HR-1999-315 - Rt-1999-1034
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-10 |
| Publisert: | HR-1999-00315 - Rt-1999-1034 (237-99) |
| Stikkord: | Straffeprosess |
| Sammendrag: | Saken gjaldt spørsmål om henvisning av anke over straffutmåling og inndragning kunne begrenses slik at anken ble prøvd på grunnlag av det faktum som ble lagt til grunn av herredsretten. |
| Saksgang: | Heggen og Frøland herredsrett 04.11.1998 - Borgarting lagmannsrett 14.05.1999 - Høyesterett HR-1999-00315, jnr. 295/1999 |
| Parter: | A mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Gjølstad, Coward, Rieber-Mohn |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §321, §322, §323, §325, §330, Straffeloven (1902) §270, §271, §34, §35, §37d, §54, §62, Tolloven (1966) §60, §61, §63, §64, §66 |
Saken gjelder spørsmålet om en henvisning av en anke over straffutmålingen og inndragningen kan begrenses slik at anken prøves på grunnlag av det faktum som ble lagt til grunn av herredsretten.
Heggen og Frøland herredsrett avsa 4. november 1998 dom som for A har slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1958, dømmes for overtredelse av straffelovens §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, jfr. §271, tolloven av 10.06.1966 nr. 5 §66, jfr. §61 første ledd, jfr. §60, tolloven av 10.06.1966 nr. 5 §66, jfr. §64, jfr. §60 og tolloven av 10.06.1966 nr. 5 §66, jfr. §63, jfr. §60.
Straffen settes til fengsel i 5 - fem - år.
Straffen er en fellesstraff med Halden byretts dom av 14.03.1966, jfr. straffelovens §54 nr. 3.
Til fradrag kommer 13 - tretten - dager i utholdt varetekt.
A dømmes i medhold av straffelovens §34, jfr. §37d til å tåle inndragning av ulovlig vinning med kr 600.000,- sekshundretusen - til fordel for statskassen.
Han dømmes i medhold av straffelovens §35, jfr. §37d til å tåle inndragning av 1023000 sigaretter innført 17.08.1996 og den trelast som ble benyttet til å skjule sigarettene.
Han tilpliktes å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 15000,- - femtentusen - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.
Straffelovens §62 er gitt anvendelse."
A er dømt for overtredelser av flere straffebestemmelser i forbindelse med ulovlig innførsel av sigaretter til Norge ved seks forskjellige anledninger med lastebil.
A anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Hans anke gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og lovanvendelsen vedrørende tre av tiltalepostene, og dessuten straffutmålingen og inndragningen.
Lagmannsretten avsa 10. mars 1999 beslutning med slik slutning:
"1. Anken fra tiltalte nr. 1, A henvises til ankeforhandling for så vidt angår lovanvendelsen under tiltalen post I a, samt straffutmålingen og inndragningen med den begrensning som fremgår av beslutningen.
2. ...
3. ...
For øvrig nektes ankene fremmet."
Lagmannsretten bemerket i beslutningen:
"Når det gjelder de tre tiltaltes anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, finner lagmannsretten det klart at ankene ikke vil føre frem og at de bør nektes, jf strpl §321 annet ledd 1. punktum.
Hva angår de tre tiltaltes anker over straffutmålingen og inndragningen, finner lagmannsretten det ikke klart at ankene ikke vil føre frem. Retten finner imidlertid at man bør begrense bevisførselen slik at ankene prøves på grunnlag av det faktum som er lagt til grunn av herredsretten, jf strpl §321 femte ledd, jf Rt-1997-27 (29) og Rt-1998-1176 (1179). Ankene henvises til ankeforhandling med nevnte begrensning, jf strpl §325 og §321 annet ledd 1. punktum."
De seks turene ble bedømt som et fortsatt straffbart forhold.
Den 25. mars 1999 fremsatte A en begjæring til lagmannsretten med anmodning om at beslutningen ble omgjort. Det ble anmodet om at bevisanken ble tillatt fremmet. Subsidiært ble det bedt om at anken over lovanvendelsen, straffutmålingen og inndragningen ble fremmet uten begrensninger. For det tilfelle at beslutningen ikke ble omgjort ble avslaget på begjæringen om omgjøring påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Lagmannsretten avsa 14. mai 1999 beslutning med slik slutning:
"Begjæringen om omgjøring tas ikke til følge."
A har anført at det klare utgangspunkt må være at den dømmende rett skal stå fritt innenfor samme ankegrunn, også med hensyn til bevisvurderingen. Det følger av Rt-1997-27 at begrensningsadgangen etter straffeprosessloven §321 femte ledd må være snever. Avgjørelsen i Rt-1998-1176, som gjelder straffeprosessloven §330 belyser i liten grad begrensningsadgangen. Juridisk teori kan ikke tas til inntekt for en slik inngripende begrensning i en så alvorlig sak som denne. Lagmannsrettens tolkning av straffeprosessloven §321 femte ledd er å anse som en saksbehandlingsfeil.
Det er lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens beslutning oppheves for så vidt gjelder å begrense henvisningen når det gjelder anke over straffutmålingen og inndragningen."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avslag på en omgjøring av en beslutning om å begrense henvisningen av anken til en del av saken etter straffeprosessloven §321 femte ledd, og utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve saksbehandlingen i lagmannsretten, jf. sjette ledd.
Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har begått noen saksbehandlingsfeil. Utvalget viser her til hva førstvoterende uttalte på vegne av én enstemmig Høyesterett i Rt-1997-27 på side 30: "Straffeprosessloven §321 femte ledd - og for øvrig også §323 annet ledd 2. punktum - må etter min mening forstås slik at de gir adgang til å begrense henvisningen til nærmere bestemte spørsmål innenfor samme ankegrunn, kanskje med et unntak for ankegrunnen bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. En annen sak er at en slik begrensning må vurderes nøye". Det følger av dette at lagmannsretten må kunne begrense henvisningen av en straffutmålingsanke ved å bestemme at herredsrettens bevisbedømmelse vedrørende straffespørsmålet legges til grunn ved ankeforhandlingen, jf. i denne retning også Magnus Matningsdal, Toinstansreformen, 1996 side 67. Utvalget finner ikke å kunne legge til grunn at avgjørelsen ikke er nøye vurdert.
Det ligger utenfor utvalgets kompetanse å ta stilling til hensiktsmessigheten av den begrensning lagmannsretten har foretatt.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
Kjæremålet forkastes.