Hopp til innhold

HR-1999-39-B - Rt-1999-1012

Fra Rettspraksis
(Omdirigert fra «Rt-1999-1012»)
Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1999-06-30
Publisert: HR-1999-00039-B - Rt-1999-1012 (225-99)
Stikkord: Strafferett, Seksuallovbrudd, Straffutmåling
Sammendrag: Saken gjaldt straffutmåling for ett tilfelle av utuktig omgang og fem tilfeller av utuktig handling med noen under 16 år.
Saksgang: Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1998-2134 - Høyesterett HR-1999-00039B, snr. 26/1999
Parter: Påtalemyndigheten (statsadvokat Inger Wiig) mot A (advokat Arne Meltvedt)
Forfatter: Bruzelius, Flock, Lund, Aarbakke, Bugge
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §196, §212, §52, §60, §62


Dommer Bruzelius: Oslo byrett avsa 31. mars 1998 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1943, frifinnes for tiltalens post II a).

2. A dømmes for overtredelse av straffeloven §196 første ledd og straffeloven §212 annet ledd, 2. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder.

Han tilkommer varetektsfradrag med 28 - tjueåtte - dager, jfr. straffeloven §60.

3. A dømmes til innen to uker fra dommen er forkynt å betale oppreisning til:

B med kr 30000,- - trettitusenkroner -

C med kr 30000,- trettitusenkroner med 12 % renter p a fra forfall og til betaling skjer."

En av meddommerne stemte for en strengere straff.

Domfelte påanket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt straffutmålingen. Den 22. januar 1999 avsa lagmannsretten dom med slik domsslutning:

"I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 6 - seks - måneder. Av straffen blir fullbyrdelsen av 90 - nitti - dager å utsette etter reglene i straffeloven §52 flg med en prøvetid på 3 - tre - år."

Statsadvokatene i Oslo har anket over straffutmålingen og gjort gjeldende at straffen skulle vært ubetinget og av lengre varighet. For Høyesterett har aktor nedlagt påstand om at straffen settes til fengsel i ett år.


Jeg er kommet til at anken må tas til følge.

Domfelte er funnet skyldig i ett tilfelle av utuktig omgang og fem tilfeller av utuktig handling med noen under 16 år. Den utuktige omgangen og tre av tilfellene av utuktig handling gjelder en gutt som på gjerningstidspunktene (mai - høsten 1995) var ca 14 år. Overgrepene mot gutten besto dels i at domfelte - som var speiderleder - ved en anledning hadde tatt med seg gutten til en speiderhytte og der dro ned buksene på gutten og masturberte ham, mens han kysset gutten i ansiktet, dels i at han - ved flere anledninger - har befølt gutten på penis under og utenpå klærne. To av tilfellene av utuktig handling gjelder to piker som på gjerningstidspunktene var hhv. 9 og 11 år gamle, og besto i at domfelte ved en anledning befølte hver av dem i skrittet utenpå klærne.

Side:1013

Når det gjelder skadevirkningene, har lagmannsretten vurdert overgrepene mot gutten som de mest alvorlige. Lagmannsretten uttaler at gutten selv hadde forklart at opplevelsene har skapt problem for ham. Lagmannsretten peker videre på at han var på et utviklingstrinn der en vanligvis er sårbar i forhold til denne type overgrep, og at dette særlig gjelder når det dreier seg om en overgriper som den fornærmede med god grunn hadde full tillit til. Dette generelle billede bestyrkes av en sakkyndig erklæring fra professor Berthold Grünfeld som aktor har fremlagt for Høyesterett. Det foreligger få nyere avgjørelser fra Høyesterett om straffutmåling etter straffeloven §196 og §212 annet ledd som er sammenlignbare med denne saken.

Jeg er i likhet med lagmannsretten kommet til at straffen kan settes til fengsel i seks måneder, men mener at straffen i sin helhet må gjøres ubetinget. Jeg peker på at det her dreier seg om flere tilfeller av alvorlig misbruk av tillit. Videre må det legges vekt på at hensynet til vern av barn mot seksuelle overgrep av denne karakter tilsier at det reageres med ubetinget fengselsstraff. Om farevirkninger ved overgrep av denne art viser jeg til NOU 1991:13 - Seksuelle overgrep mot barn - straff og erstatning.

Når jeg ikke finner grunn til å skjerpe straffen ut over dette, legger jeg bl.a. vekt på at domfelte allerede i sin første politiforklaring erkjente de fleste av de forhold som han er domfelt for. I sin alminnelighet vil tilståelser i saker som dette innebære at fornærmede spares for den tilleggsbelastning som ligger i frykten for ikke å bli trodd.

Jeg stemmer for denne

dom:

I lagmannsrettens dom gjøres den endring at hele straffen blir å fullbyrde.


Dommer Flock: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Lund: Likeså.

Dommer Aarbakke: Likeså.

Dommer Bugge: Likeså.


Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne


D O M :


I lagmannsrettens dom gjøres den endring at hele straffen blir å fullbyrde.