HR-1999-336-K - Rt-1999-1038
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-16 |
| Publisert: | HR-1999-00336-K - Rt-1999-1038 (239-99) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Odelsrett |
| Sammendrag: | Saken gjaldt kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om å stanse behandlingen av sak om odelsløsning. |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1999-190 B - Høyesterett HR-1999-00336K, jnr. 126/1999 |
| Parter: | Astrid Merkesvik, Else Raum (advokat Hans Lothe) mot Den norske Bank ASA (advokat Edmund A. Bolstad), Den Norske Stats Husbank |
| Forfatter: | Gjølstad, Coward, Rieber-Mohn |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §107, §180, §98, Odelsloven (1974) §6, §21, §2, §34, §64, §65, §66, §71, Skjønnsprosessloven (1917) |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse om å stanse behandlingen av sak om odelsløsning, jf. tvistemålsloven §107.
Ved stevning av 12. februar 1998 til Sunnfjord herredsrett krevde Else Raum eiendommene gnr. 107 bnr. 1 og bnr. 10 i Askvoll kommune løst på odel. Saksøkt var saksøkerens mor, Astrid Merkesvik. I stevningen ble odelsloven §34 anført som grunnlag for løsningskravet.
I tilsvar av 5. mars 1998 til herredsretten opplyste saksøkte at hun ikke motsatte seg kravet om odelsløsning.
Under herredsrettens saksforberedelse ble panthaverne i de aktuelle eiendommene, Den norske Bank ASA og Den Norske Stats Husbank, varslet om løsningssaken, jf. odelsloven §66 annet ledd.
I prosesskriv av 25. mai 1998 til Sunnfjord herredsrett satte Den norske Bank ASA fram krav om skjønn etter odelsloven §6 over begge eiendommene som var krevd løst på odel. Banken anførte at den ville bli påført et vesentlig tap dersom eiendommene ble gjenstand for odelsløsning, jf. odelsloven §71 annet ledd 1. punktum, som slår fast at heftelser som ikke blir dekket av takstsummen, faller bort når odelsløsning er gjennomført. Banken gjorde gjeldende at hverken gnr. 107 bnr. 1 eller bnr. 10 oppfylte vilkårene for å være odlingsjord.
Den Norske Stats Husbank erklærte hjelpeintervensjon til fordel for Den norske Bank ASA i saken om odlingsskjønn etter odelsloven §6.
Saken om odelsløsning etter odelsloven §34 fikk saksnummer 98-86 A i herredsretten. Saken om odlingsskjønn etter odelsloven §6 fikk saksnummer 98-257 A. Det ble innkalt til felles hovedforhandling i de to sakene.
Den norske Bank ASA krevde, i medhold av tvistemålsloven §107, at saken om odelsløsning ble stanset i herredsretten.
Sunnfjord herredsrett avsa første dag av hovedforhandlingen, 22. juni 1998, følgende beslutning:
"Bankane vil i løysingssaka kun ha partsstilling i taksten, ikkje i sjølve løysingsspørsmålet. Løysingsspørsmålet i sak nr 98-86 A er avklart, då det på dette punkt er einigheit mellom saksøkjaren og saksøkte. Ei avgjerd i sak nr 98-257 A vil dermed ikkje ha rettskraftsverknader for sak nr 98-86 A. Vilkåra for utsetjing etter tvistemålsloven §107 er dermed ikkje til stades.
Av prosessøkonomiske grunnar finn retten at sak nr 98-86 A og sak nr 98-257 A skal foreinast til felles handsaming, jfr. tvistemålsloven §98.
Slutning:
Kravet om utsetjing vert ikkje tatt til følge."
Sunnfjord herredsrett avsa 14. september 1998 skjønn og odelstakst med slik slutning:
"Sak nr 97-257 A:
1. Skjønnet vert fremja.
2. Eigedomen gnr. 107 bnr. 1 og bnr. 10 i Askvoll kommune er odlingsjord.
3. Den Norske Bank ASA og Den Norske Stats Husbank skal innan 14 - fjorten - dagar frå forkynnelse av denne dom betale sakskostnader til Astrid Merkesvik og Else Raum med kr 27400, - - tjuesjutusenfirehundre kroner - .
Sak nr 98-086 A:
1. Saksøkjaren har i høve til saksøkte løysingsrett til gnr. 107, bnr. 1 og 10 i Askvoll kommune.
2. Oldelstaksten over gnr. 107, bnr. 1 og 10 i Askvoll kommune vert sett til kr 430000, - - firehundreogtrettitusen kroner -.
3. Saksøkte utferdar skøyte til saksøkjar mot at saksøkjar betaler den pris for eigedomen som vert fastsett ved odelstakst.
4. Else Raum skal innan 14 - fjorten - dagar frå forkynning av denne takst betale sakskostnader til Den Norske Bank ASA med kr 16000, - - sekstentusen kroner - ."
Det er en skrivefeil i herredsrettens slutning ved at saksnummer 98-257 A har blitt til 97-257 A.
Den Norske Bank ASA har brakt begge sakene inn for Gulating lagmannsrett med tilslutning av Den Norske Stats Husbank for så vidt gjelder saken om odelsløsning. Husbanken har erklært hjelpeintervensjon til fordel for Den norske Bank ASA for så vidt gjelder anken over odlingsskjønn etter odelsloven §6.
Den norske Bank ASA begjærte saken vedrørende odelsløsning stanset i lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §107 første og annet ledd i påvente av avgjørelse i saken om odlingsskjønn. Ankemotpartene, Else Raum og Astrid Merkesvik, motsatte seg kravet om stansning.
Gulating lagmannsrett, ved forberedende dommer, avsa 10. februar 1999 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr. 99-00190 B for Gulating lagmannsrett stanses i påvente av rettskraftig avgjørelse i sak etter odelsloven §6, sak nr. 99-00189 B.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Else Raum og Astrid Merkesvik har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De kjærende parter er representert ved samme prosessfullmektig i kjæremålssaken.
Kjærende parter har i hovedsak gjort gjeldende:
Lagmannsrettens rettsanvendelse er uriktig. Det synes også å foreligge feil ved saksbehandlingen.
Skjønnssaken etter odelsloven §6 kan ikke ha rettskraftsvirkning for selve spørsmålet om odelsløsning. I saken om odelsløsning er det enighet mellom partene. Denne saken var derfor avgjort før odelstaksten ble avholdt i herredsretten. Den rettslige interessen til panthaverne er begrenset til selve takstspørsmålet, jf odelsloven §66. Odelsloven gir ikke adgang for panthaverne til å blande seg inn i spørsmålet om odelsløsning.
Den skjønnssaken som kjæremotpartene har tatt opp i henhold til odelsloven §6, kan ikke ha noen innvirkning på taksten som skal holdes i saken om odelsløsning.
Kjærende parter har lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsrett sin orskurd om stansning av sak nr. 9900190 B vert oppheva.
2. Dei kjærande partar vert tilkjent sakskostnader med kr 2000,-."
Kjæremotpartene, Den norske Bank ASA og Den Norske Stats Husbank, har i hovedsak gjort gjeldende:
Det er et grunnvilkår for odelsløsning at eiendommen er "odlingsjord". Et odlingsskjønn må derfor ha den rettskraftsvirkning at et krav om odelsløsning bare kan fremmes mot eiendommer som skjønnsretten har fastslått at er "odlingsjord". Resultatet til skjønnsretten må legges prejudisielt til grunn ved behandlingen av krav om odelsløsning.
Selger og kjøper kan ikke stå fritt til å gjennomføre odelsløsning etter reglene i odelsloven kapittel XIV for eiendommer som ikke er odlingsjord, jf. odelsloven §2. Panthavere må kunne komme med innsigelser til løsningsretten i forbindelse med taksten, jf. odelsloven §66 tredje ledd [antas å være feilskrift for annet ledd].
Dersom panthaverne kan reise denne innsigelsen i forbindelse med taksten, må panthaverne få selvstendig partsstilling i tvisten om løsningsretten i medhold av odelsloven §66 annet ledd og §65 tredje ledd.
Kjærende parters interesse i odelssøksmålet er utelukkende knyttet til deres felles fordel ved å bli fri den delen av pantegjelden som overskrider odelstaksten.
Kjæremotpartene har lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsrett sin orskurd vert stadfesta.
2. Kjæremotpartane vert tilkjent kr 4.500 i sakskostnader."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har full kompetanse i saken, skal bemerke:
Lagmannsretten fant at vilkårene for å stanse saken om odelsløsning og odelstakst var til stede. Det ble vist til at avgjørelse av spørsmålet om eiendommene - den ene eller begge - er odlingsjord, prejudisielt må legges til grunn i saken om løsningsrett og takst. Videre fant lagmannsretten at sammenhengen mellom sakene tilsier at saken bør stanses i påvente av rettskraftig avgjørelse av spørsmålet om odlingsjord.
Lagmannsrettens avgjørelse om stansning bygger på tvistemålsloven §107 første ledd. Etter denne bestemmelse kan retten når utfallet av en sak avhenger av et rettsforhold som foreligger til avgjørelse i et annet søksmål, stanse behandlingen av saken inntil avgjørelsen er truffet.
Etter lagmannsrettens kjennelse skal saken vedrørende odelsloven §6 avgjøres først. Odelsloven §6 fastsetter at når det kan være tvil om en eiendom er odlingsjord, kan den som har rettslig interesse i det, få avgjort spørsmålet etter reglene om odelsskjønn. Den Norske Bank ASA, som hevder at gnr. 107 bnr. 1og bnr. 10 i Askvoll kommune ikke er odlingsjord, krevde skjønn for å få avgjort spørsmålet. Det ble vist til at banken ville bli påført et vesentlig tap dersom eiendommene kan løses samlet til odelstakst, jf. odelsloven §71 annet ledd 1. punktum, og at banken derfor har rettslig interesse i å få spørsmålet avgjort. Etter §71 annet ledd 1. punktum faller heftelser som etter sin prioritet ikke blir dekket av takstsummen, bort når odelsløsning er gjennomført. Husbanken erklærte hjelpeintervensjon. De saksøkte - Astrid Merkesvik og Else Raum - bestred ikke at banken har rettslig interesse i å få spørsmålet avgjort. Lagmannsretten har i kjennelsen om stansning også lagt til grunn at Den Norske Bank ASA har rettslig interesse i skjønn etter §6. Utvalget er enig i det. Herredsretten kom til at gnr. 107 bnr. 1 og 10 er odlingsjord. Banken har brakt avgjørelsen inn for lagmannsretten.
Den saken som etter lagmannsrettens kjennelse skal stanses, startet ved at Else Raum reiste odelsløsningssak mot sin mor Astrid Merkesvik. Astrid Merkesvik har ikke bestridt at vilkårene for odelsløsning er til stede, og herredsretten avhjemlet odelstakst. Saken er brakt inn for lagmannsretten av Den norske Bank ASA og Den Norske Stats Husbank.
Dersom saksøkte i en løsningssak bestrider at saksøkeren har løsningsrett, eventuelt hevder at løsning bør nektes etter odelsloven §21, kan spørsmålet tas opp til særskilt behandling og avgjørelse etter odelsloven §64. Ellers behandles saken etter §65 i loven. På dette stadium har panthavere ikke uten videre partsstilling, jf. Falkanger, Odelsretten og åsetesretten, side 217. Når man kommer til odelstaksten, er imidlertid situasjonen en annen. I odelsloven §66 første ledd er fastsatt at for selve odelstaksten gjelder reglene i skjønnsloven kapittel 1, så langt ikke annet følger av bestemmelsene i odelsloven. Etter annet ledd skal blant annet innehaver av retter som man må regne med at kan komme til å falle bort, jf. §71 annet ledd, varsles om taksten og gis samme partsstilling som eieren. I medhold av denne bestemmelsen er bankene gitt partsstilling ved odelstaksten. Etter utvalgets syn følger det av odelslovens bestemmelser sett i sammenheng at panthaver som gis partsstilling etter §66 annet ledd, må kunne gjøre gjeldende innsigelse grunnet på at eiendommen ikke er odlingsjord. En slik innsigelse må kunne reises i forbindelse med spørsmålet om fremme av odelstaksten. At panthavere ikke vil ha partsstilling ved behandlingen av løsningsrettslige spørsmål i sin alminnelighet, kan etter utvalgets syn ikke være til hinder for dette.
Et odelsskjønn etter odelsloven §6 har virkning som en fastsettelsesdom med sikte på situasjonen ved tidspunktet for skjønnet, jf. Rygg og Skarpnes, Odelsloven med kommentarer, 3. utgave, side 32. Utvalget er enig med lagmannsretten i at avgjørelsen etter odelsloven §6 prejudisielt må legges til grunn i saken om odelsløsning og odelstakst, hvor panthaver gjør gjeldende innsigelse grunnet på at eiendommene ikke er odlingsjord.
Vilkårene for stansning foreligger således, og lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålsmotpartene har krevd saksomkostninger med 4 500 kroner. Kravet tas til følge, jf. tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G :
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Astrid Merkesvik og Else Raum en for begge og begge for en til Den norske Bank ASA og Den Norske Stats Husbank i fellesskap 4.500 - firetusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.