, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.

Også Stavanger Søemandsforening og styret i Stavanger Sjømannshjem har påkjært lagmannsrettens kjennelse for så vidt angår den midlertidige forføyningen. Det hevdes i kjæremålet at lagmannsrettens slutning er formulert slik at begjæringen om midlertidig forføyning er tillatt fremmet. Kjæremålsutvalget er ikke enig i dette. På bakgrunn av premissene må lagmannsrettens slutning oppfattes slik at den bare omfatter det søksmålet som er anlagt.

I forbindelse med behandlingen av den midlertidige forføyningen må lagmannsretten blant annet ta standpunkt til om den kan rettes mot styret i Stavanger Sjømannshjem. Det samme spørsmål vil oppstå i forbindelse med lagmannsrettens behandling av den del av kjennelsen som er opphevet av kjæremålsutvalget fordi spørsmålet om retting, ikke er behandlet av lagmannsretten. I kjæremålet til utvalget er det bestridt at styret i Stavanger Sjømannshjem er et eget rettssubjekt. Dette spørsmål har også betydning for behandlingen av kjæremålet fra styret til kjæremålsutvalget, og utvalget vil gi uttrykk for sitt syn på dette.

Etter kjæremålsutvalgets mening vil det være uriktig å tillate den midlertidige forføyning fremmet mot styret, og for øvrig også uriktig å tillate søksmålet mot styret fremmet, slik byretten har gjort, uten at dette ble påkjært. Et styre vil i en sammenheng som den foreliggende, være representant for en juridisk person, her en stiftelse, og kan i alminnelighet ikke være part i et søksmål som gjelder den juridiske person. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det er grunn til å gjøre noe unntak for den situasjon som foreligger i denne saken. Hovedspørsmålet i saken ser ut til å være om Stavanger Sjømannshjem eies av en stiftelse, og om stiftelsen i tilfelle i forhold til Stavanger Søemandsforening er eier av bestemte eiendommer. Slik utvalget ser det, må det riktige være å få dette spørsmålet avgjort i forhold til Stavanger Søemandsforening, som blant annet bestrider at det foreligger en stiftelse. Det styret som er saksøkt, er - så vidt kjæremålsutvalget forstår - fra sjømannsforeningens side ikke oppnevnt som styre i noen stiftelse. Dersom saken bedømmes slik at sjømannshjemmet tilhører en stiftelse, vil stiftelsesloven av 23 mai 198O nr 11 komme til anvendelse, jf lovens kapittel II, herunder §5 annet ledd, og kapittel IV. Kjæremålsutvalget bemerker at retten ved den videre behandling av saken bør ta saksøkernes påstandsutforming opp til drøftelse med partene, med sikte på å få påstanden så klar og hensiktsmessig som mulig ut fra siktemålet med søksmålet.

Slik saken ligger an, finner utvalget ikke grunn til å avvise kjæremålet fra styret Sjømannshjemmet. Realiteten er at det er de tre konkrete styremedlemmene som har påkjært kjennelsen, og det må det være anledning til.

Stavanger Søemandsforenings kjæremål forhold til saksøkerne Ådne Gryte, Henry Skjæveland og Trygve Westin har ikke ført frem. Kjæremålsmotpartene har krevd saksomkostninger for alle retter. Utvalget finner at omkostningsspørsmålet bør utsettes til den avgjørelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd.

Kjæremålet i forhold til Sverre Lofthus har ikke ført frem, og Lofthus må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningsbeløpet fastsettes til 1500 kroner. Omkostningsspørsmålet i kjæremålet fra saksøkerne Walter W Amundsen med flere (i alt 16 parter) overfor Stavanger Søemandsforening og styret i Stavanger Sjømannshjem bør utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd.

Også når det gjelder kravet om midlertidig forføyning, bør omkostningsspørsmålet utstå til den kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G :

I søksmålet:

1. Kjæremålet forkastes for så vidt gjelder søksmålet fra Ådne Gryte, Henry Skjæveland og Trygve Westin mot Stavanger Søemandsforening.

Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.

2. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes for så vidt gjelder saksøkte Sverre Lofthus.

I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Walter W Amundsen, Edvin R Askildsen, Leif J Dahl, Carl Davidsen, Odd Evensen, Magnhild Evertsen, Ådne Gryte, Åge Hjelm, Magne Emil Joa, Helge Kvelland, Hugo Larsen, Sigrund Madland, Torleif Nordtveit, Leo Nygård, Oddermann Olsen, Henry Skjæveland, Ole Henry Vik, Sigvald Weivaag og Trygve Westin en for alle og alle for en til Sverre Lofthus 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker av forkynnelsen av denne kjennelse.

3. I forholdet mellom saksøkerne Walter W Amundsen, Edvin R Askildsen, Leif J Dahl, Carl Davidsen, Odd Evensen, Magnhild Evertsen, Åge Hjelm, Magne Emil Joa, Helge Kvelland, Hugo Larsen, Sigrund Madland, Torleif Nordtveit, Leo Nygård, Oddermann Olsen, Ole Henry Vik og Sigvald Weivaag og saksøkte Stavanger Søemandsforening og styret i Stavanger Sjømannshjem oppheves lagmannsrettens kjennelse, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.

Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.

I saken om midlertidig forføyning:

Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.

Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den kjennelse som avslutter saken.